Jeg har en drøm Martin Luther King jr. Noen taler har forandret verden, og her er et eksempel på nettopp det. I 1963 talte aktivisten og baptistpresten Martin Luther King jr. til en kvart million borgerrettighetstilhengere som hadde marsjert fram til Lincoln-monumentet i Washington. I talen krevde King like rettigheter for svarte og hvite, i et land der slaveriet var avskaffet, men hvor diskriminering og vold mot svarte fortsatt var et stort problem. Året etter at King jr. holdt talen, ble borgerrettighetsloven vedtatt. Loven sikret de svarte sivile rettigheter i alle USAs stater. Samme år mottok Martin Luther King jr. Nobels fredspris for arbeidet sitt, men bare fire år senere, i 1968, ble han skutt og drept i Memphis, Tennessee.
Vu
rd
er
in
gs ek
se m
pl
ar
For 100 år siden undertegnet en stor amerikaner, i hvis skygge vi står her i dag, frigjøringserklæringen. Denne viktige erklæringen kom som et lys av håp for millioner av negerslaver, som var blitt brennmerket av urettferdighetens ødeleggende flammer. Den kom som en håpefull soloppgang, som skulle gjøre slutt på fangenskapets lange natt. Men 100 år senere er negeren fortsatt ikke fri. 100 år senere blir negerens liv fremdeles ynkelig forkrøplet av raseskillets lenker og diskrimineringens knugende bånd. 100 år senere lever negeren på en ensom, fattig øy, midt i et stort hav av materiell overflod. 100 år senere vansmekter negeren fortsatt i utkantene av det amerikanske samfunnet og føler seg som en landflyktig i sitt eget land. Og derfor har vi kommet hit i dag for å dramatisere et skammelig forhold. På en måte har vi kommet til vårt lands hovedstad for å veksle inn en sjekk. Da opphavsmennene til vår republikk skrev de flotte ordene i grunnloven og uavhengighetserklæringen, undertegnet de et gjeldsbrev som alle amerikanere skulle være arvinger til. Dette gjeldsbrevet var et løfte om at alle mennesker, ja, svarte så vel som hvite, skulle være garantert den fulle retten til liv og frihet og til å søke lykken. I dag er det åpenbart at Amerika har feilet i sitt løfte når det gjelder den fargede delen av befolkningen. Istedenfor å innfri denne hellige forpliktelsen, har Amerika gitt negeren en ugyldig sjekk, en sjekk som har kommet i retur med påskriften «ingen dekning». Men vi nekter å tro at rettferdighetens bank har gått konkurs. Vi nekter å tro at det ikke er tilstrekkelig kapital i dette landets hvelv av muligheter. Og derfor har vi kommet for å heve denne sjekken, en sjekk som på begjæring vil gi oss frihetens rikdom og rettferdighetens trygghet.
280 Te ks t s a m lin g
