Retoriske spørsmål

O P P G AV E R Retoriske spørsmål

Retoriske spørsmål er spørsmål vi ikke forventer et svar på, men der målet er å få leseren til å tenke over saken og komme fram til det svaret vi mener er det riktige. Et eksempel på et retorisk spørsmål kan være:

«Er det ikke på tide at vi foretar oss noe for å få opp engasjementet og valgdeltakelsen blant ungdom?»

En taler som stiller et retorisk spørsmål, forventer at publikum er enig i hva svaret er. Politikere og lærere er blant dem som stiller retoriske spørsmål oftest. 6 Skriv et avsnitt der du argumenterer for at norske skoleelever bør få et varmt måltid i løpet av skoledagen. Bruk tekstbinderne for det første, for det andre, i tillegg. 7 Se på ordskyen med tekstbindere på forrige side: a Hvilke tekstbindere ville du ha brukt hvis du skulle ha argumentert for og imot i en sak? b Hvilke tekstbindere kan vi bruke for å vise rekkefølgen på argumentene våre? c Lag deg en liste med så mange tekstbindere som mulig. Lagre den på et sted der den er lett tilgjengelig når du skal skrive dine egne debattinnlegg. 8 Artikkelen om Agnes Nordvik, som du fikk lese utdrag fra i starten av dette kapitlet, ender med et retorisk spørsmål, se tekstsamlingen på Vurderingseksemplar side 392: «Hva om Agnes ikke ville møte til debatt med en politiker, fordi ’han er bare en gammel mann?’». Skriv ned hva du tror forfatteren av denne teksten ønsker at leseren skal tenke etter å ha lest dette spørsmålet.

Ungdom har også en stemme! Med jevne mellomrom kommer debatten om stemmerett for 16-åringer opp. Jeg mener at 16-åringer godt kan ha stemmerett. En 16-åring har mer Vurderingseksemplar skolegang og mye mer kunnskap nå enn for bare en generasjon siden. etos Som aktiv ungdomspolitiker gjennom mange år har jeg møtt mange fornuftige og engasjerte mennesker under 18 år. De bryr seg om mye mer enn bare den nyeste mobilen, reality-tv og rosablogger. Selv om de er unge, vil de være med og ta ansvar i samfunnet de bor i. Derfor ønsker de også å kunne stemme ved valg. logos Fra begynnelsen av var stemmeretten forbeholdt noen få. Da Norge ble selvstendig i 1814, var det bare embetsmenn, byborgerskap og bønder som hadde stemmerett. Det vil si menn som eide egen eiendom eller på andre måter hørte til i overklassen. Etter hvert fikk flere grupper av befolkningen stemmerett, og i 1898 vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. I 1901 fikk de første kvinnene stemmerett ved kommunevalg.

STOPP OG TENK

Hvorfor har forfatteren tatt med disse historiske faktaene?

logos

Det var kvinner som betalte egen skatt over en viss størrelse, eller som var gift med menn som gjorde det. Ikke før i 1913 fikk også kvinner allmenn stemmerett ved både kommunevalg og stortingsvalg. I 1814 måtte mennene være over 25 år for å få stemme. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23 år. Etter krigen, i 1946, ble stemmerettsalderen satt til 21 år, og i 1967 til 20 år. Siden 1978 har stemmerettsalderen vært 18 år. Et vanlig argument mot å senke stemmerettsalderen er at unge under 18 år ikke er modne nok til å gjøre noe så alvorlig som å stemme. Men verden forandrer seg, og forholdene er ikke de samme i dag som da stemmerettsalderen ble senket til 18 år. Tenk hvor stor forskjell det er på verden i 1978 og i dag! Norske barn og unge har en helt annen skolegang nå enn da. For det første begynner barn på skolen når de er seks år, og grunnskolen er tiårig. For det andre går nesten alle på videregående skole, så de fleste går tolv eller tretten år på skolen. I 1978 begynte de på skolen som sjuåringer. Det var mulig å slutte på skolen etter ungdomsskolen og begynne å arbeide for eksempel i en butikk eller på en fiskebåt. Mange tok ikke mer utdannelse etter grunnskolen. Vi får også mange flere impulser og inntrykk fra resten av verden nå enn de unge fikk da. Internett er kommet etter 1978, og vi har tilgang til radio- og tv-kanaler fra hele verden. Dessuten er samfunnet vårt blitt flerkulturelt. I løpet av de siste årene har mennesker fra alle verdenshjørner bosatt seg i Norge. De bringer med seg sine vaner og sin kultur, og det gir nordmenn muligheten til å bli kjent med noe annet enn vår egen nisselue. Derfor vil jeg påstå at dagens 16-åringer er mer modne og kunnskapsrike enn 16-åringer, og kanskje også 18-åringer, var tidligere. De har alle muligheter til å holde seg orientert om hva som skjer i verden. På skolen lærer de om politikk og samfunn både i Norge og andre steder. De kan gjøre seg opp en mening og begrunne den. fornuftsargument faktaargument Vurderingseksemplar faktaargument Vi vet at valgdeltakelsen er lav blant førstegangsvelgere på 18 år. Den var bare litt over 30 % på landsbasis ved kommunevalgene i 1999, 2003 og 2007. I 2011 ble det gjennomført en prøveordning der 16- og 17-åringer fikk delta i kommunevalget i 20 kommuner. Det viste seg at i denne gruppen deltok hele 57,3 % av ungdommene. Den kommunen som hadde best oppslutning, Luster, hadde hele 82 % valgdeltakelse i denne velgergruppen. Er det ikke på tide at vi foretar oss noe for å få opp engasjementet og valgdeltakelsen blant ungdom? Jeg mener at lavere stemmerettsalder kan gi større engasjement og større valgdeltakelse, noe som vil styrke demokratiet her i landet.

O P P G AV E R

Det er ungdommen som skal styre dette landet i framtiden. Dagens ungdom har alle muligheter til å holde seg orientert om hva som skjer i samfunnet, og mange gjør det. Derfor bør de få delta i det politiske livet så tidlig som mulig. Det gjør de hvis de føler de har innflytelse. Å gi 16-åringer stemmerett, og dermed innflytelse, er en god start.

August Pettersen, ungdomspolitiker, 20. mai 2013

9 Hva er formålet med artikkelen? 10 Hvordan argumenterer artikkelforfatteren for stemmerett til 16-åringer? Lag en liste med de argumentene du finner. 11 Hva mener August Pettersen er den viktigste grunnen til at 16-åringer i dag er mer modne og kunnskapsrike enn 16-åringer for eksempel i 1978? 12 a I denne artikkelen tar artikkelforfatteren opp bare ett synspunkt som går mot det han selv mener, altså et motargument. Kan du finne dette argumentet? b Hvilke flere argumenter mot stemmerett for 16-åringer kan du tenke deg? 13 Vil du si at August Pettersen framstår som en person som vet hva han snakker om, i denne artikkelen? Begrunn svaret. 14 a Hvem vil du si er målgruppa for teksten om stemmerett for 16-åringer? Begrunn svaret ditt. b Tror du August Pettersen vil nå fram til målgruppa med måten han argumenterer på? Begrunn svaret. 15 Er du enig med August Pettersen i at 16-åringer bør få stemmerett? Skriv et svar til August Pettersens debattinnlegg, der du kommer med minst to argumenter for meningen din om stemmerett for 16-åringer.Vurderingseksemplar

Nå starter masseovervåkningen Data om nesten all din digitale aktivitet vil nå være i hendene til Forsvarets Etterretning. I dag blir med all sannsynlighet en ny lov vedtatt i Stortinget. Denne vil gi E-tjenesten rett til å drive med masseovervåkning. Hvor ble det av debatten om dette alvorlige inngrepet i personvernet vårt? I april var det stor offentlig debatt rundt Smittestopp-appen, og hvorvidt denne samlet inn for mye informasjon. Kritikken haglet i flere store medier og i sosiale medier. Mange lot være å laste ned Smittestoppappen for å beskytte sitt eget personvern. Når den nye loven blir vedtatt i dag, gir den E-tjenesten rett til å drive med masseinnhenting og lagring av metadata som krysser grensen til Norge. I dagens teknologi-samfunn vil det i praksis si nærmest all datatrafikk. Når du bruker Google, Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter etc., kommuniserer du over landegrensene. Sender du meldinger digitalt, gjør du det samme. Selv når du besøker et norsk nettsted, er det stor sjanse for at trafikken går over landegrensene. Vurderingseksemplar Data om nesten all din digitale aktivitet vil nå være i hendene til Forsvarets Etterretning. Staten. I motsetning til Smittestopp-appen kan du denne gangen ikke takke nei ved å la være å laste ned appen.

Mye tyder også på at du ikke engang vil kunne bruke krypterte meldingstjenester trygt, fordi loven åpner for at leverandører av slike tjenester skal måtte sørge for tilgang til også denne kommunikasjonen. Så sier enkelte at «jeg har ikke noe å skjule». Neivel. Tidligere leder av Datatilsynet, Georg Apenes, hadde et treffende svar på dette argumentet: «Når jeg går inn på doen min så er det ikke fordi jeg ønsker å gjøre noe grotesk eller ulovlig, men likevel så låser jeg døra og trekker ned gardinen». Men skulle du likevel mene at du ikke har noe behov for et personvern, fins det mange andre som har det.

O P P G AV E R

Er du kilde til en journalist i en risikabel avsløringssak, eller varsler om maktovergrep, vil du aldri kunne føle deg helt trygg selv om du ble lovet kildevern. Du kan jo ikke vite med sikkerhet at du ikke blir overvåket. Studier har pekt på at slike former for overvåkning fører til en generell «nedkjølingseffekt», som i at folk for eksempel unngår å diskutere kontroversielle politiske saker, eller unngår å søke etter noen typer informasjon. Selv om du ikke har lumske hensikter, blir du påvirket. Advokatforeningen har kalt lovforslaget «uforsvarlig» i sitt høringssvar, og omtaler følgene som «masseovervåkning». Datatilsynet har kommet med krass kritikk, og alle presseorganisasjonene mener loven vil undergrave kildevernet. I tech-bransjen har det blitt startet et opprop mot den nye loven, undertegnet av et bredt spekter av aktører (inkludert meg selv). 16 Likevel har det nesten ikke vært noen debatt i offentligheten om denne drastiske lovendringen. Da den nye Bioteknologiloven ble vedtatt, etterlyste enkelte fra KrF mer debatt, selv om endringene hadde blitt diskutert over flere år. Denne gangen hører vi ingenting fra de samme stemmene. KrF har tenkt å stemme lydig sammen med Høyre, AP, SP og FrP for denne loven. Det ligger an til at Venstre, SV, Rødt og MDG stemmer imot. Dermed er det flertall for statlig masseovervåkning av borgerne. Den generelle utviklingen i Vesten de siste årene har vært stadig mer overvåkning, og vi får bare håpe den nye loven ikke åpner dørene for at flere aktører enn E-tjenesten vil legge press på politikerne for å få tilgang til disse dataene fremover. Mye tyder på at veien dit kan være kort. Thomas Lie-Gjeseth, teknolog i Netlife Bergen, fra Dagbladet meninger, 11. juni 2020 Hva tenker du om at noen typer programvare og apper deler informasjon om deg med andre? Vurderingseksemplar

Har du noen eksempler på dette? Diskuter dette med læringspartneren din. 17 a Skriv et kort innlegg på minst ett avsnitt som du kunne ha postet på nett, som kommentar til Thomas Lie-Gjeseth. b Mange filosofer, politikere og kunstnere har lurt på hva som er viktigst: det enkelte menneskes frihet eller strenge lover som skal beskytte innbyggerne mot trusler utenfra. Ta deg tid til å tenke over dette dilemmaet og skriv en kreativ tekst der du får fram meningen din.

Nå må du tenke på jenter og kvinner, Erna! For mange jenter er skolen et fristed fra overgrep og vold i hjemmet. Nå er det borte. Nå har vi det vanskeligere i Norge enn på mange år, og vi er heldige som har politikere som har satt i gang en politikk som ser ut til å virke. Samtidig har det vært en måned hvor vi kun har brydd oss om oss selv. Når vi har sett over grensen, så har det vært for å se hvor hardt vi selv er rammet sammenlignet med andre land. Det er andre land som klarer å se utover og hjelpe sårbare grupper, og samtidig ivareta egen befolkning. Det bør også rike Norge gjøre! Kvinner rammes hardest Vurderingseksemplar

De økonomiske konsekvensene av koronaviruset rammer spesielt kvinner og jenter hardt. En venn av meg fra Zimbabwe forteller om at mange jenter nå må bruke tiden som skulle vært tilbrakt på skolen, til å gjøre oppgaver i hjemmet, som for eksempel vasking, rydding og passing av søsken. I land som Zimbabwe har kvinner usikre jobber, og de tjener generelt mindre enn menn. Globalt er 70 prosent av helse og omsorgsarbeiderne kvinner. Likevel får de 11 prosent mindre betalt enn deres mannlige kolleger med samme yrker og arbeidstid. Verden rundt gjør også koronakrisen at vold og seksuelle overgrep i hjemmet øker. For mange jenter er skolen et fristed fra familievold.

Dette har de nå mistet.

O P P G AV E R

I krisesituasjonen forsterkes også skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse. Mange kvinner blir nå isolert hjemme med sine overgripere, samtidig blir tjenester som støtter dem utilgjengelige.

En feministisk utenrikspolitikk

Vi trenger at Norge begynner å føre en utenrikspolitikk i solidaritet med disse kvinnene. Norge må jobbe for at alle kvinner skal få bestemme over egen kropp, og vi må gå i front for likelønn. Det skulle bare mangle at alle helse- og omsorgsarbeidere får likt betalt – uansett kjønn! Spesielt viktig i koronatider er det å sørge for at flere jenter og kvinner er i utdanning, praksis eller arbeid. Norge må nå vise vei og føre en feministisk utenrikspolitikk. All bistand må ha likestilling som delmål, og vi må sørge for at kvinners rettigheter er i fokus. Vi må stå i front Vi står i en krise, og jeg har troen på at vi skal komme oss gjennom den sammen. Det er nå viktigere enn noen gang at vi tar lederskap og går i front for å skape en verden der alle har like rettigheter og muligheter! Hvis ikke risikerer vi å gå flere steg bakover – og det har vi hverken tid eller råd til. Håper du er enig, Erna? Av Agnes Nordvik Juniorrådgiver i Ungdommens rettighetsorgan (URO) i Plan International Norge, Aftenposten 19. april 2020 Vurderingseksemplar 18 Skriv ned hvem som er målgruppa, eller mottakeren, for denne teksten, og hvorfor du tror Agnes Nordvik har valgt denne målgruppa? 19 Velg ett av de tre debattinnleggene vi har med i dette kapitlet. Les det grundig en gang til og skriv et eget debattinnlegg som et svar til debattinnlegget du leste. 20 Skriv et eget debattinnlegg om en sak du brenner for. Bruk gjerne femavsnittsmodellen.