Roller og maktposisjoner

ikke er det. Måten vi ser verden på, er preget av den kulturen, tradisjonen og sosiale klassen vi er vokst opp i. Ofte forstår vi verden slik vi ønsker den skal være, men ikke slik den virkelig er. Derfor kan våre møter med andre mennesker være preget av fordommer. Det er viktig at vi forsøker å forstå hvordan og hvorfor andre tenker som de gjør. I en diskusjon om en borgerkrig i et annet land vil kanskje noen kalle opprørerne for frihetskjempere, mens andre vil kalle dem terrorister. Hvem har rett? Noen tenker på Norge som et kulturfellesskap med felles ideer, verdier, holdninger, regler, vaner og tradisjoner. Så enkelt er det ikke. Norge er snarere et kulturfellesskap som preges av et mangfold av verdier, tradisjoner, vaner og holdninger. I en verden som stadig knyttes tettere sammen, blant annet gjennom sosiale medier, styrkes dette mangfoldet av at ulike kulturer og tradisjoner møtes. Det er viktig å respektere ulikheter, og i diskusjoner må vi forsøke å forstå de andres synspunkter. Roller og maktposisjoner Kan alle delta i samfunnsdebatten, eller er det bare politikere, influensere, rikssynsere, forskere eller andre maktpersoner som har rett og mulighet til å uttale seg? I utgangspunktet kan selvsagt alle delta i samfunnsdebatten, men i virkeligheten er det likevel ikke sånn. Mange samfunnsgrupper opplever å ikke bli lyttet til. Den kanskje viktigste grunnen til det er at enkelte gjennom sine maktposisjoner har større påvirkningskraft og bedre muligheter til å delta i den offentlige debatten enn andre grupper. For eksempel har menn gjennom historien fått større gjennomslag for sine meninger enn kvinner. Samene har hatt mindre å si om utviklingen av egen kultur enn det norske storsamfunnet. Folk Vurderingseksemplar med høyere utdanning blir tradisjonelt lyttet mer til enn folk med lav eller ingen utdanning. Det er viktig at vi ikke bare overlater samfunnsdebatten til fagfolk og myndighetspersoner. Derfor er det viktig at vi alle engasjerer oss, deler meningene våre, tar opp saker til diskusjon og legger til rette for en levende samfunnsdebatt.Din stemme er like viktig som alle andres, selv om du verken er fag- eller myndighetsperson. Du skal kanskje ikke stå på talerstolen på Stortinget eller delta i en debatt på tv, men du deltar i din egen hverdag og har meninger om samfunnet fra ditt eget ståsted. Vi skal alltid være nysgjerrige og lytte til hvordan andre opplever verden, men det er vel så viktig at du får fram din virkelighet og hva DU er opptatt av.

10 a Enig eller uenig. Rydd plass i klasserommet og markerer en enig/ uenig-akse fra den ene veggen til den andre. Streken merkes med en skala fra null til ti, der null og ti representerer hvert sitt ytterpunkt. b Læreren presenterer en påstand. Plasser deg i enig/uenig-aksen som samsvarer med det du mener. Et godt tips kan være å varme opp med ufarlige påstander av typen «Sommer er bedre enn vinter» eller «Sushi er bedre enn taco». c Begrunnelser og diskusjon. Hvorfor har du plassert deg der du står? Etter at alle som ønsker det, har fått sagt sitt, kan alle endre plassering hvis de har endret mening. d Læreren presenterer en ny påstand, og prosessen gjentas. e Oppsummerende samtale i hel klasse i etterkant av øvelsen. Hvordan skiller denne diskusjonsformen seg fra det å skrive personlige diskusjonsinnlegg? Påvirket det standpunktet ditt at alle kunne se hvor du sto? Hvorfor tror du det kan være vanskelig å være i mindretall i en diskusjon? 11 a Sett dere sammen i grupper på fem. Hver gruppe får utdelt fem post-it-lapper. Bli enige om fem handlinger og skriv disse ned på hver sin lapp. For eksempel: «overse meg», «støtt meg», osv.

Bytt deretter lappene med en annen gruppe. Skriftsiden MÅ vende ned. b Alle på gruppa trekker hver sin lapp og fester denne i panna. Ingen må avsløre hva som står på lappene. Fra nå skal dere behandle de andre gruppemedlemmene ut fra det som står på lappen i panna deres. c Læreren presenterer en sak til diskusjon. Innledningsvis skal alle på gruppa få en innledende replikk der de helt kort presenterer sitt syn i saken. Deretter er diskusjonen fri. Husk å be om ordet. Diskuter i noen minutter. Får du en mistanke om hva som står på din egen lapp, skal du vente til oppsummeringen med å avsløre det. d Når diskusjonen er ferdig, skal dere oppsummere. Én og én sier hva dere tror står på deres egne lapper. Si også noe om hvordan dere opplevde å bli behandlet under diskusjonen. e Gjenta øvelsen en gang til, men bytt først lapper med en annen gruppe. f Oppsummerende samtale i hel klasse i etterkant av øvelsen. Hvordan opplevde du at resten av gruppa samlet snakket til deg og behandlet deg på samme måte? Vurderingseksemplar Hvordan føltes det å ikke ha kontroll på egen rolle? Hva kan dere lære av denne øvelsen?

11 tips når du diskuterer Skaff deg kunnskap om emnet og planlegg diskusjonen. Finn din egen debattstil. Vis respekt for andres meninger. Vær en aktiv lytter. Ikke avbryt, men la den andre snakke seg ferdig. Begrunn og underbygg påstander og meninger. Diskuter sak, ikke person.Vurderingseksemplar Diskuter på en saklig måte. Unngå hersketeknikker. Opptre trygg og selvsikker. Vær ydmyk.

12 a Kjør tv-debatt: Gå sammen i grupper på seks. Finn en politisk debatt på nett og se denne sammen. Legg merke til hvordan partene diskuterer, hvordan de argumenterer, i hvilken grad de følger spillereglene for en debatt, og hvordan ordstyrer leder debatten. b Gruppa finner deretter et tema dere kan diskutere. Bruk 15 minutter på å finne aktuelt stoff om temaet på nettet – for eksempel nettaviser, nettsteder og tv-innslag. Del gruppa i ulike roller. En skal være ordstyrer, en skal føre kameraet, fire skal delta i debatten – to skal være mot, to skal være for. Bruk det felles kildematerialet dere har funnet, og øv dere på rollene deres, én og én. Kjør en kort «prøvesending» før opptak for å finne formen på debatten. Kjør debatt og vis for klassen etterpå.

Husk reglene for debatt:

Hva har du lært? 1 Skriv fem nøkkelsetninger om det du har lært i dette kapitlet. 2 Skriv fem gode råd om diskusjonsteknikk til en 7.-klassing som skal delta i en klassediskusjon. Hvordan har du lært det? Ordstyrer ønsker velkommen og presenterer temaet som skal diskuteres. Ordstyrer leder debatten. Noter hvem som ber om ordet, og begrens taletiden. De som diskuterer, kan be om innlegg eller replikk. Innlegg: Presentasjon av en mening, et synspunkt, et argument. Replikk: Kort kommentar til siste innlegg. Vi ber om replikk ved å rekke opp hånda og vise V-tegn. Ordstyrer avslutter med en kort oppsummering av hva partene har kommet fram til. Vurderingseksemplar Skriv et kort refleksjonsnotat om hvilke læringsstrategier du tok i bruk da du arbeidet med kapitlet. Når lærer du best? På hvilken måte jobber du da?

Hvorfor skal du kunne dette?

Skriv ned tre punkter om hvorfor det å kunne diskutere og stå opp for egne meninger er viktig. Du kan for eksempel begynne på denne måten: God diskusjonsteknikk vil hjelpe meg med ...

Språket vårt

Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

5Bruk språket

Vurderingseksemplar

1 Jobb sammen i grupper. a Lag en liste over alt konkret som finnes på bildet til venstre. (konkrete substantiver) b Lag en liste over beskrivelser av substantivene dere fant i bildet. (adjektiver) c Hva slags følelser, lyder og lukter finnes i bildet, tror dere? (abstrakte substantiver) d Hva skjer i dette bildet? (verb) e Hva kan de ulike tingene brukes til? Lag en liste. (verb) f Hvilke lister ble lengst? 2 a Jobb alene: Zoom inn på ett område i bildet og skriv en kort fortelling om det som skjer i området. b Les opp fortellingene for hverandre i grupper. c Jobb videre i grupper. Plukk fra hverandre tekstene og sorter dem i ordklasser. Hvilke ordklasser var det flest av? Sammenlikn resultatet med det de andre gruppene fant ut. Læringsmål I dette kapitlet lærer du å • beskrive hvilken funksjon de ulike ordklassene har i språket, og hvilke kjennetegn de har • bruke grammatiske begreper til å beskrive språket i egne og andres tekster • bruke kunnskap om språket som system til å forme egne tekster • beherske nyttige skriveregler Vurderingseksemplar