Er det bedre å ha
Recover
tapt i kjærligheten
Torbjørn Moen
FØR DU LESER enn å ikke ha blitt elsket? Finnes det gode og dårlige måter å bli dumpet på? Gi eksempler på
Kapittel 1 Jeg er Johannes – Josse blant venner. Jeg er 15 år. Jeg har én oppgave i livet akkurat nå. Og det er å komme meg over Linda Røyse. Det er det dette handler om.
begge deler.
Vu
rd
er
in
gs ek
se m
pl
ar
Aldri vil jeg glemme Linda Røyse. Aldri vil jeg glemme hvordan det englemyke håret glei som smeltet gull mellom fingrene mine, hvordan hun la hodet litt på skakke når hun skulle si noe lurt og viktig, hvordan hun myste når hun lo. Måten hun fuktet leppene på når hun lente seg fram og skulle forklare noe. Eller kanskje kysse meg. Hvordan øyevippene dirra når hun lukket øynene. Og lukta av henne; både syrlig og søt på en gang – som en bukett med lykke. Og så genserne hennes, da; disse fløffy, myke genserne som hun måtte ha et dusin av. Når hun hadde på en sånn, var det som å klemme en teddybjørn; en levende varm og klok teddybjørn som jeg kunne trykke meg inntil. Hardt inntil og snuse inn lykkebuketten. Og aldri slippe ... Jeg var så glad med henne! Det var som om det vokste en varmerose inni brystet. Aldri vil jeg glemme det; aldri, aldri kommer jeg til å glemme Linda Røyse. Men jeg glemmer ikke den kvelden ved støtta i Skøyenparken, heller; selve dommedagskvelden der ved minnesmerket over dem som døde i krigen. Det var for så vidt ikke noe feil med kvelden. Tvert imot. Det var en sånn lys og mild forsommerkveld som dufta av syriner og nyslått gress, en kveld skapt for kjærester som tusler sakte hånd i hånd gjennom parken og tenker på livet og lykken sammen. Linda Røyse og jeg hadde vært hos Kaja i C-klassen og sett en eller annen teit romantisk komedie sammen med noen andre folk. Men på hjemveien var det bare oss to. Jeg gleda meg til å få kjæresten min for meg selv igjen. Det hadde vært en stund siden sist. For mye stress og mas og andre ting. Dessuten hadde Linda Røyse vært så underlig mutt og stille hele kvelden. Jeg ville få henne til å smile. Men det ble ingen smil og romantisk tusling hånd i hånd gjennom den vårduftende parken; Linda Røyse drog på seg jakka
Te kst sa ml i ng 29 1
