Språk er makt

Sametinget ble opprettet i 1989 og er et demokratisk instrument for selvbestemmelse og utvikling av tjenester og tilbud til den samiske befolkningen. Det har alltid vært sånn at de som behersker språket og er god til å uttrykke seg, har mer makt enn de som ikke behersker språket like godt. De gamle grekerne hadde egne skoler for talekunst, for de visste at veltalenhet ville gi dem muligheter andre ikke ville få. De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt norske elevers skrive- og leseferdigheter, nettopp fordi vi vet at denne kompetansen vil være viktig i framtiden. Det å kunne skrive og formulere seg godt, beherske flere fremmedspråk og generelt ha gode kommunikative ferdigheter vil gi store fordeler og muligheter. Både politikere og reklamefolk er svært bevisste på at språk er makt. Politikere har ofte egne taleskrivere og rådgivere som hjelper dem med å ordlegge seg på en hensiktsmessig måte. Mange politikere er for eksempel spesialister på vage og unnvikende svar, og det er sjelden de svarer med et enkelt ja eller nei. Opplever de spørsmålet som ubehagelig, kan de for eksempel unngå å svare presist ved å omformulere spørsmålet som ble stilt. På samme måte er språk, ordvalg og uttrykksmåter nøye planlagt i en reklamekampanje. Det handler om å treffe med et budskap, og derfor er folk i disse bransjene dyktige retorikere. At språk er makt, har vært spesielt synlig i kvinnebevegelsens arbeid med å gjøre språket vårt mer kjønnsnøytralt. Språk formidler også verdier og følelser. Hvis vi bruker et språk preget av et gammeldags kvinnesyn, snakker vi også nedsettende om kvinnelig identitet. I dag har vi en bevisst språkpolitikk som har som mål å skape et kjønnsnøytralt språk, blant annet ved å bytte Vurderingseksemplar ut yrkestitler som er preget av fortidens syn på hva som er maskuline og feminine yrker. Helsesøster er for eksempel byttet ut med helsesykepleier og riksmeglingsmann med riksmegler. Til tross for at mye har endret seg til det bedre, er det fortsatt mange jenter som blir utsatt for kjønnsdiskriminerende språkbruk. Mange opplever å bli omtalt med ord som er direkte nedsettende eller har negative undertoner. Ikke minst er dette vanlig i sammenheng med banning. Også når vi oppfordrer eller gir ros og ris, har vi en tendens til å bruke betegnelser knyttet til kjønn. «Du løper som ei kjerring», «Du sutrer som en jentunge»,

«Oppfør deg som et mannfolk» eller «Dette er skikkelig mannfolkarbeid». Som eksemplene viser, skaper kvinnelige egenskaper

O P P G AV E R

negative assosiasjoner, mens mannlige egenskaper skaper positive assosiasjoner. At språk er makt, blir spesielt synlig når vi ser på den historiske undertrykkingen av samisk språk og kultur i Norge.

Fra cirka 1850 og langt inn på 1900-tallet var det et politisk mål å fornorske samene. Samene skulle tvinges til å bli norske.

Samiske barn som begynte på internatskoler, ble fratatt sitt eget språk og sin egen kultur. På disse skolene skulle man snakke norsk og overta norsk tanke- og levesett. I dag er samer anerkjent som et urfolk bosatt i Norge, Sverige,

Finland og Russland. Det vil si at samene er et folk med rett til å bevare og utvikle egen kultur og eget samfunnsliv. Det norske

Sametinget ble opprettet i 1989. Det finnes i dag en egen samisk utdanningssektor, egne forlag som gir ut samisk litteratur, og en egen lærebokproduksjon. Dette har hatt stor betydning for å bevare og utvikle samisk identitet og kultur. I det følgende utdraget fra novellen «Skolegutt» av Laila Stien kan vi lese om den samiske gutten Mattis som strever med å lære seg norsk på internatskolen han går på. [...] Inni seg, der ingen kan høre, unntatt Gud, sier Mattis norske ord hele dagen. Om igjen og om igjen. Han lærer så mye nå. Lærer alle ord han trenger for å bli voksen og klare seg. Som læreren sier at de skal. Men far og mor er jo voksne. Han har aldri hørt at de har snakket norsk. Kanskje de ikke klarer seg? Mattis grubler på dette. Syns det er rart. Men læreren som har vært alle steder – han vet vel. Her på kirkestedet er det flere enn læreren som snakker norsk. De er Herrer de også. De bor i fine hus med masse bilder på veggen, har han hørt. De har lekerom og platespillere også. Norsk er nok best, men så fryktelig vanskelig. [...] Laila Stien, fra Nyveien, 1979 Vurderingseksemplar

21 a Skriv ned eksempler på språklige hersketeknikker som du selv har blitt utsatt for, eller som du har brukt selv. Del eksemplene med en medelev. b Diskuter med en medelev: Hvorfor er disse eksemplene hersketeknikker, og hva er grunnen til at vi tar dem i bruk? c Diskuter med en medelev: Kan man si at Mattis i utdraget fra «Skolegutt» blir utsatt for hersketeknikker? I så fall på hvilken måte, og fra hvem?