5.1 INNLEDNING TIL ARVERETTEN

samme: Arven fordeles «med lik andel på hver gren», som det heter i al. § 4, 2. ledd. Dette skaper normalt en rettferdig fordeling.

La oss illustrere med et eksempel: Pål dør, 85 år gammel. Pål hadde fem barn: Eskil, Bjørn, Signe, Mina og Live. Eskil har to barn. Bjørn har ett barn. Signe har to barn. Mina har tre barn. Live har ingen barn. Eskil og Mina er allerede døde når Pål dør.

Pål ✝

Eskil ✝

Barn Barn Bjørn

Barn Signe Mina ✝ Live

Barn Barn Barn Barn Barn

Pål etterlater seg 15 millioner. Hvordan skal arven etter Pål fordeles? Jo, det er altså fem grener som skal ha arv. «Hver gren» skal ha like stor «andel» av arven. Det følger av al. § 4, 2. ledd. «Andelen» er den summen som hver gren skal ha. Hver av de fem grenene skal da motta kr 3 000 000 (15 millioner fordelt helt likt på de fem grenene). Arven til de avdøde barna, altså andelen til Eskil og Mina, går videre til Eskil og Minas barn. Arven fordeles slik:

Eskil: Eskil er død og har to barn. Eskil skulle fått kr 3 000 000 om han hadde levd. Representasjonsprinsippet sørger for at arven i stedet går til hans to barn. Det blir kr 1 500 000 på hvert barn.

Bjørn: Bjørn lever og har ett barn. De nærmeste arvingene arver først. Fordi Bjørn lever, går all arven til ham. Han får kr 3 000 000. Det er ingen «rest» til hans barn. Barnet til Bjørn får altså ingenting (men han eller hun vil jo i sin tur arve Bjørn en dag i fremtiden).

Signe: Signe lever og har to barn. Signe får kr 3 000 000. Samme situasjon som Bjørn.

Mina: Mina er død og har tre barn. Mina skulle fått kr 3 000 000 om hun hadde levd. Representasjonsprinsippet sørger for at arven i stedet går til hennes tre barn. Det blir kr 1 000 000 på hvert barn.

Live: Live lever og har ikke barn. Live får kr 3 000 000 i arv etter Pål.

Oppsummert: Alle fem grenene, altså alle døde og levende barn etter Pål, har fått kr 3 000 000, og arven på 15 millioner er delt ut på korrekt måte etter loven.

167 | 5 arverett Arven fordeles likt på hver familiegren

Pliktig arv til barna

Arveloven § 4 bestemmer at barna (livsarvingene) er de nærmeste arvingene. Men arvelateren kan sette opp testament, som vi skal se på senere. Hvis arvelateren ønsker å sette opp et testament der barna ikke får noe arv, er dette ikke lov. Alle barn har nemlig rett til en viss arv etter foreldrene. Dette kalles pliktdelsarv og er regulert i al. § 50, som vi skal se på senere.

Oppgaver

1. Hva er en livsarving, og i hvilken paragraf i arveloven finner vi definisjonen av livsarving? 2. Hva betyr representasjonsprinsippet? 3. Per dør. Han er ikke gift eller samboer. Arven etter Per er kr 2 000 000.

Begrunn hvordan arven etter Per fordeles i disse tilfellene: a) Per etterlater seg ett barn, Aurora. b)Per etterlater seg tre barn, Aurora, August og Arne. c) Samme som b, men Aurora er død. Hun har to døtre, Ana og Silje. d)Per etterlater seg to barn, Aurora og August. August er adoptert. e)Per etterlater seg ett barn, Aurora. Stesønnen hans August lever også. August er sønnen til Pers avdøde kone Pia. f) Per etterlater seg ett barn, Aurora. Søsteren til Per lever også. 4. Linda er ugift og har tre døtre som alle er over 18 år. Hun dør i en bilulykke, 67 år gammel. Når arven etter Linda skal fordeles, mener broren hennes, Jonas, at han har rett til arv ettersom Linda var søsteren hans. Jonas begrunner dette med at han ikke har noen barn selv, så

Linda er hans nærmeste slektning. Loven kan jo ikke være sånn at man arver ingenting når din nærmeste slektning dør, hevder Jonas. Døtrene til Linda mener derimot at det er de som arver alt etter moren.

Begrunn rettslig hvordan arven etter Linda fordeles.

168 | 5 arverett