Forord
Det har snart gått fire år siden Juss og samfunn 1 kom høsten 2017. Mye har skjedd siden da. For det første er det fastsatt ny læreplan i rettslærefaget. Planen har grunnlag i Kunnskapsløftet 2020, LK20, og trer i kraft i 2021. For det annet har det skjedd endringer i lovverket. Spesielt viktig er det at vi fra 1. januar 2021 har fått en ny arvelov. For det tredje har elever og lærere — brukerne av læreverket — gitt oss som står bak Juss og samfunn gode innspill og nyttige endringsforslag.
Når boka nå foreligger i ny utgave, har vi forsøkt å ta hensyn til alt dette: Teksten er omarbeidet ut fra læreplanen som nå gjelder, lovhenvisninger, rettspraksis og annet rettsstoff er ført à jour, og vi har gjort større og mindre pedagogiske grep i form av struktur og rekkefølge. Enkelte deler er kortet ned, mens noen temaer har fått en grundigere behandling. Noe er helt nytt. Videre er det laget nye oppgaver til alle kapitler med løsningsforslag på nettstedets lærerressurs. Samlet sett er det vårt håp at Juss og samfunn skal være et godt verktøy og gi inspirasjon alle som arbeider med rettslære i den videregående skolen.
Læreverket har et eget nettsted med et rikt utvalg av oppgaver og ressurser for elever. Lærerdelen av nettstedet inneholder undervisningsressurser og løsningsforslag til oppgaver i bok og på nettsted.
En stor takk rettes til Sigrid Hagemann og Frøydis Gjems-Onstad som har vært hovedkonsulenter for den reviderte utgaven. De har bidratt med viktige innspill til manus og laget nye oppgaver til læreverket.
JUSSEN OG SAMFUNNET
1.1
Hammurabis
2
3.1 INNLEDNING TIL FAMILIERETTEN 69 Litt om begrepet «familie» 71
Forskjeller i det juridiske synet på familietemaer 72
3.2 SAMLIV 74
Nærmere om hva ekteskap er 74 Inngåelse av ekteskap 75
Vilkår for å kunne gifte seg 75 Virkningene av feil 80 Samboerskap 81
3.3 RETTSLIGE VIRKNINGER AV Å
ETABLERE EKTESKAP 83
Utgangspunktet: Ekteskap har ingen virkninger 83
Råderetten over egne verdier: Ekteskap har ingen virkning 84
Ansvaret for gjeld: Ekteskap har ingen virkning 87
Unntak: Ekteskapet har virkning på noen områder 88
Virkning nr. 1: Gjensidig underholdsplikt 89
Gjensidig underholdsplikt mellom samboere? 90
Virkning nr. 2: Begrenset rådighet 91
Ikke fri rådighet over felles bolig – el. § 32 91
Ikke fri rådighet over felles innbo – el. § 33 92
Ikke fri rådighet over ting i sameie –el. § 31, 2. ledd og § 36. Eneeie vs. sameie 94
Begrenset rådighet for samboere? 95
Rådighet – oppsummering ved eksempel 95
Virkning nr. 3: Begrenset rett til å stifte gjeld 97
Ektepakt 98
3.4 OPPLØSNING AV SAMLIV 102
Separasjon 102
Skilsmisse 103
Oppløsning av samboerskap 103
Det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse 105
Felleseie. Særeie. Eneeie. Sameie 105
Skifte av felleseie – «vanlig» skifte 107
Skifte av felleseie – skjevdeling 111
Skifte av felleseie – spesielle unntak fra delingen, el. § 61 115
Skifte når det foreligger særeie 116
Fordeling av verdier vs. fordeling av konkrete eiendeler – naturalutlegg 118
Det økonomiske oppgjøret ved avslutning av samboerskap
121
FAMILIERETT –
4.4 LITT HISTORIKK – GIF TE OG UGIFTE FORELDRE
4.5 ET BARN BLIR FØDT. SPØRSMÅL OM FORELDRESK AP 133
Fødselsmelding 133
Hvem som rettslig sett er far, mor og medmor 134 Barnets mor
far
er gift
er ikke gift
medmor
Alltid to foreldre?
4.6 FORELDREANSVAR
Innholdet i foreldreansvaret 141
Rett til medbestemmelse –økt innflytelse med alderen 143
Hvem har foreldreansvaret? 146
4.7 BARNEFORDELING
Enighet og avtale 149
Prinsippet om «best for barnet» 149
Uenighet om hvor barnet skal bo fast 150
Uenighet om samværsretten 152
4.8 UNGE OG ØKONOMI 154
Unge under 18 år 154
Hvem er vergen? 154
Hovedregelen om den rettslige handleevnen til mindreårige ......................................................... 154
Tre unntak hvor de unge bestemmer selv 155
Hovedregelen om den rettslige handleevnen –den mindreåriges gjeld 156
5.1 INNLEDNING TIL ARVERETTEN 161
5.2 ARV PÅ GRUNNLAG AV SLEKTSKAP 163
Livsarvingene – arveklasse 1 165
Foreldrene og deres livsarvinger – arveklasse 2 169
Besteforeldrene og deres livsarvinger – arveklasse 3 ... 170
5.3 ARV PÅ GRUNNLAG AV EKTESKAP 172
Avdøde etterlater seg barn 172
Spesielt tilfelle: Avdøde etterlater seg barn som ennå ikke er født 173
Avdøde etterlater seg foreldre 174
Avdøde etterlater seg verken barn eller foreldre 175
Minstearv 175
Reduksjon av ektefellens arv på grunn av testament ... 176
Ektefellene er separerte 177
Deling av ektefellens formue – ektefelleskifte 177 Uskifte 179
– oversikt 179
– særkullsbarn 180
Uskifte – livslang rett, men bortfall ved gjengifte 180 Uskifte – råderett 182
5.4 ARV PÅ GRUNNLAG AV SAMBOERSKAP 183
Situasjon 1: Arverett for samboere med felles barn – minstearv 184
Situasjon 2: Arverett for samboere ved langvarig samboerskap – minstearv 185
Samboerens rett til å sitte i uskifte 186
5.5 ARV PÅ GRUNNLAG AV TESTAMENT 187
Formkrav til testament 190
Tilbakekall og endring av testament 195
Tolkning av testament 196
Pliktig arv til barna (livsarvingenes pliktdelsarv) 198
Eksempel på testament 200
5.6 ET SPESIALTILFELLE 201
5.7 DET ER INGEN ARVING 201
ARBEIDSRETT
6.1 INNLEDNING TIL ARBEIDSRETTEN 209
To arbeidstakere og to arbeidsgivere å bli kjent med... 209
Arbeidslivet og samfunnet 209
Om rettigheter og plikter i arbeidslivet – og om avtalefrihet 211
Individuell arbeidsrett og kollektiv arbeidsrett 213
Individuell arbeidsrett .................................... 213
Kollektiv arbeidsrett 213
6.2 ARBEIDSAVTALEN 215
Inngåelse av arbeidsavtalen – utlysning og intervju.
Forbud mot diskriminering 215
Utlysning og intervju 215
Forbud mot diskriminering 216
Hva arbeidsavtalen (minst) skal inneholde 221
Skriftlig avtale 222
Minimumskrav til innhold 222
Hvordan arbeidsavtalen skal avsluttes –vern mot usaklig oppsigelse 225
Frivillig oppsigelse – oppsigelsestid 225
Saklig grunn for oppsigelse 226
Oppsigelse på grunn av arbeidstakerens forhold 227
Oppsigelse på grunn av arbeidsgivers eller virksomhetens forhold – rasjonalisering 229
Oppsigelsestid 230
Møte med den ansatte før oppsigelse 230
Oppsigelsen skal skje skriftlig .......................... 230
Virkningen av ulovlig oppsigelse 231
Avskjed – en umiddelbar avslutning av arbeidsforholdet 231
6.3 GENERELLE KRAV TIL ARBEIDSMILJØET 232
Særlig om trakassering 233
6.4 TRE VIKTIGE ARBEIDSRETTSLIGE
PRINSIPPER 237
Arbeidstakerens lojalitetsplikt 237
Varsling – arbeidstakers rett til å si fra om kritikkverdige arbeidsforhold 239
Arbeidsgiverens styringsrett 240
6.5 FERIE 245
AVTALERETT 247
7.1 INNLEDNING TIL AVTALERETTEN 249
Avtaler som «verktøy» i samfunnslivet ..................... 250
Fremover i kapitlet ................................................ 252
7.2 GRUNNPRINSIPPENE I AVTALERETTEN 253
Prinsipp nr. 1: Avtalefrihet 254
Prinsipp nr. 2: Avtaler skal holdes ............................ 255
Prinsipp nr. 3: Ugyldighet ved brudd på ærbarhet mv. 256
Prinsipp nr. 4: Formfrihet ....................................... 257
Prinsipp nr. 5: Lojalitet........................................... 259
7.3 HVORDAN INNGÅS AVTALER? .................. 260
Hovedregelen om bindende avtale .......................... 260
Situasjoner som gjør at tilbudet ikke lenger er bindende
262
Tilbudet blir akseptert, men aksepten stemmer ikke med tilbudet 262
Tilbudet blir akseptert, men aksepten er gitt for sent 263
Tilbudet blir ikke akseptert
264
Grensen mellom bindende viljeserklæringer og ikke-bindende forhandlinger 265
Hva hvis ikke alle detaljer er på plass i avtalen? 266
Er det mulighet for å gå fra en avtale selv om den er gyldig inngått?
7.4 AVTALETOLKNING
Prinsipp 1: Objektiv tolkning
Prinsipp 2: Formålet med avtalen
Prinsipp 3: Avtalen skal tolkes mot den som burde uttrykt seg klarere
Prinsipp 4: Minimumsregelen
Prinsipp 5: Prinsippet om partenes etterfølgende opptreden .......................................
Prinsipp 6: Prinsippet om at det skrevne går foran det trykte
267
271
272
272
273
274
274
275
FORBRUKER KJØP
8.1 INNLEDNING TIL KJØPSRETTEN
OG FORBRUKERRET TEN 279
Tre typer kjøp 280
Tre måter å gjøre opp på 283
Tre steder å levere varen på 283
Levering – en handling som består av tre momenter... 285
Risikoen: Hva er det, og når går risikoen over fra selger til kjøper? ................................................... 286
Tvister om kjøp av varer ......................................... 288
Angrerett ............................................................ 289
8.2 KONTRAKTSBRUDD .................................. 290
Kontraktsbrudd (selger): Kjøpers rettigheter ved forsinkelse 292
Rettighet 1: Holde kjøpesummen tilbake (tilbakeholdsrett) 294
Rettighet 2: Kreve oppfyllelse 296
Rettighet 3: Kreve å heve kjøpet 298
Til vilkår 1: Å konstatere en forsinkelse 299
Til vilkår 2: Å gi en rimelig tilleggsfrist 300
Til vilkår 3: Å konstatere en forsinkelse etter tilleggsfristen 300
Rettighet 4: Kreve erstatning 303
Kontraktsbrudd (selger): Kjøpers rettigheter ved mangelfull levering 306
Tingens egenskaper 307
Tingens egenskaper etter avtalen 308
Tingens egenskaper der avtalen ikke sier noe spesielt 308
Ting du vet om (eller burde vite om) –undersøkelsesplikt 311
Tingens egenskaper når varen er solgt «som den er» .................................................. 311
Når må mangelen foreligge? 314
Forbrukerkjøperen må reklamere hvis det foreligger mangel 315
De ulike misligholdskravene 319
Krav mot tidligere salgsledd 328
Kontraktsbrudd (kjøper): Selgers rettigheter ved forsinket eller uteblitt betaling 329
Forbrukerkjøpsloven: Forbrukerkjøperen betaler ikke 329
8.3 ANGRERETT 332
Hva er angrerett? 332
Hvilke typer kjøp kommer inn under loven? 332 Bare forbrukeren kan angre seg 334
Selgeren må gi forbrukeren opplysninger 335
Innen hvilke frister må forbrukeren angre? 336
Hva skjer dersom den næringsdrivende ikke gir opplysninger? 337
Avtaler som ikke gir angrerett 337
Hva skjer hvis forbrukeren har brukt tingen? 337
Betaling for retur av varen 338
Rettigheter etter forbrukerkjøpsloven 338
1.1 Innledning til jussen
Du skal lære en metode for å løse konkrete spørsmål og saker som kan komme opp i praksis – juridisk metode. Juridisk metode er reglene for hvordan vi på en faglig akseptabel måte
• identifiserer,
• drøfter og
• løser rettsspørsmål.
Metoden gjør deg i stand til å gå løs på en sak som inneholder rettslige problemer på en fagmessig god måte – du finner de juridiske spørsmålene, drøfter og veier de ulike argumentene og trekker så en konklusjon i saken.
Det er den samme grunnleggende metoden vi bruker for alle konkrete juridiske spørsmål.
Dette kan kanskje virke litt abstrakt og uklart i begynnelsen – men, bare rolig. Trekkene i juridisk metode går vi igjennom i det neste kapitlet, Metodelære, slik at du er klar for å gi deg i kast med de oppgavene og spørsmålene vi møter i hovedtemaene i denne boka:
• familierett
• arverett
• arbeidsrett og likestilling
• avtalerett
• kjøpsrett
Før vi går over til metodelæren og konkret løsning av rettsspørsmål, skal vi i dette kapitlet se nærmere på
• hva juss er
• hvilke typer regler vi har
• hvordan juss, etikk og moral henger sammen
JUSS, RETTSREGLER OG ETIKK
Hva er juss?
Rettslære handler, som vi har sett, om å løse konkrete saker som inneholder juridiske problemstillinger.
Men jussen har linjer til mange andre temaer, fag og samfunnsområder.
La oss se litt nærmere på dette.
Juridisk metode
Juss
Samfunnsspørsmål
› 1. Viktige samfunnsspørsmål
Jussen gir muligheter for å reflektere over mer grunnleggende samfunnsmessige spørsmål – både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv, for eksempel:
• Hvilken rolle spiller Grunnloven i det norske samfunnet?
• Hvordan er maktfordeling og folkesuverenitet grunnleggende for demokratiet?
• Hva er en rettsstat – og hva er sammenhengen mellom rettsstat og demokrati?
• Hva er menneskerettigheter, og hva innebærer de for oss som individer?
• Hvordan kan rettsregler motvirke diskriminering?
• Hvorfor straffer vi – og virker egentlig straff?
Disse og lignende overordnede spørsmål er vi opptatt av i rettslære. Juss handler derfor både om å løse spørsmål i enkeltsaker og om mer fundamentale spørsmål om makt, demokrati og rettferdighet.
› 2. Viktige begreper og «verktøy»
I tillegg til dette gir juss konkret kunnskap om viktige rettslige begreper. Disse begrepene rommer ofte «verktøy» som er praktiske og nyttige både i dagliglivet, i arbeidslivet og i det offentlige liv. Derfor lærer vi hva et testament er, hva en arbeidsavtale er, og hva et enkeltvedtak er – for å ta noen eksempler.
› 3. Kulturell identitet
Juss handler om lovene og reglene i samfunnet. Å ha felles lov og rett ligger i kjernen av det å skape og opprettholde en sivilisasjon. Lovene er derfor sentrale i samfunnslivet og forteller oss om hvilke plikter og rettigheter vi har overfor hverandre. Lovene er også en viktig del av vår kultur og er med på å skape en felles, nasjonal identitet. Grunnlovsdagen – 17. mai – er et eksempel på dette.
› 4. Juss og samfunnsbygging
Juristens rolle er å tolke og å bruke loven. Når rettsreglene brukes korrekt, blir den politiske viljen gjennomført. Ved hjelp av lov, rett og rettferdighet bygges og utvikles samfunnet i den retningen vi har staket ut i fellesskap. Derfor har juristene blitt kalt samfunnets arkitekter.
Og motsatt: Et samfunn som ikke har rettsregler som setter grenser for oss og for styresmaktene, åpner for lovløshet, og i verste fall – slik vi minnes om i sitatet først i dette kapitlet – for maktmisbruk. Dette så våre forfedre, og som det het i Frostatingsloven (i versjonen fra 1260, selve loven er fra før år 1000):
At lögum skal land várt byggja en eigi at ulögum øyða.
I et mer moderne språk:
Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast.
› 5. Juss og politikk
Det er viktig å huske på at juss ikke er det samme som politikk, selv om jussen brukes for å gjennomføre den politikken vi ønsker å ha. Mens politikk blant annet handler om hvilke regler vi bør ha, og om de store utviklingslinjene og prioriteringene i samfunnet, arbeider juristen med de reglene vi faktisk har.
› 6. Juss og filosofi
Filosofer har i uminnelige tider reflektert over hva som er rett og galt. Hvilken adferd er akseptabel? Hvor stor innskrenkning i vår frihet bør vi som enkeltindivider tåle? Hvordan kan samfunnet mest optimalt organiseres? Rett og filosofi henger historisk sett nøye sammen, og det er mange filosofer som gjennom tidene har kommet med store bidrag til juss og rettsutvikling.
Juss er likevel ikke filosofi. Filosofen ser overordnet på spørsmålene og er for eksempel opptatt av hvordan vi ut fra vår fornuft kan forsvare at vi utformer de rettsreglene vi gjør. Igjen, jussen er i hovedsak et praktisk fag. Som jurister bruker vi de reglene vi har, som verktøy for å løse konkrete saker, uansett om vi filosofisk sett kan «gå god» for dem eller ikke. At gudinnen Justitia som regel er fremstilt med bind for øynene, kan tjene som eksempel: Vi skal ikke ta hensyn til utenforliggende ting.
Hvilke typer regler har vi?
Overordnet har vi tre typer regler:
1. rettsregler
2. skikk og bruk-regler
3. etiske/moralske regler
Frostatingsloven
Justitia, rettferdighetens gudinne, her med bind for øynene. Gudinnen symboliserer at rettsvesenet skal dømme upartisk og rettferdig.
Rettsregler
Rettsreglene
Rettsreglenes hovedformål
Rettsreglene er kjernen i jussfaget. Det er rettsregler vi arbeider med i rettslære. Rettsregler er de normene i samfunnet vårt som på en bindende måte regulerer
a) forholdet mellom mennesker
b) forholdet mellom mennesker og styresmaktene
c) forholdet mellom styresmaktene
Et eksempel på en rettsregel av type a, forholdet mellom mennesker, er at du, når du kjører bil, plikter å stanse opp ved fotgjengerfelt og slippe fotgjengere over veien. Vi har å gjøre med en rettsregel av type b, forholdet mellom mennesker og styresmaktene, når vi ser at alle som tjener penger hvert år, må levere skattemelding til skattemyndighetene. Et eksempel på type c, forholdet mellom styresmaktene, er at det er domstolene – og ikke for eksempel Stortinget – som skal dømme i rettssaker.
Det er to hovedformål med rettsregler:
Det ene formålet er å regulere måten vi opptrer på: Rettsreglene sier noe om hvordan vi skal eller ikke skal oppføre oss, hva vi har lov til å gjøre, og hva vi ikke har lov til. Dette kan, mer juridisk, uttrykkes som at rettsreglene normerer adferd. I straffeloven står det at det er forbudt å stjele, og at hvis
du likevel gjør det, kan du straffes. Hvis du har dyr på gården din, plikter du etter loven å sørge for god dyrevelferd. Rettsreglene gir altså normer for hvordan vi skal opptre.
Det andre formålet er at rettsregler gir løsning på juridiske konflikter. Hvis du har kjøpt en bil og den har mange og vesentlige feil, kan du da kreve pengene tilbake? Hvis naboen graver og ødelegger et vannrør og det fører til at kjelleren din blir full av vann og tingene dine blir ødelagt, kan du kreve erstatning? Rettsreglene gir oss svar når en rettslig tvist må løses.
Noen rettsregler gir rettigheter, andre plikter. Noen stiller opp forbud, andre gir påbud. Og den rettsregelen som gir en rettighet til én, er gjerne en plikt for den andre: I Norge har alle barn rett til å motta undervisning. Denne retten er speilet av en plikt for det offentlige om å stille opp med skoler. Hvis du betaler skatt, har du rett til å klage hvis du mener du må betale mer enn du skal. Da har forvaltningen en plikt til å behandle din klage. (Om du får medhold, er en annen sak.) Vi har rett til å stemme ved valg. I dette ligger også at myndighetene har en plikt til å arrangere valg. Hvis du har kjøpt en bil med vesentlige mangler, har du rett til å heve kjøpet. Bilselgeren har da plikt til å tilbakebetale kjøpesummen til deg og ta tilbake bilen – for å ta noen grunnleggende eksempler.
Det vanlige er at rettsregler kan håndheves. Det vil si at staten (domstolene, politiet eller andre myndigheter) kan sette makt bak reglene og tvinge igjennom at de blir fulgt. Ofte er det en eller annen sanksjon forbundet med å bryte en rettsregel, for eksempel bot eller fengselsstraff for å overtre en strafferettslig rettsregel, eller plikt til å gå ut av bilen og å la den stå hvis kjøretøyet ikke er i samsvar med rettsreglene om trafikksikkerhet. Derfor er rettsreglene bindende.
Rettsreglene gjelder normalt generelt, det vil si at de retter seg mot alle medlemmene av samfunnet. Det er i samfunnets interesse som helhet at rettsreglene blir fulgt.
Rettsregler kommer normalt til uttrykk i lovverket, og rettsreglene er derfor skriftlige. Lovverket er en samlebetegnelse for lovregler fra mange ulike kilder.
De viktigste er
• Grunnloven fra 1814, som på mange måter er vår viktigste lov
• lover, dvs. «vanlige» lover vedtatt av Stortinget, også kalt formelle lover
• forskrifter, som er rettsregler utformet av regjeringen eller de ulike departementene, for eksempel Kunnskapsdepartementet
• vedtekter, som for eksempel politiet vedtar
Rettsreglene normerer adferd
Rettsreglene gir løsninger på juridiske konflikter
Håndheving og sanksjon
Lovverket: skriftlige lovregler fra ulike kilder
Dommer: en viktig kilde til rettsregler
Gjeldende rett: alltid utgangspunktet for juridiske saker
Skikk og bruk-regler
• internasjonale avtaler eller traktater (eller konvensjoner), som er regler som ulike land har inngått om et bestemt tema (for eksempel Svalbard-traktaten)
Vi finner også rettsregler som blir til gjennom avgjørelser. Det er nemlig mange dommer (spesielt dommer fra Høyesterett) og forvaltningsavgjørelser som inneholder bindende formuleringer som vi ser på som rettsregler. Rettsregler er ikke konstante. Over tid vil oppfatningene om hva som er rett og galt, endre seg, og da vil politikerne endre lovverket. Men juristene jobber i konkrete saker alltid med hvordan rettsreglene er, ikke hvordan de var eller hvordan de bør være i fremtiden. Det er gjeldende rett vi skal ta utgangspunkt i når vi skal løse en juridisk tvist.
Skikk- og bruk-regler
Skikk og bruk-regler er sosiale normer som gjelder i hverdagslige situasjoner. Vi handler i samsvar med regler for skikk og bruk – eller rett og slett god folkeskikk – når vi møter opp på kafeen som avtalt, demper stemmen når vi kommer inn på et museum, eller svarer høflig om noen spør oss om veien. Skikk og bruk-regler er gjerne uskrevne. Det er ingen som formelt håndhever reglene, og det å bryte dem har derfor ikke noen annen konsekvens enn reaksjoner fra omverdenen. Disse kan imidlertid være ubehagelige nok: Man risikerer kritikk fra omgivelsene, og i verste fall utestengelse fra sosiale sammenhenger, hvis man velger å handle uten å ta hensyn til regler for takt og tone.
Mens lovene normalt gjelder for alle i samfunnet, kan skikk og bruk-regler være ulike, avhengig av miljø, geografi og aldersgruppe. Det som ungdom i Harstad mener er god skikk og bruk for å hilse på hverandre, kan være annerledes enn blant pensjonister i Sandnes. Begge grupper har likevel sine skikk og bruk-regler. Som lovene endrer også skikk og bruk-reglene seg over tid. Det er imidlertid ikke Stortinget som endrer disse reglene. I stedet endres reglene for sosial adferd på en «uformell» måte gjennom at befolkningen gradvis og over tid forandrer syn på hva som er sosialt akseptabel adferd.
Etiske / moralske regler
Et viktig begrep vi møter når vi diskuterer spørsmål som har med rett og rettferdighet å gjøre, er etikk. Vår etikk (eller vår moral, begrepene brukes ofte om hverandre) er våre individuelle grunnholdninger til hva som er rett og hva som er galt.
Etiske regler styrer derfor, på et fundamentalt plan, vår oppfatning om hva vi bør gjøre og ikke gjøre, og hva vi bør si og ikke si.
Vår etikk kan stamme fra våre religiøse eller filosofiske eller livssynsmessige overbevisninger – eller en kombinasjon av disse. De etiske vurderingene vi gjør, kan være basert på fornuft eller på følelser – eller begge deler.
Alle livssynsretninger og religioner har etiske regler som handlinger og holdninger måles mot: For de aller fleste mennesker, uansett livssyn, er drap, svik, feighet, lureri og utroskap umoralsk. Hjelpsomhet, nestekjærlighet og omsorg, på den andre siden, forbindes med god etikk nær sagt hvor som helst på kloden. Etikken dreier seg ofte om prinsipper for hvordan vi skal være mot andre mennesker, eller om vårt forhold til naturen rundt oss.
Etiske spørsmål kan ved første øyekast fremstå som enkle, men de viser seg ofte komplekse når vi går i dybden. Det er etisk riktig for de fleste av oss å snakke sant og å hjelpe andre mennesker når de lider. Men er det etisk forsvarlig å si sannheten i alle sammenhenger og å hjelpe andre for enhver pris? Videre: Vold og våpenbruk er i utgangspunktet umoralsk. Samtidig må vi kunne forsvare oss – både som individer og som samfunn. Når Norge og andre land har et organisert, militært forsvar, er det nettopp for å kunne møte aggressivitet med vold. Er det etisk riktig? Er det moralsk forsvarlig å eksportere våpen fra Norge til utlandet, eller er det riktig å produsere våpen overhodet?
Etiske regler
Etiske problemstillinger
Menneskenes ulike aktiviteter kan kreve at vi gjør inngrep i naturen, som å felle trær, bygge dammer, demme opp elver og bore etter olje – kanskje på bekostning av dyr, planter og lokalsamfunn. Hvor går grensen mellom det etiske og det uetiske i slike tilfeller?
Vår etikk forteller oss at menneskelivet er det aller viktigste å verne om. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at vi tar i bruk de strengeste reaksjonene når vi straffer en morder. Likevel er det nyanser. Hvis noen er hjelpeløst syke og lider og ikke har noen utsikt til bedring, er det mange som argumenterer for at aktiv dødshjelp er forsvarlig. Abort er et annet etisk stridstema. Forvaltningen av rovdyr også. Skal vi tillate aktiv dødshjelp? Selvbestemt abort? Er det i samsvar med vår etikk at vi feller rovdyr av hensyn til landbruksinteresser? Noen mener nei, andre ja.
Vi ser at er det er ulike oppfatninger om disse og utallige andre store og små etiske problemstillinger.
Hvordan henger juss og etikk sammen?
Vi har altså rettsregler, skikk og bruk-regler og etiske/moralske regler. Skikk og bruk-reglene, som er uformelle, sosiale spilleregler, har liten betydning når vi arbeider med juss, og vi går ikke nærmere inn på dem her.
Juss og etikk
Objektive rettsanvendere
Men når rett og rettferdighet blir diskutert, ser vi ofte at både juss og etikk blir trukket inn og nevnes om hverandre. La oss derfor se nærmere på sammenhengen mellom rettsregler og etiske regler. Hvilken plass har etikken i jussen?
Etikken kan være svært viktig for oss som enkeltmennesker. Selv om etikk og moral ofte har en essensiell plass i livet vårt, er etikk likevel ikke et begrep som er sentralt i løsningen av juridiske spørsmål.
Det kan oppstå konflikt mellom det som vi opplever som etisk riktig, og det som loven gir anvisning på. Når vi står overfor et konkret rettsspørsmål, er det ikke vår egen etikk som skal peke ut svaret vi kommer med. I stedet er det en rettslig tilnærming, i samsvar med juridisk metode, som skal danne grunnlaget for løsningen. I konkrete jusspørsmål skal derfor vår private etikk tones helt ned – vi skal ideelt sett være «kjølige» og objektive rettsanvendere.
La oss ta et eksempel: Dommeren, som har som jobb å avgjøre rettsspørsmål, skal ta stilling til en sak som handler om ulovlig jakt på rovdyr. La oss si at en Lars Holm er tiltalt for å ha skutt en ulv – uten at det er gitt tillatelse til det.
Om dommeren personlig mener at alle ulver i Norge bør bevares, eller hun mener at alle ulver bør felles, skal ikke påvirke avgjørelsen hennes. Hvis hun
etter en juridisk vurdering kommer til at den tiltalte, Lars, er skyldig etter loven, skal hun dømme. La oss si at Lars finnes skyldig. Etter loven skal han da straffes. Den straffen dommeren skal utmåle, skal ikke være påvirket av om hun er helt enig med ham eller sterkt uenig. Straffen skal være basert på hva loven sier, straffenivået i lignende saker, merknader i forarbeidene osv. – hun skal bruke juridisk metode.
Hvis det ikke hadde vært slik, ville vi risikere at «flaks eller uflaks» med dommeren avgjør om det blir en veldig mild eller veldig streng straffereaksjon. Like tilfeller ville da bli behandlet ulikt, og avgjørelser kunne bli vilkårlige og urettferdige . Vår rettssikkerhet ville blitt truet. Dommeren, og vi andre som arbeider med loven, er ikke lovgivere. I juridiske spørsmål skal vi bruke loven slik den er vedtatt – ikke vårt eget moralske kompass.
Det skal likevel påpekes at det svært ofte er slik at loven og etikken går hånd i hånd: Norge er et demokrati. De lovene og rettsreglene vi har laget, er i prinsippet uttrykk for hva flertallet anser som rett og riktig. Dessuten kan lovene bli endret: Når etiske oppfatninger om rett og galt i samfunnet forandrer seg, kommer de justerte holdningene gjerne til uttrykk i ny lovgivning.
Viktig om sitat av lovtekst i Juss og samfunn
Når vi i denne boka viser til loven og siterer ordlyden, bruker vi denne skrifttypen eller skiller ut hele sitatet med | og innrykk. Når du ser slik tekst, eller adskilte sitat, vet du at ordene stammer direkte fra loven. Dersom du nå blar om til neste side, vil du se to eksempler på adskilt sitat (s. 22–23).
Du vil se at vi noen ganger skråstiller – kursiverer – ett eller flere ord i lovteksten vi siterer. Disse kursiveringene er ikke en del av loven slik Stortinget vedtok den. Vi kursiverer for å fremheve viktige ord, vilkår eller momenter.
Noen ganger siterer vi ikke alt som står i lovteksten. Det er fordi ikke alt er relevant for det vi drøfter eller vil vise. Det har også å gjøre med at vi i boka har begrenset med plass.
Når vi utelater noe, viser vi dette ved hjelp av denne klammeparentesen […].
I den originale lovteksten er det altså noen ord ekstra som vi har valgt ikke å ta med akkurat her. De utelatte ordene kan naturligvis ha betydning i andre sammenhenger, men ikke i den aktuelle konteksten.
Ny lovgivning
Likestillings- og diskrimineringsloven, Lov av 16. juni 2017 § 6
Synet på homofili kan tjene som eksempel: Homofilt samliv (men bare mellom menn!) var straffbart i Norge frem til 1972. I dag kan homofile ikke bare gifte seg – det er forbudt å diskriminere på grunnlag av seksuell legning. Dette fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven (lov av 16. juni 2017) § 6, der det heter:
Diskriminering på grunn av [...] seksuell orientering [...] er forbudt. Endret etikk og syn i verdispørsmål har altså gitt endrede lover. Men at lovverket er slik det er, påvirker også folks holdninger. Lovene gir etikk til oss som er borgere i samfunnet.
La oss ta et eksempel til. I begynnelsen av 2000-tallet var det lov å røyke på utesteder (for eksempel kafeer og restauranter) i Norge. Myndighetene varslet at det ville komme et forbud mot dette. Av den offentlige debatten omkring dette spørsmålet var det lett å se at mange var imot et forbud. Rundt 50 % av befolkningen, ifølge en undersøkelse, mente at det fortsatt burde være tillatt å røyke på utesteder. Likevel ble loven innført – det skjedde i 2004. Regelen står i lov om vern mot tobakksskader av 9. mars 1973 (tobakksskadeloven) § 25, og lyder:
Synet på homofili har endret seg drastisk. Er det folks holdninger som har ført til lovendringer, eller har lovendringene påvirket holdningene?
§ 25. Røykeforbud i lokaler og transportmidler I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler.
Allerede ett år etter at loven kom, i 2005, ble det gjort en ny undersøkelse. Da hadde loven støtte av over 75 % av befolkningen. I dag har loven virket gjennom mange år, og det er enda flere som støtter dette forbudet. Det er mange grunner til at oppslutningen om dette forbudet er stort, blant annet en økt generell helsebevissthet. Vi kan likevel trygt anta at lovgivningen fra 2004 direkte har innvirket på våre holdninger. Begge eksemplene illustrerer vekselvirkningen mellom etikk og lovgivning –oppfatningene om rett og galt er i utvikling, og juss og etikk påvirker hverandre.
Oppgaver
1. Hva skiller juss fra filosofi?
2. Hvilke typer regler har vi?
3. Hva kjennetegner en rettsregel, og hva skiller rettsregler fra andre typer regler i samfunnet?
4. Se på eksemplene under (a–h). Hva slags regler er dette?
a) Vi takker for presanger som vi får.
b) Vi kjører ikke 60 kilometer i timen der det er 30-sone.
c) Vi stjeler ikke i matbutikken.
d) Vi hilser tilbake når noen sier hei til oss.
e) Vi er ikke gift med mer enn en person samtidig.
f) Vi slår ikke andre mennesker.
g) Vi tar på oss pene klær på 17. mai.
h) Vi skal ikke drepe andre mennesker.
5. Forklar med ett eller flere eksempler hvordan rettsregler og etikkregler påvirker hverandre.
Refleksjon
1. Hvilke typer regler møter du på skolen?
Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), av 9. mars 1973
Talionsprinsippet: prinsipp om gjengjeldelse
1.2 Rettshistorie
Det er en nær sammenheng mellom det å ha lover og det å ha en sivilisasjon. Vi kan derfor gå ut fra at rettsregler har eksistert helt fra mennesket begynte å komme sammen i organiserte samfunn.
La oss se nærmere på enkelte trekk i rettshistorien.
HAMMURABIS LOV – EN KOMPLETT
LOVSAMLING FRA OLDTIDEN
Babylon var en bystat i oldtidens Mesopotamia. Byen, som lå ved elva Eufrat, hadde en svært høyt utviklet kultur og regnes for det viktigste senteret i Midtøsten gjennom de siste årtusenene før vår tidsregning.
I 1901 ble det funnet en steinsøyle som inneholder lover fra den tiden Hammurabi var konge i Babylon (ca. 1700 f.Kr.). Lovene består av 282 «paragrafer» som gir regler på de fleste viktige samfunnsområder.
Bestemmelsene er ordnet systematisk og dekker temaer som strafferett, kontraktsrett, forvaltningsrett og familierett. Hammurabis lov er altså en helhetlig lovsamling – trolig den eldste i menneskehetens historie. Det fremgår av Hammurabis lov at samfunnet var sterkt klassedelt. Kongen hadde makten – Babylon var et enevelde.
Mange av straffebestemmelsene i Hammurabis lov bygger på talionsprinsippet, dvs. prinsippet om gjengjeldelse. Følgende regel er et eksempel på det (Hammurabis lov, bestemmelse 229):
Hvis en byggmester bygger et hus for noen, men gjør feil under byggingen, slik at noe faller ned og dreper eieren, skal byggmesteren dømmes til døden.
ROMERRETTEN – EN SPIRE TIL MODERNE RETTSPRINSIPPER
Romerne hadde et avansert rettssystem, og romerrettens «glansperiode» var fra ca. 100 år f.Kr. til ca. 200 e.Kr. Romerne hadde likevel ikke en rettsstat i vår forstand. Slavene hadde ingen politiske eller juridiske rettigheter – de var husherrens eiendom. Slaver kunne kjøpes og selges på torget, som andre eiendeler.
Det romerske samfunnet var patriarkalsk. Familiefaren – pater familias – hadde i utgangspunktet myndigheten over barna og hustruen. Kvinner hadde likevel en del juridiske rettigheter, som retten til å eie og arve eiendom, sette opp sitt eget testament og kreve skilsmisse. Men kvinnene manglet politiske rettigheter og kunne for eksempel ikke inneha noe embete eller stemme.
Romas styresett
Roma var opprinnelig styrt av konger, men kongedømmet ble styrtet og erstattet av en romersk republikk rundt år 500 f.Kr. Det nye styresettet innebar en viss fordeling av makt, blant annet ved at Roma fikk et senat, en slags lovgivende forsamling, og såkalte folkeforsamlinger. Roma var imidlertid ikke noe demokrati i betydningen folkestyre. Folkeforsamlingens rolle var i hovedsak begrenset til å godkjenne fiks ferdige «forslag» fra senatet. Og plassene i senatet var forbeholdt en liten elite av Romas rikeste og mest fornemme familier, aristokratiet. Når makten er samlet hos et lite aristokrati på denne måten, kalles styresettet et oligarki. I år 27 f.Kr. falt republikken, og Roma gikk over til å bli styrt av keisere med all makt, et enevelde
Den mest kjente romerske juristen er Marcus Tullius Cicero (106 f.Kr. til 43 f.Kr). I tillegg til å være jurist og advokat var han filosof og medlem av senatet. Han satt også som senatsleder, såkalt konsul. Hans juridiske forfatterskap har hatt stor betydning helt opp til vår tid.
25 | 1 jussen og samfunnet
Hammurabis lov, bestemmelse 229
Viktige rettsprinsipper som stammer fra romerretten
Arven etter Cicero
Ciceros innflytelse har vært stor i europeisk juss og rettsfilosofi.
Dette kan vi illustrere ved det faktum at hans verk De officiis (Om pliktene) var bok nummer to som ble trykt etter at Johannes Gutenberg oppfant trykkpressen i 1440 – den første var Bibelen!
En stor del av rettsprinsippene som vi bruker i dag, har rot i romerretten. Her følger noen viktige eksempler på dette:
Prinsippet om likhet for loven: Romerne utviklet ideen om at loven skal gjelde likt for alle borgere. Loven sto over alle mennesker, og den skulle anvendes på samme måte, enten du var rik eller fattig, embetsmann eller privatmann.
Legalitetsprinsippet: Romerne la vekt på at politikerne og andre med makt ikke på en vilkårlig måte kunne gripe inn overfor borgerne. Skulle man straffes, var det bare hvis det fantes grunnlag for det i loven. Prinsippet om at inngrep overfor innbyggerne krever grunnlag i lov, kalles legalitetsprinsippet og gjelder i alle rettsstater den dag i dag, også i Norge.
Prinsippet om uskyld: Hvis noen ble tiltalt for en straffbar handling, skulle han eller hun anses som uskyldig inntil skyldspørsmålet ble avgjort av retten. Prinsippet om at man er uskyldig inntil dom har falt, kalles uskyldspresumsjonen (en presumsjon er en antakelse, her altså en antakelse om at vedkommende er uskyldig før bevisene er vurdert og retten eventuelt har funnet at den tiltalte er skyldig). Også uskyldspresumsjonen er en grunnleggende regel i moderne rettsstater.
Inndeling i privatrett og offentlig rett: Når det gjelder begreper og rettssystematikk, har romerne hatt viktige bidrag. For eksempel delte romerne retten inn i områder, blant annet ius privatum og ius publicum. Dette svarer til vår inndeling i privatrett og offentlig rett.
OPPLYSNINGSTIDEN – FRIHETSTANKER OG MAKTFORDELINGSPRINSIPPET
I Europa var 1700-tallet preget av intellektuell nysgjerrighet og søken. Selv om religionen var viktig og sto sterkt, kom det en erkjennelse av at kirken
Cicero
ikke var alene om å ha autoritet. Også herredømmet som staten og statsoverhodet – i praksis kongen – hadde, ble utfordret.
Det tradisjonelle maktapparatet i samfunnet møtte altså motstand. I stedet tenkte man at innsikt i viktige mellommenneskelige, naturvitenskapelige og samfunnsmessige spørsmål kunne nås på grunnlag av fornuft og rasjonell undersøkelse. Denne perioden kalles opplysningstiden, og viktige tenkere var franskmennene Voltaire, Rousseau og Montesquieu. Engelskmannen John Locke var også sentral. Han var spesielt opptatt av at makten i samfunnet bare kunne utøves og brukes på en legitim og rettferdig måte hvis den hadde grunnlag i folket. Folket var suverent, mente han. Han krevde at staten erkjente folkets rett til samtykke, og at staten skulle beskytte universelle rettigheter som retten til liv, frihet og eiendom.
Mot slutten av 1700-tallet munnet disse intellektuelle strømningene ut i opprør, der den franske revolusjonen er det mest kjente og betydningsfulle.
Det ble krevd at makten skulle utgå fra folket og være mer demokratisk fordelt, og at rettsprinsipper og lovregler skulle ligge til grunn for styring og politikk.
Spesielt viktig var et politisk skrift som Montesquieu skrev i 1748, Om lovenes ånd. I verket tar han til orde for tre prinsipper som ble svært viktige for ulike grunnlover i den vestlige verden, blant annet den amerikanske grunnloven fra 1787 og vår egen grunnlov fra 1814:
• Maktfordeling. Makten i samfunnet burde fordeles mellom organer som er uavhengige av hverandre. Dette prinsippet ble senere kalt maktfordelingsprinsippet og gjelder i alle rettsstater i dag.
• Menneskenes frihet. Alle mennesker er født frie. Slaveri og annen undertrykkelse var i strid med fornuften og måtte opphøre. Disse tankene har vært med på å bane vei for menneskerettighetene.
• Statens hovedoppgave. Den viktigste oppgaven til staten, mente Montesquieu, er å sikre frihet til borgerne i landet.
MOT DEN MODERNE RETTSSTATEN
Den rettsstaten vi har i Norge i dag, er et foreløpig «sluttprodukt» av juridisk og filosofisk tenkning gjennom århundrer, for ikke å si årtusener. At vi har en «rettsstat», innebærer at Norge bygger på grunnleggende prinsipper som har med frihet og rettferdighet å gjøre.
Det er mange elementer som til sammen gjør at vi kan si at et samfunn er en rettsstat, men det er særlig tre prinsipper som har en fremskutt plass:
Vektlegging av fornuft og rasjonell undersøkelse
John Locke: Legitim makt må ha grunnlag i folket; staten som beskytter av universelle rettigheter
Tre prinsipper fra Montesquieus Om lovenes ånd
Rettsstaten
Legalitetsprinsippet:
Inngrep overfor borgerne
må ha grunnlag i lov
Grunnloven § 96 og § 113
› 1. Legalitetsprinsippet
Som vi har sett, ble legalitetsprinsippet utviklet av romerne, og det går ut på at inngrep overfor innbyggerne krever grunnlag — eller hjemmel — i lov. Dette innebærer at maktapparatet ikke vilkårlig kan foreta seg noe tyngende overfor borgerne. For eksempel kan ikke myndighetene i en rettsstat på en tilfeldig måte kaste folk i fengsel, ta fra dem eiendom eller ilegge skatter.
Hvis det offentlige skal gjøre slike inngrep, må borgerne selv, gjennom en lovgivende forsamling (hos oss Stortinget), ha gitt lover som tillater dette.
Legalitetsprinsippet kalles også lovprinsippet.
Legalitetsprinsippet er slått fast i to bestemmelser i Grunnloven:
§ 96. Ingen kan dømmes uten etter lov […].
§ 113. Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
EMK artikkel 7
Rettspraksis: Telefonsjikanedommen (Rt. 1952, s. 989)
Legalitetsprinsippet følger også av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 7:
Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.
Høyesterett tolker legalitetsprinsippet strengt, særlig når det gjelder spørsmål som har med straff å gjøre. Som eksempel kan nevnes telefonsjikanedommen (Rt. 1952, s. 989):
RETTSPRAKSIS: Telefonsjikanedommen
En mann var tiltalt for å ha ringt en gift dame. Han ringte henne flere ganger på kveldstid og på en plagsom måte. Oppringningene fremsto som sjikane. Mannen var tiltalt etter den forrige straffeloven (fra 1902) § 181 som gjorde det straffbart å forstyrre «den alminnelige fred og orden».
Den første rettsinstansen tolket lovbestemmelsen slik at den omfattet telefonoppringningene. Mannen hadde altså forstyrret «den alminnelige fred og orden». Det var med andre ord hjemmel i loven for straff, mente man.
Høyesterett var ikke enig i dette. Høyesterett mente at telefonoppringningene var gjort i den hensikt å sjikanere damen. Høyesterett anså også at handlingen burde straffes – den var klart straffverdig.
Høyesterett forholdt seg imidlertid strengt til lovprinsippet: Retten fremholdt at oppringningene forstyrret den private freden til damen. Oppringningene hadde derimot ikke forstyrret den alminnelige freden. Høyesterett aksepterte ikke en utvidende tolkning (se s. 59) av uttrykket «den alminnelige fred og orden» – det fantes da ikke lovgrunnlag for å straffe. Han hadde derfor ikke brutt loven, og mannen ble frifunnet.
Dommen førte til at Stortinget senere vedtok en lov som ga hjemmel for å straffe slike handlinger. Lovendringen kom imidlertid for sent til å ramme den handlingen som mannen var tiltalt for – nemlig å drive telefonsjikane. Dette gir et eksempel på en annen viktig side ved legalitetsprinsippet: Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft, se Grunnloven § 97. Hvis en handling ikke er straffbar på tidspunktet for handlingen, la oss si 14. mars, hjelper det ikke om Stortinget gir en lov 15. mars som gir straff for handlingen. Bare handlinger som er gjort etter 15. mars, kan straffes. Loven har ikke virkning for tidligere handlinger. Kommer en sak for retten der handlingen var straffri på gjerningstidspunktet, men straffbar nå, skal domstolen frifinne den tiltalte med grunnlag i legalitetsprinsippet. At han eller hun burde bli straffet, spiller ingen rolle.
› 2. Folkesuverenitetsprinsippet
En rettsstat bygger på at lover og regler og all utøvelse av makt må stamme fra folket selv. Bare da er makten legitim. Folkesuverenitetsprinsippet har røtter i opplysningstidstenkningen og står som en motsetning til et styresett der én (for eksempel en konge, en fyrste eller en tyrann) eller noen få (for eksempel et privilegert aristokrati) sitter med makten. Rettsstaten er med andre ord basert på at samfunnet er et demokrati (og ikke et enevelde eller et oligarki). Folkesuverenitetsprinsippet er nedfelt i Grunnloven § 49.
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.
› 3. Rettssikkerhetsprinsippet
Rettssikkerhet skal gi hver borger generell trygghet og vern mot maktovergrep. Rettssikkerheten er også med på å sikre at borgeren mottar de rettigheter han eller hun har etter loven. Rettssikkerheten er på plass både for lovlydige borgere og for dem som står tiltalt for straffbare handlinger. Når
Grunnloven § 97: Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft
Folkesuverenitetsprinsippet: All makt må stamme fra folket
Grunnloven § 49
Rettssikkerhetsprinsippet: Borgerne skal ha trygghet og vern mot maktovergrep
Politikerne på Stortinget representerer folket og skal sørge for at lovverket er i takt med gjeldende rettsoppfatning.
det gjelder rettssikkerheten i forbindelse med straff og strafferett, er det gjerne tre «underprinsipper» som trekkes frem:
Prinsippet om kontradiksjon. Kontradiksjon er det å si imot. Prinsippet går ut på at den tiltalte har rett til a) å vite hva han eller hun er anklaget for, b) å se alle bevis og relevante dokumenter, c) å uttale seg og å ta til orde mot anklagene. Dette prinsippet har rot i romerretten; romerne sa det slik: Audi alteram partem! (Hør også den andre parten!)
Prinsippet om bevisumiddelbarhet . Bevisumiddelbarhet betyr at bevisene skal legges frem for dommeren «der og da». Det skal ikke være noen skjulte beviser eller vitner. Alle vitner skal forklare seg direkte for retten. Alle dokumentbevis skal legges frem eller leses opp under saken – verken før eller etter. Domstolen skal ikke legge vekt på andre omstendigheter enn dem som fremgår av bevisene som har blitt presentert «umiddelbart», det vil si direkte under saken. Alt annet er saken uvedkommende.
Prinsippet om uskyldspresumsjon. Prinsippet går ut på at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist. Prinsippet stammer, slik vi har sett, fra romerne.
Den norske rettsstaten bygger derfor på mange prinsipper som har blitt utviklet tidligere i rettshistorien. Disse prinsippene følger også av EMK art. 6:
For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.
Oppgaver
1. Nevn tre prinsipper som stammer fra romerretten og fortsatt er i bruk.
2. Hva går maktfordelingsprinsippet ut på?
3. Hva er legalitetsprinsippet, og hvor kommer dette prinsippet til uttrykk i norsk rett?
4. Hvorfor må folkesuverenitetsprinsippet følges i et demokrati?
5. Hva innebærer rettssikkerhetsprinsippet, og hvilke underprinsipper kan dette deles inn i?
6. Les om telefonsjikanedommen på side 28–29. Hvorfor ble mannen frifunnet, og hvilket prinsipp er det som kommer til uttrykk her? Mener du at det er riktig at mannen ble frifunnet?
Refleksjon
Det motsatte av ‘rettsstat’ kalles gjerne ‘politistat’. Hva kjennetegner en politistat, mener du?
Sammenlign og reflekter over de etiske prinsippene som ligger til grunn for Hammurabis lov med andre rettsprinsipper, som for eksempel dem du finner i romerretten og i en moderne rettsstat som Norge.
