Tid for øving

halde fram (nynorsk):

fortsette (bokmål)

OPPGÅVER Tid for øving

For å kunne skrive gode tekstar på nynorsk, er du nøydd til å øve deg på å skrive. Om du er usikker på nokre av reglane for bøying, kan du sjå i minigrammatikken på side 135–146.

19 a Les starten på denne dagsplanen: Eg vaknar klokka halv sju. Eg dusjar og steller meg. Eg kler på meg. Eg koker havregraut til frukost og lagar matpakke og pratar med dei andre i familien. Eg syklar til skulen og kjem inn porten idet det ringer inn. I norsktimen les vi boka Tante Ulrikkes vei, som handlar om to ungdommar som bur i Oslo. b Hald fram med denne dagsplanen eller lag din eigen frå byrjinga av. 20 Det er laurdag morgon. Far din har bede

deg ordne i huset. Han vil at du skal skrive ein rapport om kva du har gjort, og rapporten skal vere på nynorsk. Han seier du får tusen kroner for kvart verb som er riktig bøyd. Skriv rapporten. Du kan få bruk for mellom anna desse verba: rydde, vaske, tømme, feie, støvsuge, polere, pusse, kaste, reinske (sluket for håravfall), hengje opp (klede til tørk), stryke (klede), brette (tøy), leggje (klede i skap), mate (katta), lufte (hunden), skrive (handleliste). Er du usikker på kva verba heiter i fortid, så slå opp i Nynorskordboka på nett.Vurderingseksemplar

21 Les teksten og gjer oppgåvene under.

Å vere flink handlar ikkje berre om å ha seksarar på vitnemålet Pizza

Media har i den siste tida vore opphengd i vitnemåla til flinke elevar. I alle artiklane eg har lese, har det vore éin fellesnemnar.

Elevane som blir trekte fram i lyset, har berre seksarar på vitnemålet. Dette bidreg til enda meir press. All respekt til dei utruleg få som får det til, men vi må ikkje gløyme alle andre som også har lagt ned ein innsats i skulearbeidet sitt. Vi kan ikkje gløyme alle elevane som har gråte og kjempa for å nå målet om ein firar på matteprøven. For dei aller fleste har det vore ein kamp for å nå den trearen eller femmaren. Ved berre å vise fram dei som har fått full pott med seksarar på vitnemålet, gløymer vi alle dei andre flinke elevane der ute. Definisjonen min på å vere flink er å gjere sit beste. Eg likar å sjå på meg sjølv som ei som var flink på skulen. Eg hadde i det heile ikkje den raden av seksarar på vitnemålet, men eg var nøgd med resultatet. Eg meinte at karakterane mine var ei privatsak, og det meiner eg enno. Det er på tide at media tek ansvar og sluttar å auke prestasjonspresset. Benedicte M. Finneide, Aftenposten 23. juni 2020. Innlegget er opphaveleg skrive på bokmål. a Samarbeid med ein læringspartner og set om teksten til bokmål. b Tenkjer du òg at det kan bli for mykje fokus på gode karakterar? Skriv din eigen kommentar til innlegget.

22 Set om tekstane under til nynorsk: Mye tyder på at ordet pizza har felles opphav med de norske ordene å bite, en bit og også med ord i andre germanske språk, som engelsk to bite, a bit, og også tysk zu beissen, ein Bissen. I det første århundret e.Kr. var Italia dominert av de germansktalende folkeslagene gotere og langobarder. Det er mulig ordet pizza kommer fra langobardisk og har samme rot som gammelhøytysk bizzo eller pizzo. Den opprinnelige betydningen av bizzo var «munnfull», senere ble det en betegnelse for «et stykke brød». Derfra var det ikke langt til dagens runde, flate brødleiv. Uri, Husby, Tonne, Vestad, Snakk om språk!, 2008 Bruk dialekt Kan nynorsken ha gjort Norge til et meir dialekttolerant land? Vi er internasjonalt i særklasse på grunn av våre to skriftspråk. Men selv om den offentlige toleransen relativt sett er stor, og selv om man her til lands snakker dialekt på tv og radio utan å skamme seg over det, finnes det likevel de som legger av seg dialekten sin når de flytter til større, urbane sentra. I en mer privat sammenheng er det heller ikke alltid at en føler seg bekvem med å flagge dialekten, selv om vi har kommet oss siden den gang nordlendinger Vurderingseksemplar ikke var ønsket som hybelsøkere i Osloområdet. Dialekten du velger, er selvsagt opp til deg selv – hver og en må få velge den varianten de føler de kommuniserer best på. Og besitter ikke de som sjonglerer mellom flere dialekter egentlig en rikdom innfødte hovedstadsborgere bare kan drømme om?

Anders Fløgstad og Guro Vaa, Norsk er lite språk som er i ferd med å dø ut, 2010