Å være, eller ikkje vere?

c Lag din egen liste over bindeord som du tror du kommer til å bruke. Velg ord som føles naturlig å bruke for deg. 17 For å bli en god skriver er det viktig å lese gode eksempler på den teksttypen man skal skrive. Nedenfor finner du en tekst skrevet av en elev ved Kjellervolla skole i Lillestrøm. Formålet med teksten var å ta opp følgende spørsmål: «Trenger vi å lære nynorsk på skolen?» Tittelen til denne teksten er skrevet på både bokmål og nynorsk.

Hva tror du grunnen til det er? Hva vil forfatteren fortelle oss med å bruke begge språkformene?

Å være, eller ikkje vere? I Norge har vi to skriftspråk: nynorsk og bokmål. Hvorfor det? Hadde det ikke vært lettere med bare ett? I denne fagartikkelen får du vite hvorfor og hvordan vi fikk to forskjellige skriftspråk i Norge. I årene før 1814 var Norge i union med Danmark. Faktisk i nesten 450 år. Helt fra år 1380 var Norge i union med Danmark, og de fleste nordmenn var egentlig fornøyd med det. På grunn av at Norge var under dansk styre, snakket og skrev mange nordmenn dansk. Etter unionsoppløsningen i 1814, hvor Norge ble overtatt av Sverige, lurte mange nordmenn på om Norge burde få sitt eget skriftspråk, nå som de ikke lenger var en del av Danmark. Mange var uenige om hvordan det nye skriftspråket skulle bli. Noen ville ha et litt fornorsket dansk, mens andre ville ha et helt nytt skriftspråk. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi i dag har to forskjellige skriftspråk. Vurderingseksemplar En av de som støttet et litt fornorsket dansk, var læreren og språkforskeren Knud Knudsen. Knud ønsket seg et skriftspråk som liknet mer på hvordan man snakket på den tiden. Han så også hvordan skoleelevene han var lærer for, slet med rettskriving av det danske skriftspråket. Knuds tanker førte til en rettskrivingsreform i 1862. Denne reformen gjorde at ordene skulle skrives så likt uttalen som mulig. Ord som huus og miil ble til hus og mil. Dette fornorskede skriftspråket er hva vi i dag kaller bokmål. Selv om Knud Knudsen og alle andre nordmenn som ville ha et litt fornorsket skriftspråk, hadde fått sin vilje, var det fortsatt mange som ønsket seg et helt nytt norsk skriftspråk. Det var da

O P P G AV E R

ørstingen Ivar Aasen tok initiativet og tok på seg oppgaven om å lage et helt nytt skriftspråk. Ivar Asen begynte i 1842 å samle dialektord fra nærmiljøet, bare 22 år gammel. Han fortsatte å samle dialektord fra sør og nord i Norge helt fram til 1868, altså i rundt 20 år. I 1850 ga han ut ordboka Ordbog over det norske

Folkesprog. Ordboka hadde så mye som 25 000 ord. Dette nye skriftspråket er hva vi i dag kaller nynorsk. Nå vet du forhåpentligvis litt mer om hvordan og hvorfor vi i

Norge har to skriftspråk. Alt har å gjøre med at Norge en gang var en del av Danmark, og at nordmenn før hadde dansk som skriftspråk. Kanskje hadde det vært lettere med bare ett skriftspråk, kanskje ikke. Kanskje vi fortsatt hadde hatt dansk som skriftspråk, hvis ikke Knud og Ivar hadde gjort noe med saken. Det viktigste er hvert fall at du nå vet grunnen til hvorfor vi har våre to skriftspråk i Norge. Albert Bjerke Hommersand, 8. trinn, publisert i skoleavisa til Kjellervolla skole i Lillestrøm 2019 18 Les teksten «Å være, eller ikkje vere?» og svar på disse spørsmålene: a Hvordan er teksten delt opp? Finner du en tydelig innledning, hoveddel og avslutning? b Finn temasetningene i hvert avsnitt og skriv setningene ned. Kan du forstå hoveddelen av innholdet bare ved å lese temasetningene? c Hvordan bygger kommentarsetningene opp under temasetningene? d Hvem er målgruppa for denne teksten? e Hvilke typiske trekk ved fagartikler finner du i teksten? Finn tre eksempler, og forklar hva de gjør med teksten. f Hva tror du forfatteren vil si med denne teksten? Vurderingseksemplar Hva er budskapet? g Beskriv språket i teksten. Hvordan har forfatteren brukt språket for å få fram budskapet sitt? h Hvilke tekstbindere finner du i teksten? Se tabellen på side 194. i Er denne teksten mest informerende eller argumenterende? Finn eksempler og argumenter for ditt syn. j Hvilke retoriske virkemidler finner du i denne teksten? I kapittel 1 på side 16 kan du lese mer om retoriske virkemidler.

Skriv en fagartikkel

Finn fakta: Tenk gjennom hva du kan om temaet fra før, og finn fakta og informasjon fra flere kilder. Tenk også på hvilke faguttrykk du vil bruke og forklare.

Velg det viktigste: Velg ut de tre viktigste hovedpoengene basert på informasjonen du har samlet.

Begynn i midten: Skriv et forslag til temasetning for hvert avsnitt. Fyll på med kommentarsetninger basert på faktaene og informasjonen du har funnet, og plasser dem i riktig avsnitt. Ta gjerne med noen eksempler for å forklare og utdype. Husk å bruke og forklare faguttrykk.

Skriv innledningen: Tenk på leserne og hvordan du skal sette dem raskt inn i temaet og friste dem til å lese videre. Legg inn et spørsmål eller et tema som du kan komme tilbake til i avslutningen.

Oppsummer og repeter: Se på hoveddelen, og prøv å oppsummere hovedinnholdet i et par setninger. Stiller du et spørsmål i innledningen som kan besvares i avslutningen? Er det andre ting du kan komme tilbake til for å få til en sirkelkomposisjon?

Bruk bindeord og -fraser, og sørg for gode overganger mellom setninger og avsnitt.

Skriv overskriften til slutt: Vent med å skrive overskriften til hele artikkelen er ferdig. Skriv gjerne flere ulike overskrifter, og bestem deg for den beste til slutt.

Pass på språket: Les gjennom teksten din på jakt etter skrivefeil, tegnsettingsfeil og slurvefeil. Bruk ordliste og rettefunksjonen i tekstbehandlingsprogrammet.

Bruk læringspartner: Les gjennom hverandres tekster og gi respons. Det er lurt å få noen andre til å lese det du har skrevet. Da får du både verdifulle tilbakemeldinger og enda en person som kan kvalitetssikre stoffet.