Tekstbinding

Tekstbinding Les eksemplet: Ella og Even er kjærester. Det er fredag kveld. Ella og Even sitter barnevakt. Det er for Anton. Han er to år. Foreldrene til Anton er på fest. Ella og Even ser på en film. Filmen er en skrekkfilm. Det er en skummel film om zombier. Ella og Even spiser taco. Det er høst og mørkt ute. Vinden uler. Klokka slår elleve. Døra går opp. Denne teksten er helt grei, men syns du ikke den er litt hakkete? Vi gjør et forsøk på å få den til å flyte bedre: Det er fredag kveld, og kjæresteparet Ella og Even sitter barnevakt for Vurderingseksemplar Anton. Han er bare to år, og siden foreldrene hans skulle på fest, sa Ella og Even ja til å sitte barnevakt. Mens Anton sover, spiser de taco samtidig som de ser på en skrekkfilm om zombier. Filmen er ganske skummel. Ute er det skikkelig høstvær, så de kan høre vinden som uler i nattemørket. Da går døra sakte opp.

Hva har vi gjort med teksten? For det første har vi brukt tekstbindere for å binde teksten bedre sammen, med og, siden, mens, samtidig som, så, da. Tekstbinding handler om hvordan vi binder setninger sammen til lengre tekster, slik at vi oppfatter teksten som en helhet, ikke bare som løsrevne setninger.

O P P G AV E R

Tekstbinding skjer også ved at vi på en eller annen måte gjentar noe fra setningen foran. Her er det en skrekkfilm som i neste setning bare blir omtalt som filmen. I den første setningen er ordet i ubestemt form, i den andre i bestemt form. Ord som gjentas i forskjellige former, eller som det vises til direkte eller indirekte, er viktige for å skape sammenheng. Etter at personer er nevnt i teksten med navn, kan vi senere veksle mellom å bruke navn og pronomen. I stedet for Anton, bruker vi han, og i stedet for Ella og Even bruker vi de. Tidspunkt som allerede er nevnt, kan vi vise tilbake til med da. Slike ord kan kalles erstatningsord fordi de erstatter ord eller grupper av ord. I tillegg har vi omformulert og satt sammen noen ord: de er kjærester er blitt til kjæresteparet. Det er høst og mørkt ute er blitt til: Ute er det skikkelig høstvær. Mørkt kommer igjen på slutten av setningen som substantiv og med en ekstra informasjon om tid – nattemørket. Vi har også tatt oss noen friheter ved å sette inn forsterkende ord, som bare, ganske, skikkelig og sakte. Slik syr vi teksten bedre sammen og gjør den kanskje litt mer spennende å lese? 17 Klarer du å finne tekstbinderne i disse to setningene? Ahmed er en gutt på 14 år som er veldig god i sjakk. Han deltar ofte i konkurranser, og da pleier han alltid å vinne. 18 Skriv om teksteksemplet på din måte. Bruk tekstbindere, erstatningsord og omskrivninger. Ella og Even er kjærester. Det er fredag kveld. Ella og Even sitter barnevakt. Det er for Anton. Han er to år. Foreldrene til Anton er på fest. Ella og Even ser på en film. Filmen er en skrekkfilm. Det er en skummel film om zombier. Ella og Even spiser taco. Det er høst og mørkt ute. Vinden uler. Klokka slår elleve. Døra går opp.Vurderingseksemplar Noen ganger er det meningen at vi skriver på en litt hakkete måte for å skape en bestemt virkning, men i de fleste tekster vil vi gjerne ha variasjon og flyt. Noen ganger må vi også tydeliggjøre sammenhenger som ikke er så opplagte:

Sara Buljo tar bussen til sentrum. Jobben hennes ligger i Storgata.

Kanskje bør vi skrive:

Sara Buljo tar bussen til sentrum fordi jobben hennes ligger i Storgata.