Skriveprosessen

Et annet eksempel kan være at du skal skrive et eventyr på skolen. Da kjenner du formen teksten din skal ha, for eventyret har en ganske fast oppbygging. Men hva skal eventyret handle om, og hvem skal lese det? Er det meningen at leserne skal le, eller skal de skjelve av spenning? De beste tekstene er de der forfatteren har klart å skrive slik at leserne synes alt kommer i en naturlig sammenheng og er lett å forstå. Å få til dette krever mye trening.

skjønnlitteratur:

litteratur som er oppdiktet. Vi kaller det også fiksjon

Skriving er en prosess. Før digitale verktøy kom, måtte man planlegge teksten veldig godt og gjerne kladde med blyant før man førte inn med penn. Nå kan vi jobbe på en annen måte. Et eksempel: Du skal skrive en artikkel om et dyr. Først kan du skrive litt av det du vet om dyret, deretter kan du finne informasjon i ulike kilder eller inspirasjon i tekster om andre dyr. Hele tiden kan du kutte, endre og legge til i teksten din. Du kan også samarbeide med andre i hele prosessen, dere kan diskutere hvilken informasjon som skal være med, skrive i samme dokument og gi hverandre respons på innhold, form og formål. Du kan velge ulike framgangsmåter, alt etter om du skriver en skjønnlitterær tekst eller en saktekst. Når du skriver en skjønnlitterær tekst, kan du starte med å skrive ned alt du kommer på, gjerne ved hjelp av tenkeskriving. Når du skriver saktekster, bør du finne mest mulig informasjon om saken på forhånd. Da kan du starte med å fylle ut et tankekart. Både i skjønnlitterær og saklitterær skriving er det lurt å lese eksempeltekster for å få inspirasjon til form og innhold. Når du leser tekster skrevet av forfattere som er gode til å variere språket sitt og bygge opp tekster med god sammenheng, kan du prøve å Vurderingseksemplar etterlikne noen av grepene deres. Selvsagt skal vi ikke kopiere teksten helt, men det er lov å la seg inspirere.

Les mer om å skrive fortellinger og lyrikk i kapittel 8 og 10.

Les mer om å skrive fagartikkel og leserinnlegg i kapittel 11.

4 Lag en podkast om hobbyen din: Den skal spilles inn som en lydfil. Skriv et detaljert manuskript. Dette må du tenke på når du planlegger:

Form: Podkasten skal vare i ca. 5–10 minutter. Det skal høres ut som om du forteller naturlig til den som hører på, altså ikke som opplesing.

Innhold: Hvilken hobby skal du snakke om?

Vil du intervjue noen? Hva er viktig å få med?

Formål: Lytterne er elever på samme alder som deg. Hvordan kan du gjøre det interessant og spennende for dem å høre på? 5 Lag en matoppskrift: Hva er den beste middagsretten du vet om? Dersom du ikke kan lage den selv, går du til den som lager den og ber om en detaljert oppskrift som du noterer. Kontroller at du har nok informasjon om framgangsmåten til at læringspartneren din kan lage retten uten

O P P G AV E R hjelp ut fra teksten du har skrevet: Dere kan også gi hverandre i lekse å lage middagsretten hjemme, ta bilde av den og få uttalelser fra dem som fikk den servert. Form: Matoppskrift – se i en kokebok eller en matblogg for inspirasjon. Innhold: Instruksjon med alle ingredienser og fullstendig framgangsmåte. Formål: At læringspartneren kan lage retten helt selv. Vurderingseksemplar 6 Skriv en jobbsøknad: Hjelp den unge mannen som ønsket seg ekstrajobb i butikk. Form: Bruk nettet til å finne ut hvordan man setter opp en jobbsøknad. Innhold: Frank Andersen, 23 år, lærerstudent, har jobbet litt med blåbærplukking, er blid og flink til å snakke med folk. Resten må du finne på selv. Formål: Å overbevise butikksjefen om at Frank Andersen er den rette for jobben.