Moren er ikke gift

Foreldre har ansvar for å gi barn omsorg og for å ta avgjørelser ut fra barnets interesser og behov. • Omsorg: Etter loven skal foreldrene, på et mer ideelt plan, sørge for omsorg («omsut») og omtanke – barnet har «krav» på dette. I dette ligger at barnet skal møtes med varme og respekt.

• Forsørgelse («forsyting»): Foreldrene skal dekke barnets fysiske behov; mat, klær og bolig er stikkord her – barnet skal forsørges.

• Avgjørelser: Foreldrene har både rett og plikt til å ta «avgjerder» for barnet, men skal samtidig respektere at barnet gradvis, på veien mot voksen og myndig, skal kunne bestemme mer og mer selv (se nedenfor).

Dette fremgår av henvisningen til bl. §§ 31 til 33. Områder der foreldrenes avgjørelser er aktuelle – litt avhengig av alder: når barnet skal legge seg, hvilke klær det skal gå med, kosthold, fritidsaktiviteter, feriereiser/hytteturer sammen med venner, hvor lenge det kan være ute om kvelden,

TV-titting, medievaner (internettbruk og dataspill). De fleste finner en balansegang mellom det altfor strenge og det altfor «slakke».

• Utdanning: Foreldrene skal også sørge for at barnet tar en utdanningsvei som stemmer med barnets evne og «givnad» (anlegg).

All bruk av vold mot barn er forbudt. Dette fremgår naturligvis av straffeloven (se § 271 om kroppskrenkelse), men er også presisert her i barneloven. Selv den minste vold, om den var aldri så «pedagogisk» motivert, er ulovlig. Det følger

142 | 4 familierett – barn og foreldre

av formuleringen om at barnet ikke skal bli utsatt for vold også «når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet». Dette følger av bl. § 30, 3. ledd. Oppdragelse («oppsedinga») av barn skal skje uten fysisk eller psykisk overlast.

RETT TIL MEDBESTEMMELSE – ØKT INNFLYTELSE MED ALDEREN

Barn har medbestemmelsesrett. Dette fremgår av bl. § 31:

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

En viktig regel som ikke står i barneloven, men som gjelder selvbestemmelse:

Alle kvinner i Norge har rett til å ta abort etter reglene som følger av abortloven (lov av 13. juni 1975). Avgjørelsen tas av kvinnen selv. Hvis hun er under 16 år, har foreldrene rett til å uttale seg (abortloven § 9, 1. ledd, bokstav a)).

Generelt er det slik at medbestemmelsesretten øker gradvis med alderen – foreldrene og andre som har med barnet å gjøre, «skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er». Men i loven nevnes også to konkrete alderstrinn; fra barnet er «sju år», skal det ha anledning til å si sin mening før det tas en avgjørelse om «personlege forhold» for barnet, jf. 2. ledd. Under «personlege forhold» kommer viktige avgjørelser i de tilfellene der foreldrene går fra hverandre, og barnet skal høres i spørsmål om hvor barnet skal bo, og om samvær. Når barnet har blitt «12 år», skal det legges «stor vekt» på den meningen barnet har om slike spørsmål.

143 | 4 familierett – barn og foreldre Oppdragelse av barn skal skje uten fysisk eller psykisk overlast

Bl. § 31

Barn har medbestemmelsesrett

Medbestemmelsesretten øker gradvis med alderen

Bl. § 32

Bl. § 33

Er du over 15 år, bestemmer du selv hvilke foreninger du vil være medlem av på fritiden. Bl. § 32 har denne ordlyden:

§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

Eldre barn har selvbestemmelsesrett på to vesentlige punkter. Det fremgår av bl. § 32. Barnet bestemmer ganske enkelt selv hvilke «foreiningar» det vil være medlem av, og hvilken «utdanning» det ønsker å ta. Med «foreiningar» menes blant annet idrettsforeninger og religiøse og politiske foreninger.

Barnets rett til å bestemme selv er en gradvis («stendig») prosess mot faktisk og juridisk selvstendighet. Bl. § 33 sier:

§ 33. Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år.

Etter bl. § 33 skal foreldrene gi barnet gradvis større «sjølvråderett» til det er 18 år (og derved er myndig og bestemmer helt selv). Hvor mye foreldrene skal eller kan gripe inn og styre over barna, kan være vanskelig både faktisk og rettslig. En tommelfingerregel kan være å huske på at begrunnelsen for at foreldrene kan og skal bestemme over barnet, er å ivareta barnets interesser. Vi må forstå reglene på denne bakgrunnen. Hvis barnet klarer å gjøre dette på en god måte selv, faller begrunnelsen bort. På alle de områdene barnet selv evner å ta gode, normale avgjørelser, bør foreldrene tone ned sin rolle. Når ungdommen ikke klarer dette, skal foreldrene på banen, det har de rett og plikt til.