Litterære virkemidler

Når du skriver fortellinger, må du passe på å få med viktige detaljer for at leseren skal kunne forstå sammenhengene og leve seg inn i det som skjer. Samtidig bør du kutte ut alt som ikke er med på å bygge opp spenningen. Tar du med unødvendige detaljer, kan det bli kjedelig å lese. I Knut Hamsuns fortelling finner vi for eksempel ingen ting om navn, hva klokka er, eller hva hovedpersonen spiser. I stedet bruker han litterære virkemidler som beskrivelser, handlingsreferat, tankereferat, temposkift og replikker for å skape en god fortelling. BESKRIVELSER En god forfatter viser hva som skjer, uten at alt står forklart i detalj. Vi kan si at «han eller hun skriver i bilder», eller at forfatteren beskriver og skildrer. For å lage en god beskrivelse må du prøve å leve deg inn i situasjonen du skriver om. Hva kan du se, høre, føle, lukte og smake på det stedet du skal skrive om? Personene du skriver om, må du også beskrive på denne måten. Hvordan er kroppsspråket, hvordan oppfører de seg, hvordan snakker de, og hvordan ser de ut? Hvordan kan du få leserne til å føle at de er til stede og selv opplever det du skriver om? DIREKTE OG INDIREKTE TALE Når du skriver det personene sier, som replikker med tegnsetting for direkte tale, Vurderingseksemplar trekker du leseren helt inn i situasjonen. Dette virkemidlet er fint å bruke når en samtale er avgjørende for hva som vil skje videre. Hamsun veksler i teksten sin mellom beskrivelser og direkte tale: «Først satte de seg til å sende blikk til hverandre og gni leggene mot hverandre. Plutselig kastet elskeren seg over henne på en måte som fikk meg til å rødme. ‘Hva er det dere gjør midt foran folks øyne!’» Dette gjør at vi blir trukket helt inn i fortellingen, som i en filmscene der vi først får et oversiktsbilde og det deretter blir zoomet inn til et nærbilde.

Indirekte tale er et virkemiddel der vi forteller hva som blir sagt, uten at vi trenger spesielle tegn, som i denne setningen: Hun sa at hun ville ha nye sko, men faren fortalte for fjerde gang at de ikke hadde råd.

HANDLINGSREFERAT OG TANKEREFERAT

Et referat er et kort sammendrag. I fortellinger er det fint å bruke referat for å binde sammen hendelser uten at vi trenger å fortelle alt som skjedde i tiden i mellom. Et slikt sammendrag kaller vi handlingsreferat. Hvis fortelleren vet hva personene tenker og føler, får vi ofte vite mye om hovedpersonen gjennom et tankereferat.

TEMPO

For å bygge opp spenningen er det lurt å variere tempoet. Med det mener vi at tiden en hendelse ville tatt i virkeligheten, og tiden det tar å lese om den i fortellingen, ikke trenger å være like lang. Når det ikke skjer noe spennende, kan vi skrive kort om det i et referat, men når det blir spennende, bør vi stoppe opp og fortelle i detalj. I teksten om fluen varierer forfatteren tempo ved å bruke ulike måter å fortelle på. I begynnelsen er det et kort handlingsreferat om «et par timer», mens mot slutten står alt som blir tenkt og sagt i et kort øyeblikk. Når vi nærmer oss spenningstoppen, er det vanlig å senke tempoet og holde på spenningen en stund før vi røper det dramatiske høydepunktet. Når leseren er kommet inn i handlingen og virkelig ønsker å finne ut hva som skjer, kan vi ta med alle detaljer for å øke spenningen enda mer. Fluene som flyr mot hverandre på et skrivebord, bruker i virkeligheten bare et par sekunder, men i teksten stopper forfatteren opp og forteller om det i sakte film:Vurderingseksemplar

«Øyeblikket virket tydeligvis ikke skjebnesvangert for dem: De nærmet seg hverandre skamløst og skulle til å omfavne hverandre igjen. «Dere gjør det ikke!» skrek jeg til dem. Men de gjorde det. De gjorde det rett foran ansiktet mitt.»

O P P G AV E R

13 a To ungdommer har fått plass ved siden av hverandre på kino. De var bestevenner før, men så begynte de å krangle, og nå har de ikke snakket med hverandre på flere måneder. Lukk øynene, og beskriv alt som kan skje i dette møtet. Hva kan man se, høre, føle, lukte og smake? b Lag et avsnitt der du beskriver denne situasjonen så nøyaktig som mulig. 14 Kan du finne beskrivelser, direkte tale, tankereferat og handlingsreferat i dette utdraget? I et par timer var hun ute. Jeg gikk hele tiden og angret på at jeg hadde sluppet henne ut. Da kom fluen tilbake. Hun hadde fått noe ekkelt på det ene bakbenet. «Fy! Du har vært ute i sølen, ditt dyr,» sa jeg. 15 Hamsun har mange korte beskrivelser i teksten sin. Beskrivelsen av fluen blir gjentatt to ganger på nesten samme måte: «Det var en ganske alminnelig flue av middels størrelse, godt bygget, med grå vinger.» a Bytt ut ord i beskrivelsen slik at det virker som om jeg-personen hater fluen. b Bytt ut ord i beskrivelsen slik at det virker som om jeg-personen elsker fluen. 16 a Her er en liste med setninger fra «En ganske alminnelig flue» som viser tiden i fortellingen. Finn flere eksempler. Vi ble kjent en dag da hun kom flyvende inn gjennom mitt åpne vindu mens jeg satt og skrev. Men litt etter begynte hun den samme dansen igjen. En lang stund gikk det fint. Vurderingseksemplar b Hvor mange dager varer handlingen i fortellingen? c Hvordan hadde fortellingen vært dersom forfatteren hadde lagt inn nøyaktige klokkeslett i stedet for tidsuttrykkene du fant? 17 Snakk sammen i grupper. Tenk på en tv-serie dere liker godt. Hvilken konflikt setter i gang handlingen? Fins det frampek? Hvordan får de fram hvilke egenskaper personene har? Er handlingen kronologisk, eller hopper den fram og tilbake i tid?

Hva har du lært?

1 Skriv en kort fortelling om en forfatter som har fått skrivesperre. Fortellingen bør få fram hvordan forfatteren står fast, og hva han eller hun gjør for å komme seg videre. 2 Skriv ned fem tips om å være en god skrivepartner. Bruk det du har lært i dette kapitlet og i kapittel 3, for å lage tipsene. 3 Skriv en oppskrift på hvordan du kan skrive en fortelling.

Oppskriften skal likne en bakeoppskrift i en kokebok. Del oppskriften med en medelev, og se om dere har skrevet noe av det samme. Hva var likt? Hva var ulikt?

Hvordan har du lært det? Se gjennom oppgavene du har gjort til dette kapitlet. Hvilken likte du best å jobbe med? Hvorfor? Hva var det ved oppgaven som motiverte deg? Skriv ned svarene. Hvorfor skal du kunne dette? Diskuter hvorfor det er viktig å være en god forteller i ulike situasjoner i livet – for eksempel ved middagsbordet, i rettssalen, på skolen, på fest. Vurderingseksemplar

9Fortell med ord og bilder

Vurderingseksemplar

O P P G AV E R

Helleristninger fra Alta. Disse helleristningene står på UNESCOs verdensarvliste. 1 Les tegneseriestripa om Tommy og Tigern. a Skriv en fortelling om hva du ville gjort hvis du kunne vært oppe hele natta. Bruk kun tegninger og symboler. b Del fortellingen din med en medelev. Forstår hun eller han fortellingen din? Les opp hverandres fortellinger for hverandre som om de var skrevet med ord. Læringsmål I dette kapitlet lærer du • å fortelle med ord og bilde, og lese fortellinger med ord og bilde • å koble tegneserieruter sammen til en helhet slik at tegneserien gir mening • å kjenne igjen de typiske virkemidlene i tegneserier • å bruke disse virkemidlene til å lage din egen tegneserie • at tegneserier kan brukes til å informere, formidle kunnskap og underholde