2 minute read

Avdøde etterlater seg foreldre

Al. § 15, 1. ledd

Gjenlevende ektefelle kan ikke kreve å sitte i uskifte med avdødes særkullsbarn. Tilfellet krever samtykke.

I praksis er det oftest barna som er den først avdødes arvinger «etter loven», og som «rammes» av uskifte: Hvis mor og far er gift og har to barn, tenker de kanskje at de skal få arven etter far når han dør. Men hvis mor velger uskifte, får barna ikke noe arv nå. Mors valg om å sitte i uskifte går foran barnas eventuelle ønske om arv, og barna kan ikke nekte henne å sitte i uskifte. Det følger av ordene om at den gjenlevende har «rett til» å sitte i uskifte.

Uskifte – særkullsbarn

Det er et meget viktig unntak fra gjenlevendes rett til å velge uskifte overfor den først avdødes arvinger «etter loven». Hvis den døde har barn som den gjenlevende ikke er forelder til, såkalte «særskilte livsarving» eller «særkullsbarn», kan den gjenlevende ikke kreve å sitte i uskifte med disse. De kan derfor kreve å få arven etter sin døde mor eller far nå. Særkullsbarnet eller særkullsbarna kan imidlertid «samtykke» til at gjenlevende sitter i uskifte, jf. al. § 15, 1. ledd:

Den lengstlevende ektefellen har rett til uskifte med arvelaterens særskilte livsarving (særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn) bare hvis denne arvingen samtykker.

Eksempel – særkullsbarn

Torill har to barn, Beate og Ludvig, fra før. Torill gifter seg deretter med Erlend, og sammen får de datteren Amanda. Beate og Ludvig er Torills særskilte livsarvinger eller særkullsbarn.

Torill dør og etterlater seg en formue på 12 millioner kroner. Erlend ønsker å sitte i uskifte. Det har han rett til overfor Amanda som han har med Torill. Han trenger ikke noe samtykke fra Amanda, jf. al. § 14.

Men han må dele ut morsarven etter Torill til Beate og Ludvig hvis de ikke samtykker til at Erlend sitter i uskiftet bo med dem, jf. al. § 14, 2. ledd.

La oss si at Beate og Ludvig ikke samtykker. Erlend må dele ut arven til dem. Han kan likevel sitte i uskiftet bo med Amanda for resten av boet. Det følger av al. § 16.

Uskifte – livslang rett, men bortfall ved gjengifte

Retten til å sitte i uskifte varer livet ut for gjenlevende ektefelle. Men han eller hun kan velge å avslutte uskiftet når som helst – da deles arven ut, jf. al. § 24.

180 | 5 arverett