Mannen som elsket Yngve Tore Renberg
FØR DU LESER Hvordan føles det å være forelsket? Skriv ned positive og negative sider ved forelskelse, og
Vu
rd e
rin
gs
ek
se
m pl
ar
diskuter i klassen.
Yngve smilte. «Å ja, hva da?» «Nei, det er et ... jah, rockeband, eller, ja. Vi heter ... eh, Mathias Rust Band.» «Hæ?» «Mathias Rust Band,» sa jeg. «Ja, det er ...» Yngve avbrøt meg. «Skal dere spille inn plate, da?» «Nei, eller jo, kanskje en gang –» «Har dere hatt konsert?» «Nei, ikke ennå,» sa jeg «men snart, kanskje.» «Da kan jeg jo komme og se på,» sa Yngve og smilte. «Det hadde vært kjekt. Dere er sikkert kjempebra.» «Nei,» sa jeg, «det er bare tull.» Jeg hadde sittet lenge og sett på en plakat som hang over senga til Yngve. Jeg satt ved siden av skrivepulten hans. Han halvt lå, halvt satt i senga, med de lange fingrene på høyrehånda støttet opp under haken, hele tiden med dette Yngvesmilet om munnen. Jeg var lykkelig. «Hva er det der?» spurte jeg og pekte. Yngve strakte hals og så over senga. «Kheopspyramiden,» sa han. «Hm,» sa jeg, «Kheopspyramiden.» «Ja.» «Hvorfor ... jeg mener, hva er det med den?» spurte jeg. Yngve trakk på skuldrene. «Det er bare ... jeg vet ikke, bare ... at jeg liker den. Jeg liker pyramider,» sa han, og jeg kunne se at han var ørlite pinlig berørt over at jeg hadde pekt ut hans litt barnslige, svakt nerdete interesse. Alle har jo sånne ting, spesielt gutter, denne ene, litt teite tingen de er interessert i, som de har vært uforståelig opptatt av siden tidlig i barndommen. Biler, fluefiske, andre verdenskrig. Eller pyramider. Jeg forsøkte å få ham til å kjenne seg trygg. «Den er flott,» sa jeg. Yngve lyste opp. «Ja. Er den ikke?» Så fortalte han om Kheopspyramiden. Han satte seg brått opp i senga, og begynte å fortelle. Han trakk ut noen bøker om pyramider fra en liten bokhylle, ba meg komme bort og se, bladde opp i boka, pekte og fortalte.
3 3 6 Tek s t s a ml i n g
