Hva gjør en presentasjon god?

Innledningen er en direkte oppfordring til publikum om å handle, gjøre noe. Kjære klassekamerater, stå opp for de svake!

Rundt om i verden vokser mange barn og unge opp uten de mulighetene vi har i Norge til å spise oss mette, gå på skole og gjøre det vi vil på fritiden.

Barnearbeid er fortsatt et stort problem i mange land. En rapport utarbeidet av FN i 2017 sier at omkring 152 millioner barn er ofre for barnearbeid rundt om i verden. Barnearbeid fører til at mange barn får dårlig helse og en utrygg framtid. Mange barn mister også muligheten til skolegang og en normal barndom.

Derfor må vi fortsette å kjempe for at alle mennesker skal få frie og verdige liv. Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, bakgrunn og nasjonalitet. Det er vår plikt, statens plikt og det internasjonale samfunnets ansvar å sørge for at alle mennesker får rettighetene sine oppfylt.

Det innledende avsnittet setter oss inn i saken ved å beskrive temaet, nemlig situasjonen for mange barn i verden i dag. Taleren spiller på følelsene våre (patos): Vi synes synd på barn som ikke har det så godt som oss. Her presenterer taleren fakta og viser til en rapport fra FN. FN har troverdighet (etos) fordi det er en stor internasjonal organisasjon. Tallet 152 millioner gjør at vi som lytter, kan feste informasjonen til et tall. Det er ikke bare mange barn og unge, det er 152 millioner. I dette avsnittet bruker altså taleren både logos og etos. Her bruker taleren både patos og Vurderingseksemplar logos for å appellere til vår felles ansvarsfølelse. Han snakker til hjernen vår (logos) når han nevner menneskerettighetene. Når han sier «vi», «fortsette å kjempe» og «frie og verdige liv», henvender han seg til følelsene våre (patos).

Samtidig kan også du bidra. Du kan si ifra om ting du synes er urettferdig. Du kan vise at du bryr deg og respekterer andre. Du kan skrive leserinnlegg i avisa eller bli med og demonstrere mot noe du er uenig i. Du kan også skaffe deg mer kunnskap om hvor og hvordan klærne og varene du kjøper, blir produsert, og om det går på bekostning av andres menneskerettigheter.

Hvis alle bidrar med noe, kan vi sammen endre verden! Her går taleren fra «vi» til «du» og oppfordrer hver og en av oss til å reagere på urettferdighet i verden og gjøre noe med situasjonen for barn og unge. Han spiller både på følelsene våre (patos) og oppfordrer oss til å bli bevisste og ansvarsfulle mennesker (etos).

Kort og oppfordrende avslutning som henvender seg direkte til publikum. Dette er et utrop som spiller på fornuften vår.

FN-sambandet; forkortet og omarbeidet appell på FN-dagen 2019 STOPP OG TENK Tenk deg at en voksen i familien din kommer hjem etter å ha holdt en presentasjon på jobben. Presentasjonen gikk ikke så bra. Du har nettopp lært om etos, logos og patos på skolen og kan komme med et godt råd. Skriv ned rådet du ville gitt den voksne. 12 Jobb sammen to og to. Snakk om hva som gjør en presentasjon god. Skriv ned fem ting dere mener må være med i en presentasjon for at den skal bli god. Del dem med resten av klassen. 13 a Les analysen av talen nedenfor. Finn fram en presentasjon du har holdt i et annet fag enn norsk, og gi den til medeleven din. Analyser talen eller presentasjonen

O P P G AV E R Vurderingseksemplar til medeleven din på samme måte som vi har gjort her. b Sett dere sammen og gå gjennom analysene av hverandres taler eller presentasjoner. c Bruk analysen fra medeleven din til å lage en enda bedre versjon av talen eller presentasjonen din.

Vurderingseksemplar

O P P G AV E R

14 Jobb sammen i grupper på tre.

Diskuter først disse påstandene: a – Tale er sølv, taushet er gull. – Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt. – Det er bare én regel man skal følge for å bli en god taler: Lær å lytte. – De som er like flinke til å lytte som å snakke, havner aldri i krangler. b Nå skal dere øve på å lytte og å uttrykke dere. Finn temaer dere har jobbet med i andre fag. Temaene må være ulike. Det kan for eksempel være den franske revolusjonen, hinduismen, fotosyntesen, engelske adjektiver eller noe helt annet. Elev 1 stiller spørsmål til elev 2 om temaet mens elev 3 lytter. Elev 3 gjengir det elev 2 sa, med egne ord. Bytt på rollene slik at alle til slutt har hatt alle roller. c Alle i gruppa tenker gjennom en morsom, merkelig eller spennende opplevelse de har hatt. Nå skal dere fordele dere på tre roller: en forteller, en lytter og en observatør. Runde 1: Forteller: Fortell historien din med innlevelse. Lytter: Lytt til fortellingen med interesse. Ha åpent kroppsspråk og blikkontakt. Observatør: Observer samspillet mellom forteller og lytter. Ta tiden. Fortellingen skal vare i ett minutt. Runde 2: Forteller: Fortell historien din med samme innlevelse som i runde 1. Lytter: Lytt til fortellingen uten interesse og uten blikkontakt.

Observatør: Observer samspillet mellom forteller og lytter. Ta tiden (ett minutt). Bytt roller og gjenta opplegget slik at alle har hatt alle roller. d Del erfaringer. Hvordan opplevde dere forskjellene mellom det å bli lyttet til med interesse og det å bli ignorert? Del med de andre hva det å bli ignorert gjorde med måten du fortalte på, og med motivasjonen din underveis. 15 Opp fra stolen! Tenk på en god historie eller en morsom vits du har lyst til å fortelle. Forbered et lite stand-up show. b Jobb i grupper på fem og framfør nummeret ditt for gruppa. c Tar klassen en utfordring? Rydd plass for en stand-up-scene, og de som har lyst, framfører nummeret sitt foran resten av klassen. 16 a Finn en kort tekst i kapittel 14 En reise i språket, og les gjennom teksten et par ganger. Målet er å få med seg mest mulig av innholdet. b Gjenfortell innholdet for deg selv helt til du husker det utenat. Bruk den gylne hånda for å huske innledning, hoveddel og avslutning i gjenfortellingen din. Da er Vurderingseksemplar det lettere å huske den. c Etter at du har blitt trygg på innholdet, skal du gjenfortelle innholdet i teksten slik du husker det, for en medelev uten å bruke manus. Pass på at det er god flyt i det du forteller. Hvis du glemmer noe, bruker du bare en annen måte å si det på og later som ingenting.

O P P G AV E R

17 a Bruk internett og finn en oversikt over FNs 17 bærekraftsmål. Velg ett av målene og lag en presentasjon om hvordan du mener vi skal nå nettopp dette målet. Vurderingseksemplar b Les først om disposisjon på side 65. Lag en disposisjon over hva du vil si i innledningen, hoveddelen og avslutningen. c Bruk den gylne hånda og fordel de tre viktigste poengene dine på pekefinger, langfinger og ringfinger. d Hvilken opplevelse vil du at publikum skal sitte igjen med etter presentasjonen? Hvordan skal du få dem i riktig stemning fra starten av? e Lag presentasjonen din ferdig og hold den for klassen. Husk spørsmålsrunde til slutt når du er ferdig.

Hva har du lært?

1 Svar på disse to spørsmålene. • Hva kjennetegner en god muntlig presentasjon? • Hvordan planlegger og holder du en presentasjon?

Hvordan har du lært det?

Skriv om hvordan du har jobbet med muntlig presentasjon. Var det noen ganger vanskelig å holde en presentasjon? Synes du det var skummelt eller morsomt å stå foran klassen? Skriv ned fem gode råd til en elev på 7. trinn som skal holde en presentasjon. Rådene bør handle om hvordan man best forbereder seg til å holde en presentasjon. Hvorfor skal du kunne dette? Det å holde gode muntlige presentasjoner kommer du til å få bruk for i mange sammenhenger, både på skolen og utenfor. Kanskje du vil legge fram en god idé du har for å få penger til å starte et firma? Eller kanskje du seinere i livet blir forsker og skal presentere det du har forsket på gjennom mange år? Neste år kan det hende du har lyst til å holde tale i din egen konfirmasjon? Skriv fem til ti setninger om hvorfor det er lurt å lære seg å holde gode presentasjoner. «Gjør alltid det du er redd Vurderingseksemplar for å gjøre.»

Ralph Waldo Emerson, forfatter og filosof (1803–1882)

2Les for å lære

Vurderingseksemplar

Hva gjør du når du får i oppdrag å lære deg noe om et tema i et av fagene på skolen?

Jeg googler og leter etter en video Jeg synes det er vanskelig å finne som kan forklare det. Jeg liker best tekster på nettet som jeg forstår. å lære gjennom å se filmer. Derfor ender jeg som regel opp med å spørre en klassekamerat, mamma eller pappa om hjelp til å finne informasjon. O P P G AV E R 1 Hva leser du i løpet av en dag? Hvorfor leser du det? Hva er målet med å lese det du leser? Er det å bli underholdt, lære noe nytt, delta i samtaler eller noe annet? Skriv ned eksempler på hva du leser i løpet av en vanlig dag – både det du leser i forbifarten, og det du leser nøyere. 2 Opp av stolen! Gå rundt og still følgende spørsmål til andre i klassen: «Hva gjør du når du skal lære deg noe nytt?» Skriv ned svarene du får. Oppsummer deretter i klassen. Hva ble resultatet?

Jeg googler og ser om det står noe på Store norske leksikon (snl.no) eller Wikipedia. Av og til bruker jeg høytlesingsverktøy til å lese teksten for meg. Da er det lettere å lære det som står. Vurderingseksemplar

Læringsmål

I dette kapitlet lærer du • å bruke gode lesestrategier før og mens du leser • å bearbeide det du har lest, slik at du husker det • å finne gode kilder