Etikk: Balanse mellom rett og galt

En typisk ungdomsroman handler om ungdommer som møter ulike utfordringer. Det kan være både realistiske og fantastiske utfordringer hovedpersonen må komme seg gjennom. Ser du dette? er en typisk realistisk ungdomsroman. Anna opplever noe dramatisk, men også noe mange kan kjenne seg igjen i. Hun Speilet fanger ble en opplever å bli utsatt for et overgrep, og at den som har gjort det, populær ungdomsbok ikke forstår, eller ikke tar på alvor det han har gjort mot henne. Ser du dette? er også en samtidsroman. Den kom ut i 2020 og handler blant annet om sosiale medier. Dette gjør at det er lettere for oss å identifisere oss med personene og handlingen enn det kanskje er når vi leser en ungdomsroman fra 1980-tallet. Likevel kan det være interessant å lese romaner fra ulike tider. Vi får vite mye om tenkemåten på den tiden, om hvordan det var å være menneske da. Det kan også få oss til å tenke over likheter og forskjeller ved å være ungdom før og nå. Den store konflikten i Ser du dette? er hvordan Lars sviktet Anna. Etter hvert som vi får vite mer om det som skjedde, forstår vi hvordan Anna opplevde dette sviket. Det store spørsmålet vi sitter igjen med, er hvordan Lars kunne gjøre noe sånt mot henne? Lars har gått over en etisk grense, han har gjort noe galt mot et annet menneske, og vi får vite at Lars og Anna har hatt møter om dette i konfliktrådet. Anna er ikke fornøyd med det han har fortalt der, og derfor ringer hun Lars og ber han forklare henne hvorfor han gjorde det. Ganske tøft gjort av henne, synes du ikke? da den kom i 1986. Den handler om Pia på 16 år som blant annet har sex for første gang. konfliktrådet: et sted som tilbyr megling i konflikter Vurderingseksemplar

– Korleis går det? Lars drar på det. – Eg veit ikkje. Heilt passe. Eg tenker på alle «eg veit ikkje» han sa på kontoret til Konfliktrådet. – Trur du at vi kanskje kan snakke saman utan at du berre seier «veit ikkje»? spør eg. – Veit ikkje. Vil du eigentleg snakke med meg? Eg tenker meg om eit halvt sekund. – Nei, ikkje eigentleg, svarer eg, før eg legg til: – Men eg må.