LÆR OM
Når språk møtes
Vu
rd
er
in
gs ek
se m
pl
ar
hanseatene: tyske handelsmenn som blant annet hadde fast base i Bergen fra ca. 1350 til ca. 1700
Språk som er i bruk, endrer seg hele tiden. Blant annet blir språk påvirket av andre språk som språkbrukerne kommer i kontakt med. Også norsk har tatt opp ord fra andre språk til alle tider, blant annet som følge av påvirkning gjennom handel og kulturell kontakt. Det sies at minst en tredjedel av ordene i bokmål er lånord fra mellomnedertysk, som er det språket hanseatene snakket. Engelsk er det språket som påvirker norsk mest i dag. Og langs den lange grensen til Sverige er det mange som bruker svenske ord som for eksempel «morsan» og «farsan». I årene etter andre verdenskrig, og særlig fra 1960-tallet og utover, har mennesker fra hele verden flyttet til Norge. Dette har ført til at også ikke-europeiske språk gjennom ulike innvandrermiljøer har gitt bidrag til norsk. I de seinere årene har vi for eksempel fått en rekke nye ord for nye matvarer og matretter fra ikke-europeiske språk, som sushi, chop suey, falafel, tandoori, kebab og chili con carne. Når vi tar inn nye ord i det norske språket fra andre språk, skjer det på tre måter. Da det engelske ordet lunch ble tatt opp i det norske språket, ble det først skrevet som på engelsk, men seinere valgte man skrivemåten lunsj. Når man tar inn et utenlandsk ord og tilpasser det til norsk skrivemåte, kalles det for norvagisering. En annen måte å ta inn et nytt ord på kalles fornorsking. Da lager vi et eget nytt norsk ord som ikke har eksistert i det norske språket før. Eksempel på det er kollisjonspute for det engelske ordet airbag. Og til slutt har vi en tredje variant, lånord. Lånordene tas som oftest inn i språket uten at vi endrer på skrivemåten. Eksempler på dette er ord som yes, shit, chill og funny. Det tar gjerne tid før nye ord tas inn i ordbøker og offisielt blir del av norsk språk. Norsk språkpolitikk har ikke vært like konservativ som den islandske. Der har myndighetene bestemt at alle nye ord som kommer inn i språket, skal ha islandsk uttale og skrivemåte. Derfor lager de alltid nye ord når de får bruk for et navn på noe nytt. Der nordmenn bruker det norvagiserte ordet fotball, bruker islendinger nyordet knattspyrna. I de største byene våre finnes det spesielle varianter av norsk som har trekk fra flere ikke-europeiske språk. Disse kaller vi multietnolekter. En multietnolekt beskriver et språk som i utgangspunktet er norsk, men som i noen miljøer, særlig i de store byene, også får tilført ord fra ulike innvandrerspråk som arabisk, urdu, spansk og persisk. I tillegg ser vi at setningsbygningen,
14 Språk og identitet
257
