Øyvind, Marit og Bukken

FØR DU LESER

Snakk med en medelev: Har du noen gang blitt så fristet at du gjorde noe som du angret på etterpå?

Øyvind, Marit og Bukken

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) er en viktig forfatter i norsk litteraturhistorie. I 1903 ble han tildelt nobelprisen i litteratur. Bjørnson var sterkt politisk engasjert og opptatt av at Norge skulle være en selvstendig nasjon og et fritt demokrati. Han holdt mange taler og skrev ofte innlegg i aviser, men han skrev også dikt, skuespill og romaner. De første årene var han opptatt av det typisk norske i diktningen sin. Denne perioden kaller vi nasjonalromantikken. Bjørnson mente at bøndene var symbolet på det typisk norske, og han skrev flere såkalte «bondefortellinger». Dette utdraget er hentet fra bondefortellingen «En glad gutt» fra 1860 og handler om Øyvind og Marit som kommer fra ulike kår i en typisk norsk bygd. Vurderingseksemplar

åtte: her: eide

ende opp: helt opp

non: måltid cirka klokka 15

bar: her: hadde på seg Øyvind hette han, og gråt da han ble født. Men alt da han satt oppreist på morens fang, lo han, og når de tente lys om kvelden, lo han, så det sang, men gråt da han ikke fikk komme bort til det.

«Av den gutten må det bli noe rart,» sa moren. Der hvor han ble født, hang det bare berg utover, men det var ikke høyt, furu og bjørk så ned; heggen strødde blomster på taket.

Men oppe på taket gikk en liten bukk som Øyvind åtte; den skulle gå der for ikke å tulle seg vekk, og Øyvind bar løv og gress opp til den. En vakker dag hoppet bukken over og borti berget; den gikk ende opp og kom dit den aldri hadde vært før. Øyvind så ikke bukken da han kom ut etter non og tenkte straks på reven.

Han ble het over hele kroppen, så seg om og lydde: – Kille-kille-kille-killebukken! – Bæ-æ-æ-æ! sa bukken oppe på bergkanten, la hodet på skakke og så ned. Men ved siden av bukken lå en liten jente på kne. – Er den din, den bukken? spurte hun. Øyvind sto med åpen munn og øyne, stakk begge hender i den kjolebuksen han bar. – Hvem er du? spurte han. – Jeg er Marit, mor sin unge, fela til far, huldra i huset, datterdatter til Ola Nordistua på Heiegårdene, fire år til høsten, to dager etter frostnettene, jeg! – Er du det, du! sa han og dro pusten, for han hadde ikke tort slippe den så lenge hun talte. – Er den din, den bukken? spurte jenta opp igjen. – Ja-ha, sa han og så opp. – Jeg har fått sånn lyst på den bukken. Du vil ikke gi meg den? – Nei, det vil jeg ikke. Hun lå og spente med benene og så ned på ham, og da sa hun: Vurderingseksemplar – Enn når du får en smørkringle for bukken, kan jeg så få den? Øyvind var av fattigfolk; han hadde spist smørkringle bare én gang i sitt liv, det var da bestefar kom dit, og slikt hadde han aldri spist, hverken før eller siden. Han så opp på jenta. – La meg få se den kringlen først, sa han. Hun var ikke sen på det, viste en stor kringle fram som hun holdt i hånden. – Her er den! sa hun og kastet den ned. – Au, den gikk i stykker, sa gutten, han samlet hver bit opp med omhu; den aller minste måtte han smake på, og den var så god at han måtte smake på en til, og før han selv visste av det, hadde han spist opp hele kringlen.

– Nå er bukken min, sa jenta. Gutten stanset med den siste biten i munnen, jenta lå og lo, bukken sto ved siden, hvit i brystet, brunsort i ragget, og så ned på skakke. – Kunne du ikke vente så lenge, ba gutten; hjertet begynte å klappe i ham. Da lo jenta enda mer, skyndte seg opp på kne. – Nei, bukken er min, den, sa hun og slo armene om halsen på den, løste et strømpebånd og bandt omkring. Øyvind så på. Hun reiste seg og begynte å dra i bukken; den ville ikke gå med og tøyde halsen nedover mot Øyvind. – Bæ-æ-æ-æ! sa den. Men hun tok i ragget med den ene hånd, dro i båndet med den annen og sa vakkert: – Kom du bukken, så skal du få gå i stua og spise av mor sine fat og mitt forkle, og så sang hun: Kom, bukken til gutten, kom, kalven til mor, kom, mjauende katten i snøhvite skor, kom, andunger gule, kom frem ifra skjule’ kom, kyllinger små som neppe kan gå, kom, duene mine med fjærene fine! Se, gresset er vått, men solen gjør godt, og tidlig, tidlig er det på sommer’n, men rop på høsten så kommer’n! Vurderingseksemplar Der sto gutten. Bukken hadde han stelt med siden i vinter den ble født, og aldri hadde han tenkt seg at den kunne mistes, men nå var det gjort på en liten stund, og han skulle ikke se den mer. Moren kom trallende opp fra fjæren med kopper som hun hadde skurt. Hun så gutten sitte og gråte med benene under seg i gresset og gikk bort til ham. – Hva gråter du for? – Å, bukken, bukken! – Ja, hvor er bukken? spurte moren, hun så opp på taket. – Den kommer aldri mer igjen, sa gutten.

– Kjære, hvordan kunne det gå til? Han ville ikke straks tilstå det. – Har reven tatt den? – Ja, Gud gi det var reven! – Er du på stell, sa moren, – hvor er det blitt av bukken? – Å, å, å ... jeg kom i skade for ... å selge den for en kringle! Just i det samme han sa ordet, forsto han hva det var å selge bukken for en kringle, før hadde han ikke tenkt på det. Moren sa: – Hva tror du nå den vesle bukken tenker om deg, når du kunne selge den for en kringle? Og gutten selv tenkte på det og forsto meget godt at han aldri kunne bli glad mer her i verden, og ikke engang hos Gud, tenkte han siden. Så megen sorg følte han, at han lovte med seg selv aldri mer å gjøre noe galt, hverken å skjære rokkesnoren eller slippe sauene eller gå ned til sjøen alene. Han sovnet inn der han lå, og han drømte om bukken, at den var kommet til himmerike. Vårherre satt med stort skjegg likesom i katekismen, og bukken sto og bet løv av et skinnende tre, men Øyvind satt alene på taket og kunne ikke komme opp. Da stakk noe vått like borti øret på ham; han skvatt opp. – Bæ-æ-æ-æ! sa det, og det var bukken som var kommet igjen. – Nei, er du kommet igjen! Han sprang opp, tok begge forbenene på den og danset med den som en bror; han rykket den i skjegget, og han ville nettopp inn til mor med den, da han hørte noen bak seg, og så jenta sitte på grønnsværet like ved siden. Nå forsto han alt sammen, han slapp bukken: – Er det deg som er kommet med den? Hun satt og rev gress opp med hånden og sa: – Jeg fikk ikke lov å beholde den; bestefar sitter der oppe og venter. rokkesnoren: garnet som Mens gutten sto og så på henne, hørte han en skarp stemme spinnes i rokken oppe fra veien rope: – Nå! katekismen: håndbok som forklarer Bibelens Da husket hun hva hun skulle gjøre; hun reiste seg og gikk tekster bort til Øyvind, stakk den ene muldete hånd borti en av hans, så bort og sa: grønnsværet: – Om forlatelse. gressbakken Men så var også hennes mot forbi; hun kastet seg ned over muldete hånd: bukken og gråt. hånd med jord på – Jeg mener du får beholde bukken, jeg! sa Øyvind og så vekk.

Vurderingseksemplar

– Skynd deg nå; sa bestefar oppi bakken. Og Marit reiste seg, og hun gikk med dragende ben oppetter. – Du glemmer nok strømpebåndet ditt! ropte Øyvind etter henne. Da vendte hun seg og så først på båndet, siden på ham. Endelig fattet hun en stor beslutning og sa med tykt mål: – Det kan du beholde. Han gikk bort til henne og tok henne i hånden: – Takk skal du ha! sa han. – Å, ikke noe å takke for, svarte hun, dro et uhyre langt sukk og gikk videre. Han satte seg ned igjen i gresset, bukken gikk ved siden av ham, men han var ikke lenger så glad i den som før.

O P P G AV E R Fra En glad gutt, 1860 27 Skriv setningene under i riktig rekkefølge. Han var ikke lenger så glad i bukken. Øyvind ville ikke gi fra seg bukken. Øyvind var en glad gutt. En dag sprang bukken av sted. Marit fikk ikke lov til å beholde bukken og leverte den tilbake. Moren til Øyvind lurte på hvor det var blitt av bukken. Marit byttet til seg bukken mot en smørkringle. Øyvind eide en liten bukk som gikk oppe på taket. En liten jente som het Marit, spurte om hun kunne få bukken. Øyvind angret på det han hadde gjort. 28 Jobb sammen med en læringspartner og løs oppgavene under. a Gi eksempler på noe som gir kortvarig lykke, og noe som gir langvarig lykke. Vurderingseksemplar b Hvordan er denne fortellingen relevant for dere i dag? c Bytt ut smørkringlen og bukken med noe som hadde gjort denne fortellingen aktuell i dag. 29 Søk opp nasjonalromantikken i Norge på nett og lag et tankekart over de viktigste kjennetegnene på denne perioden. Les teksten «Øyvind, Marit og bukken» på nytt, og forklar hvordan denne teksten kan sies å være en nasjonalromantisk tekst. Bruk eksempler fra teksten for å begrunne svarene dine.