FAMILIERETT – SAMLIV OG SKILSMISSE

USA. På 1600- og 1700-tallet var myndighetsalderen i Norge 25 år, noe som viser at holdningene også endrer seg betydelig over tid.

Hos oss er man i dag myndig når man har fylt 18 år, jf. vergemålsloven § 2, 3. ledd:

Med myndige personer menes personer som har fylt 18 år [...].

Holdningene til rettigheter og plikter i familiesfæren er altså ikke konstante: I vikingtiden og frem til 1604 var norske kvinner myndige og hadde rett til å eie eiendom, de hadde arverett osv. Men fra en lov som kong Christian IV innførte i 1604, rådet kvinner over pengene sine, iallfall formelt sett, bare gjennom en verge, som gjerne var ektemannen, faren eller en bror. Kvinnene ble umyndige. Dette holdt seg frem til Lov om større myndighet for ugifte kvinner, som ble vedtatt i 1845. Loven var et fremskritt. Her lød det:

§1. Ugifte Fruentimmer skulle efter det fyldte 25de Aar være myndige [...].

Loven var en oppmykning, men gjaldt bare ugifte kvinner («fruentimmer» er et gammelt ord for kvinne). Var du gift, og kvinne, var du etter loven rett og slett umyndig. Full myndighet, og derved likestilling mellom kjønnene, kom først i 1888. Vel, full likestilling akkurat på dette området. Samme, og likestilt stemmerett, for eksempel, kom først i 1913.

Poenget er at også spørsmål innenfor det som har med familierett å gjøre, viser seg å være kontroversielle. Meningene er delte, over tid og mellom rettskulturer.

Oppgaver

1. Hva handler familieretten om? 2. Hva er myndighetsalderen i Norge? 3. Hvilke to former for samliv har vi i norsk rett? 4. Hvilke lover er mest sentrale i familieretten?

Refleksjon

Hva synes du om den norske myndighetsalderen – ville du ha satt den lavere eller høyere? I så fall, hvorfor?

73 | 3 familierett – samliv og skilsmisse Vergemålsloven § 2, 3

Lov om større myndighet for ugifte kvinner (1845)

Likestilling og stemmerett

Ekteskap og samboerskap

Ekteskap: formalisering av parforhold

Ekteskapsloven § 1

Det monogame ekteskapet: eneste lovlige form for ekteskap i Norge

3.2 Samliv

I det følgende går vi igjennom ekteskap og samboerskap.

Vi ser nærmere på hva et ekteskap er, før vi tar opp hvordan ekteskap blir inngått. Deretter går vi igjennom hvilke rettsvirkninger som oppstår som følge av ekteskapet. Dernest behandler vi etablering av samboerskap og hvilke konsekvenser samboerskap har for samboerne.

NÆRMERE OM HVA EKTESKAP ER

Et ekteskap er en formalisering av det å være et par. Formaliseringen er offentlig og ikke bare noe partene gjør «internt». Samfunnet knytter virkninger til ekteskapet, først og fremst av økonomisk art.

Et ekteskap kan inngås mellom en kvinne og en mann, mellom to kvinner eller mellom to menn. Ekteskapet er derfor en kjønnsnøytral institusjon. Dette er slått fast i el. § 1, som lyder slik:

§ 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap

I andre rettskulturer kjenner vi til polygami, altså at et individ kan ha flere ektefeller. I Norge er det derimot kun én form for ekteskap som er lovlig: det monogame ekteskapet. Det er derfor ikke mulig å inngå noe formelt ekteskap mellom tre eller flere personer. At polygami er ulovlig, kan indirekte og antitetisk (se side 62) leses ut av bestemmelsen i el. § 1: Det er «to personer» (og ikke for eksempel fire) som kan inngå ekteskap (denne regelen kan ikke tolkes utvidende!). (Se side 59.)

Å inngå ekteskap skal være helt frivillig

Det å tvinge noen til å gifte seg er sett på som en mye grovere forbrytelse enn å være gift med flere enn én (som altså kan gi fengsel i inntil ett år). I straffeloven heter det dette om tvangsekteskap:

§ 253. Tvangsekteskap Den som ved vold, frihetsberøvelse [...] eller utilbørlig press tvinger noen til å inngå ekteskap, straffes med fengsel inntil 6 år.

Den som presser noen til å gifte seg, kan altså straffes med fengsel opp til seks år.

74 | 3 familierett – samliv og skilsmisse