Lovtekster

Selv om Wessel Zapffe her på en elegant måte klarer å «fange» hva et prejudikat er, må vi gjøre to presiseringer.

For det første har et prejudikat neppe virkning «til evighet». Når det har gått en tid, kan Høyesterett endre mening om hva som er den riktige løsningen på et rettsspørsmål. Det hender derfor, når tiden er moden, at Høyesterett ser bort fra tidligere praksis og avsier en dom som strider mot et tidligere prejudikat. Den nye dommen blir i så fall et nytt prejudikat som rettsanvenderne vil følge.

For det andre er Norge i en del sammenhenger forpliktet til å følge praksis fra overnasjonale domstoler – viktigst her er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i Frankrike. Hvis EMD har avsagt en dom som gir en annen løsning enn et prejudikat fra Høyesterett, vil norske domstoler, også Høyesterett selv, i senere saker se bort fra prejudikatet og legge dommen fra EMD til grunn. På denne måten påvirker internasjonale domstoler norsk rettsanvendelse.

FORVALTNINGSPRAKSIS

Norge er et spesialisert samfunn, og vi har en rekke forvaltningsorganer med spesifikke samfunnsoppgaver, for eksempel Skatteetaten, som beregner skatten hver enkelt av oss må bidra med, Helsedirektoratet, som har rollen som faglig rådgiver når det gjelder helse, og Datatilsynet, som fører kontroll med personvernregelverket.

Nettopp fordi forvaltningsorganene har spesialoppgaver, er det slik at Stortinget gjerne har gitt dem mulighet til å fatte avgjørelser innenfor det feltet der forvaltningsorganet arbeider. Alkoholreklame er forbudt i Norge, og det kan for eksempel komme opp spørsmål om ølglass med logoen til en alkoholprodusent skal anses som reklame for alkoholholdig drikk. Helsedirektoratet kan fatte vedtak i saker om hva som skal anses som alkoholreklame. Slike avgjørelser er forvaltningspraksis.

Når vi skal løse rettsspørsmål innenfor et område der det finnes forvaltningspraksis, har slike avgjørelser betydning når vi skal tolke loven. La oss si at du jobber som advokat og får spørsmål fra din klient om hva som er lov og ikke lov når det gjelder alkoholreklame i Norge. Da leser du loven og tar samtidig i betraktning relevante avgjørelser om dette fra Helsedirektoratet – du tolker loven i lys av rettskilden forvaltningspraksis.

Det er imidlertid viktig å holde fast ved prinsippet om at det er domstolene som dømmer. La oss si at en sak om hva som skal anses som alkoholreklame,

49 | 2 metodelære Overnasjonale domstoler kan trumfe selv prejudikater fra Høyesterett

Forvaltningspraksis: forvaltningsorganenes avgjørelser

Sedvaner: ulovfestede, men rettslig bindende normer

Juridisk teori: faglitteratur

Utenlandske rettskilder kommer til domstolen for avgjørelse. Retten vil nok se hen til forvaltningspraksis som rettskilde. Men hvis domstolen etter en egen tolkning av loven kommer til at det aktuelle tiltaket ikke er i strid med loven, er det dette som er avgjørende – dommeren er ikke bundet av forvaltningspraksis.

SEDVANE

Sedvaner er adferd man anser seg forpliktet til å etterleve. Sedvaner kan minne om skikk og bruk-regler. Begge deler handler om vanlige menneskers praksis på bestemte områder. Forskjellen ligger i at mens skikk og brukreglene ikke oppleves som noen plikt, er sedvanen handlemåter som er så faste og etablerte at de anses å inneholde ulovfestede, men rettslig bindende normer. Sedvaner er sjeldne å treffe på som rettskildefaktor, men de kan ha betydning blant annet i forretningslivet.

JURIDISK TEORI

Juridisk teori er bøker, artikler osv. som inneholder fagstoff om juss og rettsspørsmål. Først og fremst har juridisk teori betydning som oppslagsverk og som kilde til kunnskap om lover og regler. Det man finner i juridisk litteratur, kan være en støtte for en løsning som du allerede har kommet frem til gjennom lovtolkning og ved hjelp av andre rettskilder.

Imidlertid skjer det at forfatteren har så gode argumenter for løsningen av rettsspørsmål at litteraturen i seg selv må anses som så tungtveiende at vi tar den i bruk som rettskilde. Dette gjelder særlig når forfatteren nyter stor faglig autoritet.

UTENLANDSK RETT

Norske domstoler dømmer på bakgrunn av norsk rett. Også vi, som er rettsanvendere, må bruke norske rettsregler når vi skal løse rettsspørsmål.

Dette gjelder likevel ikke uten unntak. Det hender nemlig at vi blir inspirert av utenlandsk rett på en slik måte at vi – ved løsningen av en juridisk tvist – henter rettslig argumentasjon fra utenlandske rettskilder. På områder der vi samarbeider tett med våre naboland, for eksempel Sverige og Danmark innenfor spørsmål om kjøp og salg, kan det være naturlig å se hen til de løsningene som gjelder hos våre samarbeidspartnere. I valget mellom to i og for seg akseptable løsninger på et rettsspørsmål vil man i

50 | 2 metodelære

Møtesal i Norges Høyesterett, landets øverste domstol. Høyesteretts hus ligger i Oslo sentrum.

slike sammenhenger gjerne velge løsningen som samsvarer med den de har i nabolandene, for å sikre et effektivt internasjonalt samarbeid.

Inn under utenlandsk rett kan vi også regne internasjonale konvensjoner og andre avtaler som Norge har bundet seg til å følge.

REELLE HENSYN

Reelle hensyn er en viktig rettskilde, men den skal brukes med varsomhet. Å legge vekt på reelle hensyn betyr at vi bringer våre subjektive vurderinger av hva som er rimelig, inn i løsningen av rettsspørsmålet. Dette innebærer at vi argumenterer ut fra hva vi mener er det beste resultatet. I juridisk litteratur finner man ofte at reelle hensyn handler om «hensynet til resultatets godhet» – vi skal altså rett og slett legge vekt på om løsningen vi kommer til, er god eller dårlig. Vi forkaster løsningen som gir et dårlig resultat, og velger den gode.

Det er grenser for hvilke vurderinger som er forsvarlige og juridisk akseptable. Når vi anvender reelle hensyn, må vi drøfte ut fra hva som er rime-

51 | 2 metodelære Reelle hensyn: våre subjektive vurderinger av rettsspørsmålet