Rettskilder

Grunnloven står over

formelle lover som står over,

forskrifter Lex superior-prinsippet

LOVFORARBEIDER

Noen ganger må vi til lovens forarbeider for å vite hva som er ment i lovteksten. Alle lover har en «forhistorie» som er dokumentert. En lovs forarbeider kan variere – de største og viktigste lovene har omfattende forarbeider i form av ulike utredninger, rapporter fra eksperter på det feltet som loven gjelder, debatter i Stortinget osv.

I forarbeidene kan vi finne informasjon om hva man ønsket å få frem ved å formulere loven akkurat på den måten man gjorde. Forarbeidene er spesielt viktige for å få klarhet i hva som var formålet eller intensjonen med loven og de enkelte bestemmelsene. Ofte står det nemlig mye om hvorfor man har sett det som nødvendig med akkurat denne lovgivningen, og dette kan være relevant ved tolkningen. Mindre viktige og korte lover har gjerne sparsommelig med forarbeider. Høyesterett trekker ofte inn forarbeidene som rettskilde.

RETTSPRAKSIS

Når vi snakker om rettspraksis, mener vi domstolenes praksis, det vil si dommer som er avsagt av domstolene. I jussen går man som prinsipp ut fra at like tilfeller bør behandles likt. Hvis derfor én dom har løst et rettsspørsmål på en bestemt måte, bør den neste dommeren som har en tilsvarende sak, tolke loven på samme måte og dømme likt. Det er med på å fremme forutsigbarhet og rettferdighet. At like tilfeller behandles likt, uten hensyn til økonomisk stilling, kjønn, hudfarge osv., er med på å skape tillit til den dømmende makt, ja, til hele samfunnsapparatet.

Det er særlig dommer fra Høyesterett som har vekt som rettskilde. Dette henger sammen med at Høyesterett er vår høyeste domstol. Alle vi andre

47 | 2 metodelære Lovforarbeider gir informasjon om lovens formål

Rettspraksis: Domstolenes dommer brukes for å sikre at like tilfeller behandles likt

Dommer fra Høyesterett har særlig vekt som rettskilde (prejudikat)

Viktige forarbeider: NOU-er

Regjeringen ser fra tid til annen at det er behov for ny lovgivning. Dette kan være fordi det ikke er noen lov på området. Det kan også være fordi den gamle loven ikke er tilfredsstillende. Da nedsetter regjeringen gjerne et utvalg som ser på saken. Dette utvalget kommer så med en anbefaling. Ofte vil utvalget anbefale endringer i eksisterende lov eller at det vedtas en helt ny lov. Slike utredninger kalles Norges offentlige utredninger (NOU-er).

Eksempel: Vi vet at hvitvasking og terrorfinansiering er trusler vi i Norge kan stå overfor. Hvitvasking er når ulovlige inntekter – for eksempel ved narkotikasalg – settes inn i lovlige virksomheter. På den måten blir de ulovlige inntektene «skjult» og fremstår som ærlig tjente penger. Vi trenger et lovverk som er motstandsdyktig mot slike farer.

Dette har regjeringen tatt konsekvensen av og nedsatt et utvalg. I utvalget sitter det eksperter innen økonomi, juss og andre fagområder. Dette utvalget leverte i 2016 sin utredning og anbefaling: NOU 2016:27 Utkast til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Utvalget anbefalte at Norge vedtar en lov som skal motvirke slik kriminell aktivitet, og dette er bakgrunnen for Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) av 2018. Stortinget legger stor vekt på slike NOU-er når saken kommer til behandling der. Men om loven blir vedtatt, eller om den blir vedtatt slik utredningen anbefaler, er helt opp til Stortinget.

som er rettsanvendere, bør legge avgjørende vekt på de juridiske avklaringene som landets fremste dommere har gitt. Når en bestemt høyesterettsdom brukes som konkret rettskilde i løsningen av et rettsspørsmål, sier vi at dommen er et prejudikat. Et prejudikat er derfor et slags ideal for hvordan lignende saker skal avgjøres i fremtiden.

Den norske dikteren og filosofen Peter Wessel Zapffe var opprinnelig jurist, og da han avla jusseksamen i 1923 på universitetet, skrev han den på rim (som neppe er noe som kan anbefales!). Eksamensoppgaven var nettopp om prejudikater, og han skrev blant annet dette:

Et prejudikat er en høyesteretsdom – stort mere man kan ikke sige derom. En dom av Høyesterets-kvalitet den skulde ha virkning til evighet.

48 | 2 metodelære