ANALYSER
Hva gjør en presentasjon god? Kjære klassekamerater, stå opp for de svake!
Det innledende avsnittet setter oss inn i saken ved å beskrive temaet, nemlig situasjonen for mange barn i verden i dag. Taleren spiller på følelsene våre (patos): Vi synes synd på barn som ikke har det så godt som oss.
Rundt om i verden vokser mange barn og unge opp uten de mulighetene vi har i Norge til å spise oss mette, gå på skole og gjøre det vi vil på fritiden.
ek se m
Barnearbeid er fortsatt et stort problem i mange land. En rapport utarbeidet av FN i 2017 sier at omkring 152 millioner barn er ofre for barnearbeid rundt om i verden. Barnearbeid fører til at mange barn får dårlig helse og en utrygg framtid. Mange barn mister også muligheten til skolegang og en normal barndom.
Vu
rd
er
in
gs
Her presenterer taleren fakta og viser til en rapport fra FN. FN har troverdighet (etos) fordi det er en stor internasjonal organisasjon. Tallet 152 millioner gjør at vi som lytter, kan feste informasjonen til et tall. Det er ikke bare mange barn og unge, det er 152 millioner. I dette avsnittet bruker altså taleren både logos og etos.
pl ar
Innledningen er en direkte oppfordring til publikum om å handle, gjøre noe.
Her bruker taleren både patos og logos for å appellere til vår felles ansvarsfølelse. Han snakker til hjernen vår (logos) når han nevner menneskerettighetene. Når han sier «vi», «fortsette å kjempe» og «frie og verdige liv», henvender han seg til følelsene våre (patos).
20 G o d s ta rt!
Derfor må vi fortsette å kjempe for at alle mennesker skal få frie og verdige liv. Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, bakgrunn og nasjonalitet. Det er vår plikt, statens plikt og det internasjonale samfunnets ansvar å sørge for at alle mennesker får rettighetene sine oppfylt.
