Verb

O P P G AV E R

27 Ordet mobiltelefon er satt sammen av et adjektiv og et substantiv. a Finn de to ordene som utgjør det sammensatte ordet. b Hva betyr de to hver for seg? c Forklar hvordan betydningen endrer seg når ordene settes sammen. d Kan du finne andre eksempler på ord som er sammensatt av et adjektiv og et substantiv? Her har du et par eksempler så du vet hva du kan lete etter: heldiggris, ungjente, ferdigmat. Skriv ned et par, og forklar sammensettingen for en medelev. 28 Del dere inn i grupper på fem. Deretter beskriver alle hver for seg en person alle vet om, for eksempel en politiker eller kjent sanger, uten å bruke navnet, men med flest mulig adjektiver.

Deretter leser dere beskrivelsene høyt for hverandre, og så er det opp til de andre å gjette hvilken person det er snakk om. 29 a Bruk noen av disse adjektivene i en liten fortelling fra hverdagen din: interessant, flink, pen, glad, hyggelig, vrien, vemmelig, gavmild, spennende, liten, stor, ekte, falsk, moro, kjedelig, alvorlig, vakker, lang, kort, bitter, søt, sur. b Skriv den samme fortellingen uten adjektiver. Hvordan blir den da? Verb Verb kan kalles gjøreord fordi de viser at noe skjer: Ella synger. Alba sover. STOPP OG TENK Verb kan også kalles tidord fordi verbtidene viser om det har Ta fram tankekartet skjedd, skjer eller skal skje. ditt, og skriv ned det du nå vet om Nåtid Fortid Framtid adjektiv i ADJEKTIV- Ella synger. Ella sang i går. Ella skal synge i morgen. bobla di.

Vurderingseksemplar

30 Verb er litt forskjellige. Noen uttrykker tydelig handling, andre mer en tilstand. Hva uttrykker verbene løpe, skrive, sove, ligge, hoppe, sykle, bo, leve, snakke og synge? 31 Skriv en kort tekst der du forklarer hva du har gjort siden du våknet i dag morges, hva du gjør nå, og hvilke planer du har for resten av dagen. Les teksten høyt for en medelev.

Vi har med verb å gjøre hvis vi kan sette å foran ordet: å spille.

Å kalles infinitivsmerket. Når vi slår opp i ordlisten, er det infinitiven vi slår opp, og så følger bøyingen etterpå. For å finne infinitiven må vi spørre: Hva heter verbet hvis vi setter å foran? å spille spiller spilte har spilt

Tempus

32 a Hva heter disse verbene i infinitiv? løper, hoppet, sang, klatret, lest, skrev, jubler, tenkt b Bøy verbene på samme måte som å spille ovenfor. Lag et skjema med fire ruter. Du trenger ikke sette navn på de forskjellige tidene ennå. Å bøye et verb på denne måten kalles å bøye a verbo.

å spille nevneform (infinitiv) spiller Trym spiller trompet. (presens – nåtid) spilte Trym spilte trompet på konserten i går. (preteritum – viser til en handling i fortiden) For å uttrykke andre tider trenger vi hjelpeverb i tillegg til hovedverbet. De viktigste hjelpeverbene er ha, være, bli, skulle og ville har spilt Trym har spilt trompet i hele dag. (presens perfektum – viser til handling før nåtid) skal spille

Trym skal spille trompet på sommerfesten. (presens futurum – viser at noe skal skje i framtiden) Hvis vi setter hjelpeverbene ha og skulle i fortid (preteritum) i de to setningene som har hjelpeverb, får vi enda to tider: Med de fire verbformene vi finner i ordlisten, kan vi lage alle verbtidene vi trenger for å uttrykke fortid, nåtid eller framtid. Det kalles tempusbøying. Tempus betyr tid. Vurderingseksemplar hadde spilt Trym hadde spilt Ja, vi elsker dette landet to ganger da det ringte på døra. (preteritum perfektum – viser til handling før et punkt i fortiden) skulle spille Det var allerede bestemt at Trym skulle spille på sommerfesten. (preteritum futurum – viser til framtid fra et punkt i fortiden)

O P P G AV E R

33 a Snakk med en medelev: Hva er forskjellen på de to fortidsformene preteritum og presens perfektum? Prøv å finne eksempler på begge former. Når bruker vi den ene, og når bruker vi den andre? b Presensformen kan noen ganger brukes til å uttrykke andre tider enn nåtid. Hvilken tid uttrykkes i setningen Jeg reiser i morgen?

Bøying av verb

Tid

Enkle tider Presens (nåtid) Hun kysser frosken. Preteritum (fortid) Hun kysset frosken. Sammensatte tider (har hjelpeverb)

Vi kan sette opp Bøying av verb Presens perfektum Hun har kysset frosken. Preteritum perfektum Hun hadde kysset frosken. Presens futurum Hun skal/vil kysse frosken. Preteritum futurum Hun skulle/ville kysse frosken. 34 Bruk skjemaet ovenfor til å sette inn riktig form av verbet å danse her: Herman liker . (infinitiv) Han litt hver dag for å øve seg. (presens) I går han i to timer. (preteritum) Herman hver eneste dag i fem år. (presens perfektum) Enkle tider Sammensatte tide (h ( ar hjelpeverb) verbsystemet slik: Vurderingseksemplar Etter at Herman i fire timer i strekk, vrikket han foten. (preteritum perfektum) Herman i norgesmesterskapet om fire dager. (presens futurum) Herman var fast bestemt på at han i norgesmesterskapet, selv om han hadde vrikket foten. (preteritum futurum) 35 Lag eksempler der du bruker verbet å spise i minst fire av verbtidene. 36 Les denne åpningen på roman: Jørn skrenser på grusen og parkerer midt på gårdsplassen. Han er en god sjåfør, han har alltid full kontroll. Vi går forbi en traktor og en trillebår, Jørn litt foran med lange skritt. Oppe på trappa tar han en nøkkel fra lomma på en kjeledress som henger der. Stig på, sier Jørn og åpner døra. Takk, sier jeg. Det lukter vaskemiddel i gangen. Det er ingen lukt av

mat, mennesker, ikke engang av hunden mora nettopp har skaffet seg. Bare ullsokkene som ligger til tørk mellom støvlene på bokhylla lukter litt, jeg kjenner det når jeg bøyer meg ned for å ta av meg skoene, lukta av fuktig ull.

Fra Hilde Stålskjær Osen: Vi bare kjører, så ser vi, 2018

a Skriv denne romanåpningen om til preteritum (fortid). Hva skjer med teksten når du bytter tid? b Det er ganske vanlig å bruke presens innimellom i fortellinger om fortiden: For eksempel slik: «Familien satt og koste seg i kveldssolen med kaffe og kaker. Da svinger brått en bil inn på gårdsplassen og to bevæpnede menn hopper ut og skriker til dem.» Det å bruke presens i fortellinger om fortiden kalles historisk presens. Hva oppnår 37 forfatteren ved å bytte mellom to tidsplan på denne måten? Slå opp i et leksikon på internett og finn opplysninger om en kjent idrettsutøver, sanger, skuespiller eller politiker som står midt i karrieren sin. Forkort teksten slik at den blir på seks til sju linjer. Hvilke verbformer har du tatt i bruk? Forklar til en medelev hvilke verbformer du har brukt, og hvorfor. Støtte du på verbformer i leksikonteksten som du ikke har hørt om hittil i kapitlet? Modus Verbene kan bøyes på en annen måte enn i tid også. Se her: Ella gikk sin vei. Gå din vei, Ella! Det første eksemplet er den vanlige, fortellende måten å uttrykke seg på, kalt indikativ. Det andre eksemplet er en befalende måte å uttrykke seg på, Vurderingseksemplar kalt imperativ. Alle verb har en slik imperativform: Løp! Dans!

Rop! Reis!

Noen imperativformer er vanskelige å uttale: gurgl (gurgle), sykl (sykle), åpn (åpne), plystr (plystre). Da kan vi legge til en -e. gurgle, sykle og åpne. At verbet på denne måten sier noe om den som sier en setning, kalles modus. Modus betyr måte. I tillegg til indikativ og imperativ fins det rester av en modus til i norsk, som heter konjunktiv. Konjunktiv brukes i ønsker og oppfordringer, men fins i norsk bare i noen faste uttrykk: Leve kongen! Herren være med dere! Faen ta deg! I tysk, fransk og spansk fins det egne konjunktivformer av mange verb.

O P P G AV E R

Enkelte verb i norsk har noen av de egenskapene som modus kan ha, nemlig at de sier noe om holdningen til den som ytrer seg. Slike verb kalles modale hjelpeverb. De viktigste er kunne, skulle, ville, måtte og burde.

Det er litt forskjell på å si:

Jeg kan gå på skolen i dag.

Jeg vil gå på skolen i dag. Jeg skal gå på skolen i dag. Jeg må gå på skolen i dag. Jeg burde gå på skolen i dag. 38 a Jobb i grupper. I hvilke situasjoner og tekster vil det være ekstra mye bruk av imperativ, tror dere? b Lag imperativformer av følgende setninger: • Kan du lukke vinduet? • De går og leter. • Først legger du linsene i bløt over natten. Så setter du over en kjele med vann. Så skal linsene koke i to timer. Deretter heller du av vannet. Endelig kan du blande inn tomater og krydderurter. Retten kan stå og småkoke i et kvarter. Vurderingseksemplar Dermed er middagen din klar til å spises. • Du må drible deg gjennom forsvaret, Mia! • Jens drar til helvete. c Lag setninger der du kobler sammen substantivene Trine og mobiltelefon med et modalt hjelpeverb + kjøpe. Bruk teksten under som inspirasjon. Jonas vil kjøpe moped for konfirmasjonspengene. Han kan få kjøpt en fin, pent brukt moped i Drammen. Han skal kjøpe den i morgen, har han bestemt. Foreldrene synes han ikke burde kjøpe ennå, men vente litt.

Verb deles i svake og sterke etter måten de blir bøyd på.

svakt lese leser leste har lest

sterkt skrive skriver skrev har skrevet

Svake verb har ending i preteritum:

Hun syklet/sykla til skolen. ending -et/-a De spilte kanonball. ending -te Farmor levde lenge. ending -de De bodde på Elverum. ending -dde Sterke verb har ikke ending i preteritum. Mange sterke verb får også vokalskifte i preteritum: Hun skrek av skrekk. ingen ending, og vokalskifte fra å skrike Hun grep tak i meg. ingen ending, og vokalskifte fra å gripe Jeg drakk vann. ingen ending, og vokalskifte fra å drikkeVurderingseksemplar

O P P G AV E R

39 a Skriv ned en del verb hver for dere. Deretter skriver dere opp 20–30 verb på tavla. Ta for dere ett og ett verb i plenum og diskuter om det dreier seg om et sterkt eller svakt verb. b Sorter deretter de svake verbene i grupper. Hvor mange slutter på -et/-a, og hvor mange slutter på -te eller -de? Hvor mange svake verb er det sammenliknet med sterke? Finner dere et mønster?

Verb i ordboka

Verbene i ordboka står oppført slik: Svake og sterke verb i ordlisten Svake a-verb kaste -a/-et Svake e- verb lyse -te, leve -de Sterke verb skrive skre(i)v, skrevet spise Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum Imperativ v2 å spise spiser spiste har spist spis HVORFOR HETER DET SVAKE OG STERKE VERB? Svar: De sterke verbene trenger ikke hjelp fra en ending for å endre til fortidsformene, men det gjør de svake. STOPP OG TENK Ta fram tankekartet ditt, og noter ned det du nå vet om verb i VERB-bobla di. Vurderingseksemplar 40 a Hvilke av disse verbene er svake, og hvilke er sterke? sykle, sutre, leve, bite, bygge, stjele, våkne, takke, kjøre, bryte, hoppe, sitte b Bøy verbene. Lag et eget skjema og skriv inn bøyingsformene. Gjør som i eksemplet nedenfor. gjøre, ber, har krevd, gikk, si, sitter, sette, kjente, velger, gråte, har skrevet, nådde, bringe

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum

kastet/-a

har brutt

Se på disse setningene: Jonas malte huset. Huset ble malt.

Iblant er det uinteressant å vite akkurat hvem som malte huset, og da er den siste muligheten fin å bruke. Å bruke verbet på denne måten, som i setningen Huset ble malt, kalles passiv. Man kan også danne passiv av verbet ved å føye til en s: Huset males. Oppgaven gjøres. Bilen selges.

41 Tenk deg at du er avisreporter og skal rapportere fra en trafikkulykke. Da vet du ikke navnet på redningsfolkene. Skriv en kort tekst om hvordan de skadde blir tatt hånd om, og hvordan trafikken blir regulert i forbindelse med ulykken. 42 Lag en matoppskrift der du bruker noen av disse verbene: helles, røres, sukres, saltes, stekes, surres, siles, kokes. Fra én ordklasse til en annen Mange ord kan opptre i forskjellige ordklasser med små endringer. For eksempel kan vi lage verb av en del substantiver ved å legge til -ere: fokus – fokusere, interesse – interessere. En form av verbet som heter presens partisipp, kan brukes som adjektiv, for eksempel syngende, gråtende. Eksempel Vurderingseksemplar Substantiv: interesse Verb: interessere Adjektiv: interessant

43 Lag et skjema som dette og skriv inn substantivene nedenfor som verb og adjektiv. Gjør som i eksemplet. luring, maset, aktivitet, død, åpenhet, drama, gråt, sang, gåing, harmoni, salt

Substantiv Verb

kjedsomhet

Adjektiv

44 Den romerske hærføreren og diktatoren Julius Cæsar uttrykte seg kort og konsist ved flere anledninger. Berømt er utsagnet: Veni, vidi, vici – «Jeg kom, jeg så, jeg vant.» Knappere er det vel vanskelig å uttrykke seg. Verbene spiller hovedrollen. Klarer du å lage en femlinjers historie med handling hvor du bare bruker verb og pronomener som jeg, du, han, hun, det, den, vi, dere, de? 45 Poeten Jan Erik Vold har lagd et dikt som består av nesten bare verb.

De verbene han ramser opp, kalles uselvstendige verb. Det er verb som trenger en utfylling for å få noe innhold. Det gjelder for eksempel når du sier: Jeg er. Vi forventer at det kommer noe mer etter er, for eksempel: Jeg er sulten.

Diktet til Vold lyder slik:

Uselvstendige verb være bli hete synes og kalles Jan Erik Vold: Kykelipi, 1969 a Hva synes du om at dette kalles et dikt? Hvordan tolker du diktet? b Lag selv først et trist dikt som består av fem verb, og så et muntert Vurderingseksemplar dikt som består av like mange. 46 a Bind sammen en del av disse ordene til en liten sammenhengende tekst: sommer, tur, strand, måneskinn, bølgeskvulp, motordur, mat, gitar, sang. Skriv teksten i presens. b Hvor mange verb ble det i teksten din? Klarer du å beskrive hva slags verb det ble? Beskriver de handlinger, tilstander eller hendelser?

Hva har du lært?

1 Forklar for en medelev hvilke oppgaver substantiv, adjektiv og verb har i språket. 2 Ta fram tankekartet du har jobbet med i løpet av dette kapitlet. Bruk tankekartet og lag en enkel oversikt over ordklassene. Oversikten skal kunne brukes av en femteklassing som øver til en grammatikkprøve. Du må få med både kjennetegn, bøying og eksempler på de ulike ordklassene. 3 Hva gjør de forskjellige ordklassene? Vi sier at språket har en funksjon, altså at det brukes til noe. Verb forklarer handlinger og viser hva vi gjør. Hva gjør substantiv og adjektiv? Skriv ned funksjonene til de ulike ordklassene du har lært om nå, og finn eksempler som passer. Hvordan har du lært det? Hva gjør du når du møter et ord du ikke kan fra før av? Skriv ned en oppskrift på hva man kan gjøre med ukjente ord. Oppskriften bør være så enkel å forstå at hvem som helst kan bruke den. Hvorfor skal du kunne dette? Hvorfor må vi kunne noe om grammatikk? Skriv fem setninger om hvorfor du skal kunne det du har lært om norsk språk i dette kapitlet. Du kan for eksempel starte med å skrive: «I spansktimene må jeg vite hva bestemt og ubestemt form av substantiv er, og hvordan jeg bruker dem. Det er nyttig å Vurderingseksemplar kunne norsk grammatikk når jeg skal lære spansk grammatikk.»

6Bruk nynorsk

Vurderingseksemplar

En ung kvinne satt alene på hotellrommet sitt. Det banket på døra, og hun ropte: «Kom inn!» Inn kom en ung, velkledd mann. Da mannen fikk se kvinnen, sa han: «Unnskyld, jeg ser at jeg har gått feil, jeg skulle inn på mitt eget rom.» Han smilte, nikket og forsvant. Den unge kvinnen satt en stund og tenkte på hendelsen. Plutselig gikk det opp for henne at dette var nokså mistenkelig. Hun ringte ned til resepsjonen, som varslet politiet. Litt seinere var den unge mannen arrestert. Det viste seg at han var en kjent hotelltyv som politiet hadde etterlyst lenge. Hva fikk kvinnen til å fatte mistanke?

Ei ung kvinne sat aleine på hotellrommet sitt. Det banka på døra, og ho ropte: «Kom inn!» Inn kom ein ung, velkledd mann. Da mannen fekk sjå kvinna, sa han: «Orsak, eg ser at eg har gått feil, eg skulle inn på mitt eige rom.» Han smilte, nikka og forsvann. Den unge kvinna sat ei stund og tenkte på hendinga. Plutseleg gjekk det opp for ho at dette var nokså mistenkjeleg. Ho ringde ned til resepsjonen, som varsla politiet. Litt seinare var den unge mannen arrestert. Det viste seg at han var ein kjent hotelltjuv som politiet hadde etterlyst lenge. Kva fekk kvinna til å fatte mistanke? 1 Les dei to versjonane av denne krimgåta. 2 a Bruk ordklassemaskina og skriv ned alle verb og substantiv i teksten om hotelltjuven. Lag ein kolonne for bokmål og ein for nynorsk. b Marker dei substantiva og verba som blir bøygde ulikt i dei to versjonane. c Kva andre ord er ulike i dei to versjonane? d Kva for ord i bokmålsteksten kan du skrive på ein måte som får dei til å nærme seg nynorskteksten? Til dømes: Det banket på døra. Det banka på døra. O P P G Å V E R Vurderingseksemplar Læringsmål

I dette kapitlet lærer du • å bøye substantiv, adjektiv og verb på sidemålet etter hovudreglane • å bruke kunnskapen til å setje om enkle setningar og tekstar frå bokmål til nynorsk og andre vegen • å bruke nokre grunnleggjande grammatiske omgrep til å peike på likskapar og skilnader mellom dei to skriftsmålformene vi har i norsk

Svaret på gåta: Mannen banka på. Det ville han neppe gjort om det var hans eige rom.