Valg av tekstbindere

TEKSTBINDING

1 Forbindelser mellom enkeltord eller grupper av ord som befinner seg i hver sin setning.

Eksempel: Det var en gang en konge. Kongen hadde tre døtre.

Visse ord må gjentas helt eller delvis for å vise hva teksten handler om (en konge – kongen). 2 Forbindelser mellom hele setninger. Eksempel: Sara tar bussen til sentrum. Det gjør hun hver dag. Erstatningsord brukes når vi vet hva vi snakker om (det, den, de, dette, denne, da, der). 3 Bindeord knytter setninger sammen på ulike måter (og, fordi, mens, som, allikevel, til tross for).

Valg av tekstbindere Vi bruker ulike bindeord (konjunksjoner og subjunksjoner) og adverb etter hva vi vil uttrykke. Tillegg og rekkefølge Vil vi legge til noe i teksten, kan vi bruke og, både – og, pluss, samt, dessuten, i tillegg, for det første – for det andre. Slike uttrykk passer i artikler, innlegg eller foredrag der vi bygger opp argumentasjon: Sykkelstier er en fin ting! For det første fører det til at mange lar bilen stå og heller tar sykkelen fatt. I tillegg trenger de som fortsatt kjører, ikke lenger å irritere seg over syklister i veibanen. De som velger sykkelen, får dessuten bedre helse, noe som gjør at staten bruker færre helsekroner. Vurderingseksemplar

Vil vi uttrykke motsetning, kan vi bruke men, selv om, likevel, til tross for, på den ene siden – på den andre siden. Slike uttrykk passer blant annet i saktekster der vi vil vise at en sak har flere sider:

Selv om Norge har tapt alle VM-kvalifiseringskampene hittil, er det likevel noen som mener vi kommer til VM.

Tidsforhold

Vil vi uttrykke tidsforhold, kan vi blant annet bruke så, deretter, etterpå, da, like etter, etter at, før, nå, i løpet av, tidligere, med ett, plutselig, idet, endelig, i samme øyeblikk, mens. Slike uttrykk passer blant annet i fortellinger der det refereres handling: Først hørte de en merkelig skrapelyd på hytteveggen. Deretter gikk det noen slepende skritt langs veggen og mot døren. Like etter tok noen i dørhåndtaket ... Årsak – virking Vil vi uttrykke årsak og virkning, kan vi blant annet bruke derfor, siden, fordi, når, på grunn av (at), grunnen til, nemlig, slik at, hvis, dersom, medføre, føre til. Slike uttrykk passer blant annet i saktekster der vi skal forklare sammenhenger: Når det er slik at ingen bryr seg om hva de spiser, fører det til helseproblemer. Grunnen til at mange blir syke, er nemlig dårlig kosthold. Tillegg og rekkefølge og, både – og, pluss, samt, dessuten, i tillegg, for det første – for det andre

Sjampoen er bra for både håret og Vurderingseksemplar hodebunnen. I tillegg er det den billigste sjampoen på markedet.

Motsetning

men, selv om, likevel, til tross for, på den ene siden – på den andre siden På den ene siden er det positivt med sport, men på den andre siden kan det føre til prestasjonsangst blant ungdom.

Tidsforhold

så, deretter, etterpå, da, like etter, etter at, før, nå, i løpet av, tidligere, med ett, plutselig, idet, endelig, i samme øyeblikk, mens Årsak – virkning derfor, siden, fordi, når, på grunn av (at), grunnen til, nemlig, slik at, hvis, dersom, medføre, føre til Per var på kino, men i løpet av filmen fikk han vondt i magen.

Det er vanskelig å sykle om vinteren fordi det er så mye snø i veibanen. Det medfører nedsatt framkommelighet.

19 Beskriv situasjonen på hjemstedet ditt for ulike trafikanter: gående, syklister, reisende med kollektivtransport og bilister. Bytt tekst med en annen elev og vurder hvordan teksten er satt sammen. Hvilke tekstbindere har dere valgt? 20 Finnes det trafikkproblemer eller uløste oppgaver som kommunepolitikerne bør ta tak i?

Skriv et avisinnlegg der du tar opp trafikksituasjonen på hjemstedet ditt og argumenterer for hvordan forholdene kan forbedres.

Bytt tekst med en annen elev og studer hvordan argumentene er bundet sammen i de to tekstene.

Hva har du lært? Lag et tankekart over alt du har lært i dette kapitlet. Hvordan har du lært det? Hvilke metoder har du brukt for å lære å analysere setninger? Skriv ned fem gode råd til en åttendeklassing som skal begynne å lære et fremmedspråk. Hvorfor skal du kunne dette? Snakk sammen i klassen. Hvorfor er det lurt å kunne analysere setninger, sette komma på rett sted og skrive tekster med god sammenheng? Vurderingseksemplar

7Bruk nynorsk

Vurderingseksemplar

En steinrik hotelleier bodde i en villa på Rosenholm, ikke langt fra sjøen. Hotelleieren var gammel og grinete, mens hans kone Rita var ung og livsglad. Det var ingen hemmelighet at hun hadde en ekstra god venn, den unge læreren Omar Hansen. En dag ble hotelleieren funnet myrdet i villaen, mens Rita og Omar Hansen var forsvunnet. Lensmannen, som var blitt tilkalt, fant tydelige fotspor etter dem fra villaen og ned til strandbredden. Ingen spor førte tilbake til villaen. På sjøen like utenfor fløt to gjenstander, som ble fisket opp. Det viste seg å være en lue som tilhørte ingeniøren, og et skjerf som tilhørte Rita. På grunnlag av dette antok lensmannen at det dreide seg om selvmord. Men for sikkerhets skyld tilkalte han en Kripos-etterforsker fra Oslo. Etterforskeren var uenig med lensmannen. Han mente at Rita og vennen hennes var i live, og at de enten holdt seg skjult et eller annet sted, eller var flyktet til utlandet. Etterforskeren påpekte at det var to eiendommelige omstendigheter ved fotsporene: For det første hadde læreren tatt kortere skritt enn hotelleierens kone. For det annet var avtrykkene av lærerens tå kraftigere enn av hælen. Hvilke slutninger trakk han av dette? O P P G Å V E R

Ein steinrik hotelleigar budde i ein villa på Rosenholm, ikkje langt frå sjøen. Hotelleigaren var gamal og grinete, medan kona hans Rita var ung og livsglad. Det var ingen løyndom at ho hadde ein ekstra god ven, den unge læraren Omar Hansen. Ein dag blei hotelleigaren funnen myrda i villaen, medan Rita og Omar Hansen var forsvunne. Lensmannen, som var blitt tilkalla, fann tydelege fotspor etter dei frå villaen og ned til strandbreidda. Ingen spor førde attende til villaen. På sjøen like utanfor flaut to gjenstandar, som blei fiska opp. Det synte seg å vere ei lue som var læraren si, og eit skjerf som var Rita sitt. På grunnlag av dette meinte lensmannen at det dreidde seg om sjølvmord. Men for å være på den sikre sida tilkalla han ein Kripos-etterforskar frå Oslo. Etterforskaren var ueinig med lensmannen. Han meinte at Rita og venen hennar var i live, og at dei anten heldt seg i skjul ein eller annan stad, eller var flykta til utlandet. Etterforskaren peikte på at det var to merkelege tilhøve ved fotspora: For det fyrste hadde læraren tatt kortare skritt enn kona til hotelleigaren. For det andre var avtrykka frå tåa til læraren kraftigare enn av hælen. Kva for slutningar trekte han av dette? Vurderingseksemplar 1 Les dei to versjonane av kriminalgåta. 2 Før du les løysinga på gåta, må du gjere eit språkleg detektivarbeid: a Finn tre døme på at nynorsk innimellom bruker heilt andre ord enn bokmål. b Finn døme på at nynorsk nyttar andre formuleringar (måtar å seie ting på) enn bokmål. c Finst det ord i nynorskteksten som ligg nærare dialekta di enn dei tilsvarande i bokmålsteksten? Løysing: Sjå side 142

3 Omset løysinga til nynorsk. Bruk det du hugsar frå 8. trinn om bøying av substantiv, verb og adjektiv. Hugs å skrive om slik at vi ikkje får s-genitiv: «Lærerens støvler» blir «støvlane til læraren». vann heiter vatn eget skjerf heiter eige skjerf man heiter ein ellers heiter elles dyp heiter djup forlot heiter forlét hoved heiter hovud vei heiter veg ble tatt heiter blei tekne Læringsmål I dette kapittelet lærer du å • bøye substantiv, adjektiv, verb og pronomen og kjenne til dei viktigaste unntaka frå hovudreglane • bruke grunnleggjande grammatiske omgrep til å peike på likskapar og skilnader mellom bokmål og nynorsk • bruke kunnskapen din til å setje om setningar og tekstar frå nynorsk til bokmål og andre vegen • skrive korte tekstar på nynorsk Vurderingseksemplar

O P P G Å V E R

Kveldssong for deg og meg

Grisen står og hyler i den stille kveld. (Han skal ikkje slaktast men hyler likevel.)

Fir’og tjue kråker sit på ein madrass. Endå ei vil sitje men det er ikkje plass.

Månen står og lyser, rund og feit og kvit. Reven kjem frå skogen og luskar hit og dit. Fiskane i havet søv og drøymer søtt. Nøkken nedi tjernet har eg aldri møtt.

Mor og far har lagt seg. Eg er vaken, eg. No klatrar eg ut glaset, så spring eg bort til deg.

Mens grisen står og hyler og månen lyser kvit, sit du og eg på taket og ler og pratar skit.

Ragnar Hovland, frå Elefantmusikken, 1985 4 Skriv ned alle substantiva du finn i denne songteksten. Korleis ville du ha sagt desse orda på dialekta di? Diskuter med dei andre i klassen. 5 a Kven er «eg» i dette diktet, trur du? Kven er «du»? Kva tid på døgnet er det? Korleis er stemninga i diktet? Kva handlar dette diktet om, tykkjer du? b Skriv eit lite dikt om alt det rare som går gjennom hovudet ditt rett før du skal til å sovne, der verkelege, konkrete ting blandar seg med draum. Diktet skal ha fire verselinjer per strofe og rime på Vurderingseksemplar same måte som «Kveldssong for deg og meg», det vil seie 2. og 4. linje. c Les dikta høgt for kvarandre. Les dei som om de sit saman om kvelden rundt eit leirbål og fortel kvarandre rare og fantastiske historier.