Voluspå Den eldre Edda
Vu
rd
er
in
gs
2 Jeg mins jotner urtidsbårne, fjernt i fortid fostret de meg; mins ni heimer, mins ni gygrer, visdomstreet som tein i mold.
ek se m
1 Hør meg i taushet hellige ætter, høye og lave Heimdalls sønner Valfar, du ønsket jeg ville fortelle det gamle budskap som best jeg mins.
pl ar
«Voluspå», eller «volvens spådom», er et gudedikt fra Den eldre Edda. Diktet er mer enn tusen år gammelt og forteller om verdens skapelse og undergang slik det ble forklart i norrøn mytologi.
3 I opphavs tider var ingen ting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord fans ikke og opphimmel, bare ginnunga-gap og gras ingen steder.
26 4 Te ks ts a m l in g
en ætt: en slekt; hellige ætter skal bety gudene her Valfar: et annet navn på Odin jotner: kjemper å mins: å huske noe mold: jord gygrer: kvinnelige jotner en tein: en type kvist eller del av ei rot Ginnungagap: i norrøn mytologi et gapende tomrom som eksisterte før jorda og alle levende vesener ble til
