LÆR OM
Handlingen i dette snakker man bare med kaniner om
se m
pl
ar
Jeg-personen i dette snakker man bare med kaniner om er en ungdom som strever med å finne seg selv og sin plass i verden. Hovedpersonen forteller sin livshistorie, helt fra fødselen, gjennom barneårene, og hvordan det er å være ungdom. Det er en ganske trist historie om å lengte etter å høre sammen med noen, men føle at man ikke passer inn.
rd
er
in
gs ek
Fortellingen blir fortalt med ord og bilder. Sammenliknet med andre ungdomsromaner har boka ganske få ord. Ordene er satt opp som små dikt på annenhver side. Ordene må leses sammen med bildene for å gi mening. Ja, mesteparten av fortellingen fortelles gjennom bildene. Det er bildene som får mest plass i boka. Bare ved å lese bildene nøye forstår man hvordan hovedpersonen har det. Bildene viser hvordan hovedpersonen har det inni seg. Boka har bilder på hver eller annenhver side. Fargene er mørke, duse og dempede. Fargene som er valgt, bidrar til å få fram den triste stemningen i boka. Her er det sjelden glade farger. De korte tekstene er plassert mot en lys bakgrunn.
Vu
sensitiv: ekstra skjerpede sanser
dette snakker man bare med kaniner om er en bilderoman for ungdom. Hovedpersonen er tegnet som en kanin. De lange ørene symboliserer at jeg-personen har ekstremt god hørsel. Kanskje er han eller hun det vi kaller hypersensitiv, altså en som tar inn svært mye med sansene? Hovedpersonen lengter etter å høre til, men føler seg på utsiden av fellesskapene. Er det mulig å finne en å føle tilhørighet til, selv om man føler seg annerledes enn de rundt seg?
Når vi leser ei bildebok, må vi lese ord og bilder sammen for at boka skal gi mening. Vi kan si at ord og bilde leker med hverandre, de spiller sammen eller er i dialog. Uten den ene delen mister vi helheten. Samspillet mellom ord og bilde åpner for flere betydninger og tolkninger enn de vi kan finne i en roman som bare forteller en historie ved hjelp av ord.
9 Fortell med ord og bilder
171
