Virkemidler i tegneserier

O P P G AV E R

blir brukt ord. På den måten kan passasjerene få den samme informasjonen uansett hvilket språk de snakker. Kanskje kan tegneserier brukes også i andre situasjoner for å få mennesker med ulike språk til å forstå hverandre?

8 Kan du lese bilder? Tegneserier fortelles gjennom en rekke av tegninger, og leseren må bruke fantasien sin for å koble hvert enkelt bilde i rekken sammen til en sammenhengende fortelling. Les stripa fra Tommy og Tigern på forrige side. Hva forteller bildene om personenes følelser? Skriv tre setninger om hva Tommy føler, og tre setninger om hva Marianne føler. 9 Lag en bruksanvisning i tegneserieform om hva man skal gjøre hvis det blir brann på skolen. Virkemidler i tegneserier På samme måte som vi bruker ulike virkemidler når vi skriver fortellinger, har tegneserier noen spesielle virkemidler som er med på å få fram historien og budskapet. Snakkebobler og tenkebobler Det vanligste er at tegneseriene kombinerer ord og bilde. Et spesielt kjennetegn ved tegneserien er at den som regel har veldig lite verbaltekst, og at de ordene som er der, er plassert inn i snakkebobler og tenkebobler. Dette skiller tegneserien fra bildeboka, der teksten oftest er plassert Vurderingseksemplar under, over eller i bildet, og der dialogen kommer sammenhengende, markert ved hermetegn («») eller tankestrek (–). I tegneserien er dialogen mellom to personer inndelt i snakkebobler som peker ned på den personen som sier ordene. Tenkeboblene skiller tegneserien fra filmmediet, der vi sjelden får vite hva personene tenker.

onomatopoetikon:

lydhermende ord som pang, svisj eller mø Lyd, fart og bevegelse Sammenliknet med film, som også er bilder som følger etter hverandre, har tegneserien noen utfordringer når det gjelder å framstille lyd, fart og bevegelse. Her har tegneserietegnerne utviklet noen smarte teknikker, som at man kan lage fartsstriper for å markere fart og bevegelse. Et annet vanlig virkemiddel er å bruke lydhermende ord, onomatopoetikon, for å få fram lyd, fart og bevegelse. For eksempel kan «svisj» markere at en bil kjører veldig fort forbi, og «bank, bank» fortelle at noen banker på døra. Hvis slike ord er skrevet med store bokstaver, som «PANG», markerer det lydstyrke. Vi kan gjøre lyden enda høyere ved å avvike fra vanlig rettskriving og sette tre–fire utropstegn bak: «PAAAANG!!!» Virkemidlene tegneserien bruker, er ofte visuelle – skaperen av tegneserien bruker bilder i stedet for ord. Snorkelyd kan for Vurderingseksemplar eksempel framstilles med et bilde av en sag som sager, som i stripa ved siden av.

© Bill Watterson

Tempo, tid og sted

Et vanlig grep i tegneserien er å trekke ut tiden og la handlingen bevege seg langsomt framover eller å trekke sammen tiden og la handlingen hoppe over uker eller år. Tegneserier er forskjellige: Vi har sett at handlingen noen ganger foregår kronologisk, mens den andre ganger kan hoppe mellom flere tidsplan. Det kan gå bare sekunder mellom hver rute, eller det kan gå flere år. Omgivelsene kan endre seg ørlite, eller vi kan hoppe til et helt annet sted.

STOPP OG TENK

Visste du at zits betyr «kviser»? Hvorfor er akkurat denne tittelen valgt, tror du? Hva forteller tittelen om hva tegneserien handler om?

I eksemplet under ser vi at handlingen foregår på ulike tidsplan, både nåtid og fortid. Tilbakeblikk er at vi hopper tilbake i tid. Frampek er når vi får et varsel om noe som kommer til å skje. Zits handler om det å være ungdom, sett fra Jeremys perspektiv, men også om det å være foreldre til en ungdom, sett fra foreldrenes perspektiv. Stripa under er et eksempel på det siste. Der går vi inn i morens hode og følger hennes tanker. Stripa er nesten ordløs. Bortsett fra det lydhermende ordet «ZZZZIP!» i den andre ruta og teksten i den aller siste ruta fortelles hele fortellingen bare ved hjelp av bildene. Legg merke til hvordan tegneren bruker farger for å skille mellom nåtidsplanet og det som skjer inne i morens hode. Hvis du klipper ut den første og den siste ruta, som begge har gul bakgrunn, får vi hele fortellingen som foregår i nåtid. Alle rutene imellom, med hvit bakgrunn, er noe som bare foregår i morens tanker. Det at hun husker tilbake til alt det fine de gjorde sammen da han var barn, kaller vi tilbakeblikk. Det er et velkjent virkemiddel i litteraturen at man hopper mellom nåtid og fortid, men det spesielle med tegneserien er at tidsskiftet gjerne markeres ved hjelp av tegninger. Vurderingseksemplar