m pl
ar
LÆR OM
ek
rin
gs
Ingen filmer er nøytrale eller objektive framstillinger av virkeligheten. Selv i et kort nyhetsinnslag har regissøren gjort en del valg som påvirker hva vi får se, og hva vi ikke får se. Det er altså ikke sånn at en underholdningsfilm nødvendigvis er usann, mens en dokumentarfilm nødvendigvis er sann og objektiv. Vi blir i begge tilfeller presentert for en virkelighet sett gjennom noens kamera. Til ungdommen er en observerende dokumentarfilm der filmskaperen trekker seg tilbake og «skjuler sine spor». Med dette menes ikke noe negativt, men at regissøren framstår som en usynlig forteller som tilsynelatende bare lar kameraet registrere og observere det som skjer. Men det er regissøren som har tenkt ut at filmen skal handle om fire politisk engasjerte ungdommer og opptrappingen til skolevalgene høsten 2011. Når terrorangrepene rammer Norge 22. juli, blir de fire ungdommene berørt på ulike måter. Det er også regissøren som har valgt ut de fire ungdommene som er i fokus, og som har laget spørsmålene til intervjuene. Men i filmen er regissøren og spørsmålene hennes klippet vekk, slik at vi bare får se svarene ungdommene gir. Hvis regissøren hadde stilt andre spørsmål, ville man kanskje fått helt andre svar? Når utallige timers filmopptak blir klippet ned til 118 minutter, er det også mye som ikke vises.
Vu
MENS DU LESER
Film og virkelighet
rd e
politikere fra dokumentarfilmen Til ungdommen Fra venstre: Henrik Wangberg (FpU), Johanne Butenschøn Lindheim (AUF), Sana El Morabit (SU) og Haakon Veum (Unge Høyre). Helt til høyre står regissør Kari Anne Moe.
se
Á De fire ungdoms-
Har du noen gang sett en film som
endret deg, eller synet ditt på en sak?
8 Se film
197
