Kildekritikk

tilgang til et enormt antall ulike kilder vi kan søke i selv. Vi er nødt til å gjøre kritiske og gjennomtenkte valg av hvilken informasjon vi velger å stole på. Da er det viktig å kunne ta andres perspektiv, se en sak fra flere sider og forstå sammenhengen mellom ulike hendelser. Vi må forholde oss kritisk til kildene vi bruker, og utvikle tenkeferdighetene våre. På samme måte som vi trener på å kunne løpe fortere, må vi også trene hjernen til å være kritisk.

Skal vi tro på alt vi leser? Det korte svaret er: Nei! På samme måte som nyhetssaker kan være falske, kan kilder vi leser, gi oss feil informasjon. Derfor er det viktig at vi er kritiske til det vi leser, og at vi stiller noen viktige spørsmål underveis. Her brukes agenda om det å ha en baktanke eller et «skjult» mål med det som sies eller skrives. For eksempel: En reklame har som agenda å selge et produkt.

O P P G AV E R Stemmer dette med det jeg vet om temaet fra før? Virker språket troverdig? Hvem har skrevet dette? Har forfatteren en agenda med det som skrives? Er kilden troverdig? Kan vi stole på det som står her? Å være kritisk handler om å stille spørsmål, både til seg selv, til det man leser eller hører, og til andre. Når vi stiller gode, kritiske spørsmål, blir vi mer bevisst på informasjonen vi blir utsatt for. På denne måten kan vi gjøre gode, informerte valg. Vurderingseksemplar

11 Hvordan kan vi være kritiske til det vi leser? Hva skal vi gjøre? Diskuter. 12 Er kildene nedenfor troverdige? Hvorfor eller hvorfor ikke? Diskuter med en læringspartner og begrunn svarene deres. Wikipedia, Store norske leksikon, Aftenposten, Dagbladet, YouTube, læreren, en politiker 13 Søk på ordet «viking» på internett. Hva finner du? Hvor mange ulike kilder kommer opp?

Er det forskjell på bildesøk og vanlig søk? a Samarbeid med en læringspartner og svar på spørsmålene over. b Forestill dere at dere skal skrive en tekst om vikingtiden og norske vikinger. Hvilke kilder finner dere? Hvor gode er de? Hvilke kilder ville dere valgt?