FORDYP DEG
Språk er makt
pl
ar
Det har alltid vært sånn at de som behersker språket og er god til å uttrykke seg, har mer makt enn de som ikke behersker språket like godt. De gamle grekerne hadde egne skoler for talekunst, for de visste at veltalenhet ville gi dem muligheter andre ikke ville få. De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt norske elevers skrive- og leseferdigheter, nettopp fordi vi vet at denne kompetansen vil være viktig i framtiden. Det å kunne skrive og formulere seg godt, beherske flere fremmedspråk og generelt ha gode kommunikative ferdigheter vil gi store fordeler og muligheter. Både politikere og reklamefolk er svært bevisste på at språk er makt. Politikere har ofte egne taleskrivere og rådgivere som hjelper dem med å ordlegge seg på en hensiktsmessig måte. Mange politikere er for eksempel spesialister på vage og unnvikende svar, og det er sjelden de svarer med et enkelt ja eller nei. Opplever de spørsmålet som ubehagelig, kan de for eksempel unngå å svare presist ved å omformulere spørsmålet som ble stilt. På samme måte er språk, ordvalg og uttrykksmåter nøye planlagt i en reklamekampanje. Det handler om å treffe med et budskap, og derfor er folk i disse bransjene dyktige retorikere. At språk er makt, har vært spesielt synlig i kvinnebevegelsens arbeid med å gjøre språket vårt mer kjønnsnøytralt. Språk formidler også verdier og følelser. Hvis vi bruker et språk preget av et gammeldags kvinnesyn, snakker vi også nedsettende om kvinnelig identitet. I dag har vi en bevisst språkpolitikk som har som mål å skape et kjønnsnøytralt språk, blant annet ved å bytte ut yrkestitler som er preget av fortidens syn på hva som er maskuline og feminine yrker. Helsesøster er for eksempel byttet ut med helsesykepleier og riksmeglingsmann med riksmegler. Til tross for at mye har endret seg til det bedre, er det fortsatt mange jenter som blir utsatt for kjønnsdiskriminerende språkbruk. Mange opplever å bli omtalt med ord som er direkte nedsettende eller har negative undertoner. Ikke minst er dette vanlig i sammenheng med banning. Også når vi oppfordrer eller gir ros og ris, har vi en tendens til å bruke betegnelser knyttet til kjønn. «Du løper som ei kjerring», «Du sutrer som en jentunge», «Oppfør deg som et mannfolk» eller «Dette er skikkelig mannfolkarbeid». Som eksemplene viser, skaper kvinnelige egenskaper
Vu
rd
er
in
gs ek
se m
Á Sametinget ble opprettet i 1989 og er et demokratisk instrument for selvbestemmelse og utvikling av tjenester og tilbud til den samiske befolkningen.
262 S p rå k o g ku l t u r
