Uskifte – råderett

Minstearven går foran testamentsarv Hun har mye større behov for pengene enn Birk, tenker Thomas. Det kan Thomas gjøre. Når Thomas dør, finner man testamentet, og Helen får alt. Birk får ingenting. Hvis Thomas ikke hadde satt opp testament, ville Birk fått alt etter al. § 5.

Har testator skrevet testament, fordeles arven først etter testamentet. Deretter går resten av arven til arvingene etter loven på vanlig måte, hvis det er noe arv igjen. Dette følger av al. § 124, 1. ledd. Noen ganger gir testamenter derfor bare små justeringer sammenlignet med hva som hadde skjedd om arven ble fordelt helt etter loven. La oss ta et eksempel: Fatima har sønnen Yusuf. Det er ingen andre arvinger etter Fatima enn Yusuf, så etter loven (al. § 4) vil Yusuf arve alt. Fatima etterlater seg kr 8 000 000. Fatima ønsker at den lokale sportsklubben Forward skal arve kr 750 000, og setter opp testament som sier det. Det kan Fatima gjøre. På grunn av testamentet arver Yusuf kr 7 250 000 i stedet for kr 8 000 000.

Men Yusuf er sikret en minstearv, kalt pliktdelsarv, på 15G. Det er litt i overkant av kr 1 500 000. Dette følger av jf. al. § 50, 1. ledd. Retten til pliktdelsarv kan ikke settes til side ved testament. Hvis Fatima for eksempel etterlot seg kr 950 000 og skrev i sitt testament at sportsklubben Forward skal ha kr 750 000 av disse pengene, ville det ikke være gyldig. Yusuf skal ha minst 15G før noen andre kan få noe: Han skal ha pliktdelsarven.

Noen ganger medfører et i og for seg gyldig testament ingen endring sammenlignet med hva som følger av loven. Noen skriver et testament som uttrykker akkurat det samme som står i arveloven. La oss si at Peder Ås, som har tre barn, og som er ugift, skriver i testamentet:

«Jeg, Peder Ås, bestemmer som min siste vilje at mine barn, Marte Ås, Lars Ås og Hans Ås, skal arve alt etter meg, og de skal arve likt.»

Peder Ås etterlater seg kr 12 000 000. Etter al. § 4 arver barna kr 4 000 000 hver. Det er nøyaktig det samme som ville følge av testamentet.

Over 40 000 mennesker dør i Norge hvert år, som vi nevnte i innledningen til dette kapitlet. Hvor mange av dem som har skrevet testament, finnes det ikke noen nøyaktig statistikk for, men det er mange tusen mennesker årlig som etterlater seg et testament.

188 | 5 arverett