Martin Luther King jr. – Jeg har en drøm

Jeg har en drøm

Martin Luther King jr.

Noen taler har forandret verden, og her er et eksempel på nettopp det. I 1963 talte aktivisten og baptistpresten Martin Luther King jr. til en kvart million borgerrettighetstilhengere som hadde marsjert fram til Lincoln-monumentet i Washington. I talen krevde King like rettigheter for svarte og hvite, i et land der slaveriet var avskaffet, men hvor diskriminering og vold mot svarte fortsatt var et stort problem. Året etter at King jr. holdt talen, ble borgerrettighetsloven vedtatt. Loven sikret de svarte sivile rettigheter i alle USAs stater. Samme år mottok Martin Luther King jr. Nobels fredspris for arbeidet sitt, men bare fire år senere, i 1968, ble han skutt og drept i Memphis, Tennessee. For 100 år siden undertegnet en stor amerikaner, i hvis skygge vi står her i dag, frigjøringserklæringen. Denne viktige erklæringen kom som et lys av håp for millioner av negerslaver, som var blitt brennmerket av urettferdighetens ødeleggende flammer. Den kom som en håpefull soloppgang, som skulle gjøre slutt på fangenskapets lange natt. Men 100 år senere er negeren fortsatt ikke fri. 100 år senere blir negerens liv fremdeles ynkelig forkrøplet av raseskillets lenker og diskrimineringens knugende bånd. 100 år senere lever negeren på en ensom, fattig øy, midt i et stort hav av materiell overflod. 100 år senere vansmekter negeren fortsatt i utkantene av det amerikanske samfunnet og føler seg som en landflyktig i sitt eget land. Og derfor har vi kommet hit i dag for å dramatisere et skammelig forhold. På en måte har vi kommet til vårt lands hovedstad for å veksle inn en sjekk. Da opphavsmennene til vår republikk skrev de flotte ordene i grunnloven og uavhengighetserklæringen, undertegnet de et gjeldsbrev som alle amerikanere skulle være arvinger til. Dette Vurderingseksemplar gjeldsbrevet var et løfte om at alle mennesker, ja, svarte så vel som hvite, skulle være garantert den fulle retten til liv og frihet og til å søke lykken. I dag er det åpenbart at Amerika har feilet i sitt løfte når det gjelder den fargede delen av befolkningen. Istedenfor å innfri denne hellige forpliktelsen, har Amerika gitt negeren en ugyldig sjekk, en sjekk som har kommet i retur med påskriften «ingen dekning». Men vi nekter å tro at rettferdighetens bank har gått konkurs. Vi nekter å tro at det ikke er tilstrekkelig kapital i dette landets hvelv av muligheter. Og derfor har vi kommet for å heve denne sjekken, en sjekk som på begjæring vil gi oss frihetens rikdom og rettferdighetens trygghet.

FØR DU LESER

Diskuter i klassen: Hvorfor tror dere at ordet neger (engelsk: negro), som ikke blir brukt lenger, likevel er med i denne talen? Hva er rasisme? Mener dere at vi har rasisme i verden i dag? Forklar.

Vi har også kommet til dette hellige sted for å minne Amerika på at det haster. Dette er ikke tidspunktet for å unne seg den luksusen å tenke seg litt om eller å svelge i seg gradvishetens beroligende pille. Tiden er inne for å virkeliggjøre løftene om demokrati. Tiden er inne for å forlate raseskillets mørke og trøstesløse dal og slå inn på rettferdighetens solbelyste sti. Tiden er inne for å trekke vårt land opp av raseskillets kvikksand og inn på brorskapets trygge grunn. Tiden er inne for å skape rettferdighet for alle Guds barn. Det ville være skjebnesvangert om nasjonen ikke skulle forstå at dette er et avgjørende øyeblikk. Denne negerens rettmessige misnøyes glohete sommer vil ikke være over før det har kommet en frihetens og likhetens livgivende høst. 1963 er ikke en avslutning, men en begynnelse. De som håper at negeren bare trengte å rase fra seg og nå er fornøyd, vil få en brutal oppvåkning om nasjonen bare vender tilbake til det gamle. Det vil verken bli hvile eller ro i Amerika før negeren er tilkjent fulle borgerrettigheter. Opprørets virvelvind vil fortsette å ryste nasjonens grunnvoll inntil rettferdighetens lyse dag demrer. Men det er noe jeg må si til mitt folk, som står på den varme terskelen som leder inn til rettferdighetens palass. I kampen for å vinne vår rettmessige plass må vi ikke gjøre oss skyldige i urettmessige handlinger. La oss ikke prøve å slukke vår tørst etter frihet gjennom å drikke av hatets og bitterhetens beger. Vi må alltid kjempe vår strid på verdighetens og disiplinenes høye nivå. Vi må ikke tillate vår kreative protest å forfalle til fysisk vold. Igjen og igjen må vi heve oss opp til den majestetiske høyde der vi møter fysisk makt med åndelig. Den fantastiske nye kampviljen som har smittet hele negersamfunnet, må ikke føre til en mistillit til alle hvite mennesker, for mange av våre hvite brødre, som vi ser av deres nærvær her i Vurderingseksemplar dag, har innsett at deres skjebne er nøye forbundet med vår skjebne. Og de har forstått at deres frihet er uoppløselig knyttet til vår frihet. Vi kan ikke gå alene. Og mens vi går, må vi gi oss selv det løfte at vi alltid skal marsjere fremover. Vi kan ikke gå tilbake. Det er de som spør borgerrettsforkjemperne: «Når skal dere bli fornøyd?» Vi kan aldri bli fornøyd så lenge negeren blir utsatt for politiets ufattelige brutalitet. Vi kan aldri bli fornøyd så lenge våre kropper, tunge etter reisens strev, ikke kan få losji på motorveiens moteller og byenes hoteller. Vi kan ikke bli fornøyd så lenge en neger i Mississippi ikke kan stemme, og en neger i New York ikke tror han har noen grunn til det. Nei, nei, vi er ikke fornøyd og blir ikke

fornøyd før rettferdighet strømmer ned som regn og rettsinn flommer som en mektig elv. Jeg glemmer ikke at noen av dere har kommet hit etter store prøvelser og lidelser. Noen av dere kommer rett fra trange fengselsceller. Noen av dere kommer fra områder der deres søken etter frihet har utsatt dere for bølger av brutal forfølgelse og rå politivold. Dere er den kreative lidelsens veteraner. Fortsett å kjempe i troen på at ufortjent lidelse skal forsones. Dra tilbake til

Mississippi, dra tilbake til Alabama, dra tilbake til South

Carolina, dra tilbake til Georgia, dra tilbake til Louisiana, dra tilbake til slumstrøkene og gettoene i våre byer i nord og vær klar over at denne situasjonen skal det og vil det bli en forandring på, på en eller annen måte. Ikke la oss velte oss i fortvilelsens dal, det sier jeg til dere i dag, mine venner. Og derfor, selv om vi står overfor dagens og morgendagens vanskeligheter, har jeg fortsatt en drøm. Den er dypt forankret i den amerikanske drømmen. Jeg har en drøm om at denne nasjonen en dag vil reise seg og leve ut den sanne meningen med sin trosbekjennelse: Vi anser denne sannhet for å være selvinnlysende, at alle mennesker er født like. Jeg har en drøm om at sønner av tidligere slaver og sønner av tidligere slaveeiere vil kunne sitte sammen rundt brorskapets bord, på Georgias røde høyder. Jeg har en drøm om at selv en stat som Mississippi, en stat som gløder av urettferdighet, som gløder av undertrykkelsens hete, en dag vil bli forvandlet til en oase av frihet og rettferdighet. Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag vil bo i en nasjon der de ikke vil bli vurdert på grunnlag av sin hudfarge, men på grunnlag av sin karakter. Jeg har en drøm i dag! Jeg har en drøm om at det én dag, nede i Alabama, med sine ondsinnede rasister og en guvernør som har munnen full av ord om særordninger og begrensninger, at det der nede i Alabama vil Vurderingseksemplar komme en dag da små svarte gutter og svarte jenter vil kunne gå hånd i hånd med små hvite gutter og hvite jenter som søstre og brødre. Jeg har en drøm i dag! Jeg har en drøm om at alle daler skal heves, og hver høyde og hvert fjell skal senkes, det takkete skal bli slette og klippene til en flat dal, og Herrens herlighet skal bli åpenbaret og alle folkeslag skal se det sammen. Dette er vårt håp. Dette er den troen jeg vil ta med meg tilbake til min hjemstat. Med den troen vil vi kunne hugge en håpets sten ut av fortvilelsens berg. Med den troen vil vi kunne forene vår nasjons skjærende dissonanser til en brorskapets vakre symfoni.

Med den troen vil vi kunne arbeide sammen, be sammen, kjempe

O P P G AV E R

sammen, gå i fengsel sammen, kreve frihet sammen, i visshet om at vi en dag skal bli fri. Og det vil bli den dagen, det vil bli den dagen da alle Guds barn vil kunne synge med helt nytt innhold: «Mitt land, det er for deg, som frihet er for meg, min sang får vinger. Landet hvor min fader strevet, hjertet fylt av stolthet bevet. Hør, fra hver en fjelltopp hevet, frihetsklokker ringer.» Og hvis Amerika skal bli en stor nasjon, må dette bli sannhet. Og la så friheten ringe fra de mektige høydedragene i New Hampshire. La friheten ringe fra de storslåtte fjellene i New York. La friheten ringe fra de mektige Alleghenyfjellene i Pennsylvania. La friheten ringe fra de snødekte Rocky Mountains i Colorado. La friheten ringte fra de bølgende åssidene i California. Men ikke bare det. La friheten ringe fra Stone Mountain i Georgia. La friheten ringe fra Lookout Mountain i Tennessee. La frihet ringe fra hver eneste høyde og muldvarphaug i Mississippi, fra hver fjellside, la friheten ringe. Og når dette skjer, når vi tillater friheten å ringe, når vi lar den ringe fra hver bygd, hver stat og hver by, da vil vi kunne skynde oss mot den dagen da alle Guds barn, svarte og hvite, jøder og vantro, protestanter og katolikker, vil kunne gi hverandre hånden og synge sammen ordene i den gamle negro spiritual: «Endelig fri, endelig fri. Takk Gud, du allmektige, endelig fri.» Lincoln Memorial, Washington DC, 28.08.1963, oversatt av Thor Poppe 3 Diskuter: Bli enige om en topp-tre rangering av følgende sitater. Jobb i par eller små grupper. • «Dette er ikke tidspunktet for å unne seg den luksusen å tenke seg litt om eller svelge i seg Vurderingseksemplar gradvishetens beroligende pille.» • «Men vi nekter å tro at rettferdighetens bank har gått konkurs.» • «I dag er det åpenbart at Amerika har feilet i sitt løfte når det gjelder den fargede delen av befolkningen.» • «Jeg har en drøm om at mine fire barn en dag vil bo i en nasjon der de ikke blir vurdert på grunnlag av sin hudfarge, men på grunnlag av sin karakter.» • «Tiden er inne for å trekke vårt land opp av raseskillets kvikksand og inn på brorskapets trygge grunn.» • «I kampen for å vinne vår rettmessige plass må vi ikke gjøre oss skyldige i urettmessige handlinger.»