Litterær samtale

O P P G AV E R

Etter at du har jobbet på egen hånd med å forstå en skjønnlitterær tekst, er det fint å snakke med andre om teksten. Kanskje de har fått med seg noe du ikke forsto? I en litterær samtale skal alle få fortelle om sin opplevelse av en tekst. Det finnes flere mulige tolkninger av skjønnlitterære tekster. Derfor kan andre ha forstått teksten på en helt annen måte enn deg. Når dere snakker sammen om teksten, vil alle forstå mer av den. Den som stiller spørsmål i en litterær samtale, åpne spørsmål: Spørsmål må finne gode «åpne spørsmål». Men det viktigste er at alle tør å som ikke kan besvares med dele sin leseopplevelse med andre. Sitat fra teksten er viktig når ja eller nei. Spørsmålene begynner ofte med du skal argumentere for tolkningen din, og derfor er det fint å skrive sitatlogg mens du leser. Spørsmålstyper i litterær samtale Observere (se) Eksempel: Hvordan oppfører Bjart seg mot Munan? Reflektere (tenke) Eksempel: Hvorfor tror du Bjart er så opptatt av stjernene? Reagere Eksempel: Har du hørt om ungdom på din egen alder som må flykte alene for å berge livet? Eller om en ungdom som må ta ansvar for et barn fra en annen familie? spørreordene hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvilke(n) eller hvordan. 16 Les novellen «489 mil til Aleppo» i tekstsamlingen og forbered tre spørsmål til en litterær samtale. Gå sammen med tre andre elever, og snakk om teksten med utgangspunkt i spørsmålene dere har laget. Vurderingseksemplar 17 Nå har du lært mange strategier som du kan bruke når du leser skjønnlitterære tekster.

Hvilke strategier vil du velge hvis du skal lese a en roman som du skal gi et kapittelsammendrag av? b en novelle du skal tolke? c en roman der du skal skrive en personkarakteristikk? d et dikt der du skal forstå budskapet? 18 Les hele Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 av Torill Thorstad Hauger, og skriv sitatlogg med ett sitat fra hvert kapittel. 19 Lag en reklamefilm på tre til fem minutter for en roman du har lest og som du mener andre bør lese. Tenk over at filmen bør formidle den stemningen man kommer inn i når man leser teksten.

Når du leser en skjønnlitterær tekst, er det meningen at du skal komme inn i en ny verden. Det kan være en verden som likner veldig på din egen, eller en verden der det er helt andre regler. Skriv en liste med fem lure ting du har lært om i dette kapitlet, og som du vil gjøre neste gang du skal lese en skjønnlitterær tekst og fordype deg i en ny litterær verden.

Hvordan har du lært det?

I dette kapitlet er det tre eksempeltekster, som er skrevet av

Hemingway, Lillegraven og Thorstad Hauger. Hvilken av tekstene likte du best? Var det noen av tekstene som var vanskelig å forstå? Hva gjorde du for å prøve å forstå dem bedre? Diskuter med en medelev. Hvorfor skal du kunne dette? Skjønnlitterære forfattere prøver å se verden og menneskene fra nye sider. Når vi leser, kan vi leve oss inn i tankene til mennesker som lever og tenker på andre måter enn vi gjør selv. Når vi leser, møter våre tanker disse tankene, og vi kan se verden på en ny måte. Dette kan hjelpe oss til å forstå verden og andre mennesker bedre. Dessuten er det fint å bli underholdt av en god fortelling.Vurderingseksemplar

2Er det sant?

Vurderingseksemplar

O P P G AV E R

«Jeg så det på YouTube.» «De sa det på radioen.» «De sa det på Dagsrevyen.» «Jeg leste det på Twitter.» «Jeg leste det på nettet.» «Jeg så bildet av det på Instagram.» «Det var i et blogginnlegg.» «Jeg leste det i en nettavis.» «Jeg leste det på nrk.no» 1 Diskuter utsagnene ovenfor. Hvilke kilder er mest troverdige, mener du? Hvorfor? Still ett eller to oppfølgingsspørsmål til utsagnene. For eksempel «Hvem var forfatteren?» «Hvilken nettavis leste du det i?» Hvordan kan vi sjekke at det vi leser, er sant? Hvilke spørsmål er nyttige å stille til påstander vi leser eller hører? Diskuter i klassen. 2 Alle skriver tre spesielle ting de har opplevd, i tilfeldig rekkefølge, på en lapp. To er sanne, mens én er løgn eller overdrivelse. Velg gjerne noe som er litt vanskelig å tro på, for eksempel «Jeg har snakket med dronningen», «Jeg har hatt en giftig slange rundt halsen» eller «Jeg har sunget foran 100 mennesker». Krøll sammen lappene og legg dem i en haug. Hver elev trekker så én sammenkrøllet lapp og skal prøve å finne eieren til den. Gå rundt og intervju hverandre: «Har du hatt en slange rundt halsen?» osv. Når du har funnet eieren til en lapp, prøv å avsløre Vurderingseksemplar hvilken påstand som er sann, og hvilken som er løgn eller overdrivelse. Lot du deg lure? Hvor lett var det å vite hva som var sant, og hva som var løgn eller overdrivelse? Diskuter.

Læringsmål

I dette kapitlet lærer du å • lese med et kritisk blikk • lese med teksten • lese mot teksten