LÆR OM
Vi tar et møte om det! Å Må man hyle seg hes
gs
rin
Vu
rd e
kompromiss: stridende parter kommer til enighet ved innrømmelser fra begge parter, ofte på bekostning av interesser og prinsipper
ek
se
m pl
ar
for å bli lyttet til?
På skolen har du deltatt i klassemøter, hatt elevsamtaler og utviklingssamtaler. Kanskje du har representert klassen på elevrådsmøter? I yrkeslivet er det gjerne flere ulike møter, og disse møtene kan ha et mer alvorlig og formelt preg enn det du er vant med fra skolen. Et møte i fagforeninga er for eksempel frivilling, men det er forventet og en del av jobben å delta på andre møter, som personalmøter, teammøter, samarbeidsmøter og i medarbeidersamtaler. Heller ikke i privatlivet er det lett å slippe unna møtevirksomhet. Borettslagets generalforsamling gjør vedtak som angår deg, idrettslaget ditt arrangerer medlemsmøte, og jammen er det ikke tid for årsmøte i korpset også. Noen av de formelle møtene kan ha preg av forhandlinger. Motpartene har ulike forventninger og krav, men målet er å komme fram til en felles løsning. Noen ganger blir man ikke enige, og ikke sjelden ender diskusjoner opp med mellomløsninger, såkalte kompromiss. Det er løsninger som begge parter til en viss grad kan leve med. Partene kan velge å være løsningsorienterte og justere sine egne krav. Tenk på en diskusjon du har med dine foresatte om når du seinest skal være hjemme fra bursdagsfesten. Selv om dere i utgangspunktet kan være ganske uenige om når du skal være hjemme, blir dere vel til slutt enige om et tidspunkt alle kan leve med?
Hva bør du tenke på før en diskusjon? • Vis respekt for andre synspunkter. • Ikke avbryt, men la den andre prate seg ferdig. • Lytt til hva den andre sier. • Opptre selvsikkert uten å fornærme den andre. • Vis empati. Forsøk å forstå hva den andre føler og tenker. • Vær ydmyk. Sitter du med sannheten? Kan den andre ha noe rett i sine synspunkter? 1 Kommuniser muntlig
25
