Holdninger til dialekter

Norge er et langt land med dype fjorder, høye fjell og store avstander mellom folk. Derfor har vi også flere dialekter her enn i mange andre land. Det er også mer vanlig å bruke dialekt i Norge enn det er for eksempel i Sverige og Danmark. Vi kan snakke vår egen dialekt i nesten alle sammenhenger, både privat og offentlig.

I en stor nabospråkundersøkelse fra 2005 viste det seg at norske ungdommer var bedre enn svenske og danske ungdommer til å forstå våre nabospråk. En av forklaringene på dette er at norske ungdommer er vokst opp med ulike dialekter og er derfor vant til å høre talespråk i ulike varianter. Likevel er det ikke mange tiårene siden folk som flyttet fra andre deler av landet til Oslo, la bort dialekten sin og snakket så østlandsk som mulig. Det var delvis fordi de ble lettere forstått da, men også fordi mange byfolk hadde fordommer mot folk som kom fra andre kanter av landet. I boligannonser i aviser kunne man lese «nordlendinger uønsket», og dermed var det mange nordlendinger som la bort dialekten sin for å framstå som akseptable leietakere i hovedstaden. Selv om flere dialekter i og rundt storbyene gradvis vannes ut på grunn av økt tilflytting til byområdene, har dialektene i dag en helt annen status enn for noen tiår siden. De fleste unge i dag er stolte av dialekten sin og bruker den bevisst for å vise tilknytning til hjemstedet sitt. Siden dialekt er knyttet til identiteten, velger derfor mange å holde på dialekten sin når de flytter på seg. I 2015 ble det gjort en undersøkelse om holdninger til dialektbruk og dialektendringer i Tromsø. Undersøkelsen viser at selv om de fleste tromsøværinger stort sett er positive til innflytterdialekter, er de noe mer skeptiske til de dialektendringene dette medfører for tromsødialekten. I dag er det for eksempel mer vanlig å si «ikke» Vurderingseksemplar og «vann» istedenfor de mer tradisjonelle variantene «ikkje» og «vainn».

Hvordan tror du det var å flytte til storbyene på 1960-tallet og bli møtt med slike holdninger? Våre holdninger til dialekter har endret seg gjennom årene. En av de viktigste årsakene til dette er radioen, som ble vanlig i norske hjem på midten av 1900-tallet. Fram til 1980-årene var NRK enerådende på lufta. I NRK var det bestemt at de ansatte skulle snakke enten standardisert bokmål eller standardisert nynorsk, mens gjester og intervjuobjekter kunne snakke sine egne dialekter. På den måten fikk folk over hele landet høre, og venne seg til, dialekter fra hele landet.

Det blir mer og mer vanlig å høre programledere og nyhets -

opplesere snakke sine egne dialekter – men de justerer gjerne språket sitt noe for å være sikre på at de blir forstått. Før vi fikk det store utvalget av tv-kanaler som vi har i dag, gikk alle barneprogram på NRK. Talespråket i disse sendingene var som regel standardisert bokmål, og dette førte til at mange barn som til daglig snakket dialekt, etterliknet denne talemåten for eksempel i egen rollelek.

BOKMÅL OG NYNORSK

STOPP OG TENK

Hvilket av skriftspråkene ligger nærmest dialekten din, bokmål eller nynorsk?

15 a Noen av de vanligste holdningene til dialekter kan vi finne i reklamefilmer og i humoristiske innslag på radio, tv og podkaster. Se om du kan finne ut hvilke dialekter som ofte brukes når reklamer eller humoristiske innslag på radio, tv og podkaster skal vise en som er litt naiv en som er veldig smart en som er hyggelig og pålitelig en bonde en fisker en industriarbeider

b Hvorfor tror du disse dialektene knyttes til disse rollekarakterene? Hvordan stemmer det med din egen oppfatning av hvordan folk snakker? 16 a Sett opp en liste over argumenter for å ha to norske skriftspråk. b Sett opp en liste over argumenter mot å ha to norske skriftspråk. c Skriv en kort tekst der du forklarer en dansk tenåring hvorfor vi har to skriftspråk i Norge, og hva som er fordelene og ulempene ved det.

O P P G AV E R

Norge har en litt spesiell språksituasjon fordi vi har to varianter av det offisielle skriftspråket norsk: bokmål og nynorsk. Hvorfor er det slik? I unionstiden med Danmark var dansk det offisielle skriftspråket vårt. Etter unionsoppløsningen i 1814 dukket spørsmålet om et eget skriftspråk opp. Språkforskeren og dikteren Ivar Aasens landsmål (senere nynorsk) ble bygd på basis av norske dialekter, mens skole- og språkmannen Knud Knudsens riksmål (senere bokmål) var en fornorsking av det danske skriftspråket. I 1885 bestemte Stortinget at disse to skriftspråkene skulle sidestilles, og på den måten fikk vi to offisielle skriftspråk.Vurderingseksemplar