Skifte av felleseie – «vanlig» skifte

Elises bruttoformue Verdi Fridas bruttoformue Verdi

Eiendeler Eiendeler Halvparten av boligen 3 000 000 Halvparten av boligen 3 000 000 Halvparten av innboet 400 000 Halvparten av innboet 400 000 Gjeld Gjeld Solveigs gjeld på boligen –200 000 Fridas gjeld på boligen –200 000

Elises nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

3 200 000 Fridas nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld) Samlet nettoformue, som deles på to: 6 400 000

På hver fra skiftet 3 200 000

Elises skjevdelingsmidler (bilen), holdt utenfor skiftet, el. § 59, 1. ledd 360 000 Fridas skjevdelingsmidler (båten), holdt utenfor skiftet, el. § 59, 1. ledd

Samlet etter skilsmissen 3 560 000 3 200 000

3 200 000

1 000 000

4 200 000

Vi ser at det Elise sitter igjen med etter at skjevdelingen har funnet sted, kr 3 560 000, stemmer med hennes reelle formue.

Vi har sett at ektefellene kan trekke fra gjelden når et felleseie skal skiftes. Det er naturlig: Gjelden er gjerne knyttet til en ting som uansett skal likedeles, for eksempel en hytte. Da er det rimelig at både eiendelen og gjelden tas med inn i det samlede regnestykket.

Når en ektefelle har midler som skal skjevdeles, slår ikke dette til på samme måte. Dersom en ektefelle kunne kreve fullt fradrag for gjelden knyttet til en ting som er unntatt deling, hadde det lett ført til urimelige resultater. La oss ta båten til Frida som eksempel: Den er verdt kr 1 000 000 og kan holdes utenom skiftet fordi hun fikk den som gave av sin far. Elise har derfor ingen økonomisk glede av båten.

Hvis Frida låner kr 300 000 for å pusse opp og vedlikeholde denne båten, ville det være urettferdig om hun kunne kreve at denne gjelden tas med i delingsgrunnlaget. Det ville nemlig føre til at Elise ender opp med mindre penger på skiftet: Elise får ikke noe av båten, men må være med på «å plukke opp regningen».

Loven tar høyde for dette, og el. § 58, 3. ledd, bokstav b. bestemmer derfor at det ikke kan kreves fradrag for slik gjeld. Bestemmelsen, som er utformet på en innviklet måte, åpner likevel for at denne typen gjeld kan tas med hvis gjelden er større enn skjevdelingsmidlene. Hvis Frida for eksempel har lånt

113 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

kr 1 100 000 for å vedlikeholde og pusse opp båten, og ikke kr 300 000, er gjelden større enn verdien på båten (kr 1 000 000), og Frida kan kreve at hele gjelden tas med.

Oppgaver

1. Hvilken bestemmelse i ekteskapsloven handler om skjevdeling? 2. Hva betyr skjevdeling? 3. Hvilke verdier kan kreves skjevdelt? 4. Hvilke unntak har vi fra skjevdelingsregelen? 5. Synes du reglene om skjevdeling er rettferdige? Begrunn standpunktet ditt. 6. Hvilke verdier kan holdes utenfor delingen ved skilsmisse etter el. § 59, 1. ledd? - Verdien av en sykkel som er kjøpt for penger tjent i løpet av ekteskapet. - Verdien av en båt som er arvet før ekteskapet ble inngått. - Verdien av en bil som den ene ektefellen fikk i gave av den andre ektefellen til 50-årsdagen. - Verdien av en hytte som den ene ektefellen har fått i gave av sine foreldre. - Penger som den ene ektefellen har vunnet i lotto. 7. Sandra og Fritjof er gift. Fritjof har kr 100 000 i banken. Dette er penger han har spart mens de har vært gift. Sandra eier en bil som er verdt kr 150 000, som hun har fått i gave av sin mor. De eier innbo sammen til en verdi av kr 200 000. De bor i en leilighet som de leier. De har ikke avtalt noe om formuesordning.

Fordel verdiene etter ekteskapslovens regler. 8. Miriam og Maria er gift. De bor i et hus som de eier sammen, og som de har kjøpt for penger de begge har tjent mens de har vært gift. Huset er verdt kr 2 000 000. Innbo i huset har de også kjøpt sammen, det er verdt kr 100 000. Miriam arver en hytte av besteforeldrene sine.

Hytta er verdt kr 500 000. Paret skal skilles. De har ikke avtalt noe om formuesordning.

Fordel verdiene etter ekteskapslovens regler.

114 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

9. Per arvet et hus da han var 20 år gammel. Da han var 21 år, traff han

Lise. De giftet seg da Per var 22 år gammel, nå er han 70, og paret skal skilles. De har bodd i huset som Per arvet siden de giftet seg. Sammen har paret fem barn. Lise var hjemmeværende for å passe barna i 15 år, i de årene jobbet Per i London og var bare hjemme annenhver helg. Kan

Per kreve å holde huset utenfor deling? 10. Lise og Leif er gift og skal skilles. De har formuesordningen felleseie.

Verdiene i boet er følgende:

Boligen (verdi kr 2 000 000) som ektefellene har kjøpt sammen for penger de har tjent mens de har vært gift. Innbo (verdi kr 100 000) som Leif har betalt med lønnsinntekten sin. Sykkel (kr 10 000) som

Lise har kjøpt med egen inntekt.

Fordel verdiene mellom Lise og Leif i følgende tilfeller: a) Lise har i tillegg et forbrukslån på kr 500 000. b)Lises forbrukslån er ikke kr 500 000, men kr 1 000 000, ellers likt. c) Lises forbrukslån er ikke kr 1 000 000, men kr 2 000 000. d)Samme utgangspunkt. Lise har ikke forbrukslån, men hun eier en hytte som hun har arvet av faren sin. Hytta er verdt kr 2 000 000.

Hun tok opp lån for å pusse opp hytta. Gjelden på dette lånet er nå kr 200 000. e)Likt som i oppgave d), men hvor Leif i tillegg har et studielån på kr 50 000.

Skifte av felleseie – spesielle unntak fra delingen, el. § 61

Enkelte ting som en ektefelle eier, er i en særstilling og skal holdes utenfor delingen, med mindre det ville være åpenbart urimelig, jf. el. § 61. Eiendeler som normalt kan holdes utenfor delingen, er personlige ting som klær, smykker og familiebilder. Også ting som bare er til bruk for den ene ektefellen, slik som sportsutstyr eller en spesialbygd bil for en ektefelle som er ufør, vil kunne holdes utenfor. At verdien på eiendelen som holdes utenfor etter el. § 61, er høy, har i utgangspunktet ingen betydning – den skal uansett ikke likedeles. Men hvis det er tale om en svært verdifull ting, kan resultatet bli åpenbart urimelig, og tingen må da ta tas med i regnestykket og likedeles på vanlig måte.

115 | 3 familierett – samliv og skilsmisse Personlige ting og eiendeler kun til bruk for den ene ektefellen kan holdes utenfor delingen

Midler som ligger i særeie, skal ikke deles

El. § 42

Avtale om særeie må skje «ved ektepakt»

Særeiet kan være helt eller delvis

Særeiet kan begrenses til den ene ektefellen Skifte når det foreligger særeie

Hittil har vi sett på skifte av felleseie. Felleseiet deles likt, med unntak av skjevdelingsmidler etter el. § 59 og personlige ting etter el. § 61.

Selv om felleseie er lovens normalordning og er den formuesordningen de fleste ektefeller har, hender det ofte at det er eiendeler som ligger i særeie. Midler som ligger i særeie, skal ikke deles, men tas ut av ektefellen uten noen form for oppgjør.

Særeie foreligger fordi ektefellene har valgt særeie. Det er det full anledning til. Konsekvensen av å velge særeie er nettopp at eiendelene ikke skal deles ved skilsmisse. Reglene står i el. § 42:

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue.

Her er det flere ting å merke seg: Særeie kan avtales, men det må skje «ved ektepakt». Hvis ektefellene har avtalt særeie, men ikke fulgte formkravene til ektepakt etter el. § 54, er avtalen ikke gyldig. Da har partene i stedet normalordningen, nemlig felleseie.

Særeie kan avtales når som helst underveis i ekteskapet, for eksempel etter at partene har vært gift i fire år. Det følger av 1. ledd, 2. punktum at ektepakt også kan inngås før brudefolkene gifter seg: De inngår ektepakt om særeie i august og gifter seg i september. På den måten får de den formuesordningen de ønsker allerede fra starten av.

Helt særeie, eller fullstendig særeie, foreligger når partene har avtalt at alt «det de eier» idet de gifter seg, og alt det de «senere erverver», altså skaffer seg, skal være særeie.

Partene kan også avtale delvis særeie. Det kan skje på den måten at særeiet gjelder for formuen slik den er når de gifter seg, mens det som de senere legger opp av verdier sammen, skal være felleseie på vanlig måte. Ektefellene kan også, se 2. ledd, begrense særeiet «til å gjelde den ene ektefellens formue». I så fall er formuen til den ene ektefellen unntatt fra deling ved skilsmisse, mens formuen til den andre ektefellen skal deles i samsvar med likedelingsregelen i hovedregelen i el. § 58.

Det følger videre av 2. ledd at ektefellene også kan bestemme at det bare er enkelte «deler» av formuen som skal ligge i særeie. Ektefellene avtaler for

116 | 3 familierett – samliv og skilsmisse