Råderetten over egne verdier: Ekteskap har ingen virkning

Ektefellene plikter å underholde barna sine

Underholdsplikten gjelder ikke samboere som husarbeid og oppfølging av barna) eller «på annen måte», slik som stell og pleie av en syk ektefelle. Hva hver enkelt skal gi inn til fellesskapet, avhenger av den enkelte ektefelles individuelle forhold, herunder helse og økonomi.

Normalt vil ektefeller gjøre nettopp det som står i bestemmelsen, nemlig å bidra til å dekke den andres og barnas behov.

Men hvis en ektefelle svikter i å oppfylle underholdsplikten, kan den andre gå til domstolen og få dom for at den som vrir seg unna, blir dømt til «å betale bestemte beløp», jf. 2. ledd. Dette er en bestemmelse som nesten ikke er i bruk. Hvis dette er «klimaet» mellom ektefellene, er samlivet gjerne over. Det har likevel vært viktig å slå fast at plikten til gjensidig underhold kan håndheves av retten.

Underholdsplikten varer så lenge partene er gift – også i høy alderdom. Men hvis partene flytter fra hverandre og det er samlivsbrudd, opphører plikten. Dette følger av el. § 79.

Gjensidig underholdsplikt mellom samboere?

Det er ikke noen parallell til underholdsplikten når det gjelder samboere. Det er rett og slett ikke lovhjemmel for å hevde at to som er samboere, har en gjensidig, rettslig plikt til å forsørge hverandre. Underholdsplikten er en særordning for ekteskapet.

Oppgaver

1. Hva betyr det at begge ektefeller har «felles ansvar for underhold av familien» som det står i el. § 38? 2. På hvilke måter kan ektefellene bidra til å oppfylle underholdsplikten? 3. Hvilken betydning har ektefellenes økonomi for underholdsplikten? 4. Kan du komme på et eksempel på utgifter som du tenker kan være dekning av en ektefelles «særlige behov»? 5. Har samboere underholdsplikt for hverandre? 6. Tor og Torill er gift. Tor har motorsykkel og legger ut på langtur med gutta på jobben. Han kommer ikke langt før han velter og knekker en arm. Han må gå til langvarig fysioterapi og får en samlet regning på kr 20 000. Tor ber Torill pent om at hun dekker utgiftene. Kan Tor kreve

Torill betale regningen for fysioterapi?

90 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

7. Thomas og Tanja er gift og har en sønn sammen som heter Martin.

Thomas sparer så mye han kan av lønnen sin fordi han vil reise på safaritur med vennegjengen. Han nekter derfor å være med på å betale for sønnens barnehageplass. Dette må Tanja betale for, sier han bare. a) Er dette riktig? Begrunn svaret ditt. b)Les el. § 38 andre ledd. Hva kan Tanja gjøre hvis Thomas fortsatt nekter å være med på å betale barnehageregningen?

VIRKNING NR. 2: BEGRENSET RÅDIGHET

Etter el. § 31 gjelder det ingen begrensninger i rådigheten «dersom ikke noe annet er bestemt».

Og noe annet er bestemt: Fra hovedregelen om fri rådighet er det gjort to unntak – nemlig for a) felles bolig og b) felles innbo. Disse unntakene er viktige: Selv om den ene eier disse tingene, har lovgiveren sett det slik at de har så stor betydning for begge ektefellene at det er rimelig at eieren må tåle visse innskrenkninger i råderetten.

Ikke fri rådighet over felles bolig – el. § 32

El. § 32 lyder:

§ 32. Råderetten over felles bolig. En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, [...] eller si opp en [...] leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig.

Det følger av bestemmelsen at den andre ektefellen må samtykke, hvis den boligen som er felles for begge, skal selges, pantsettes e.l. Hvis for eksempel kona eier den felles boligen, villaen «Fagerheim», og i utgangspunktet har eiendomsrett og råderett over den, må mannen samtykke hvis kona ønsker å selge eller på annen måte råde over den.

Regelen gjelder bare for «felles bolig». Hvis ektefellen eier andre boliger, som de altså ikke selv bor i, er vi tilbake til hovedregelen i el. § 31: Eieren har full rådighet og kan selge uten samtykke.

Legg også merke til at det står «bolig» i lovteksten. Selv om hytter og fritidseiendommer enkelte ganger omtales som «fritidsboliger», er det sikker rett at det kun er boligeiendom som omfattes av rådighetsinnskrenkningen i

91 | 3 familierett – samliv og skilsmisse Råderetten over felles bolig

El. § 32

Samtykke

El. § 33

Råderetten over vanlig innbo.

Den andre ektefellens samtykke er krevd for å overdra ting som barna bruker § 32. Regelen skal sikre dagliglivet i hjemmet, ikke være en regel som sikrer ferie og fritid. Eier for eksempel mannen hytta, kan han altså selge den fritt selv om kona er aldri så hyttekjær.

Oppgaver

1. Forklar hvorfor el. § 32 er et unntak fra el. § 31, 1. ledd. 2. Er el. § 32 en riktig og rettferdig regel etter din mening? Hva tror du er begrunnelsen for denne regelen? 3. Mons og Mia er gift. De bor sammen i en leilighet som Mons har arvet av faren sin. Mons vil selge leiligheten og heller kjøpe en bobil som familien kan bo i. Mia protesterer. Kan Mons selge leiligheten? 4. Mons eier også en hytte som Mia er veldig glad i. Mons vil selge hytta.

Mia protesterer. Kan Mons selge hytta?

Ikke fri rådighet over felles innbo – el. § 33

I el. § 33 heter det:

§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna.

Denne regelen er ment å sikre at paret har vanlige ting i hverdagen. Hva som er «vanlig innbo» i lovens forstand, og som derfor eierektefellen ikke kan råde fritt over, kan by på tvil. Kjøretøy, som bilen og motorsykkelen, er ikke «innbo» og kan selges fritt av ektefellen som har råderetten. Men møblene, datamaskinen, TV-en osv. er alle helt alminnelige ting i hjemmet, og eieren må derfor ha den andres samtykke for å kunne overdra slike ting.

Innbo som bare tjener til den enes interesser, og mer sjeldne og dyre ting er åpenbart ikke «vanlig innbo» og kan selges fritt – eksempler kan være en kostbar kikkert, verdifulle bøker og sportsutstyr. Ting som en fritidsbåt er ikke engang «innbo», og råderetten til den ektefellen som er eier, er i behold.

I el. § 33 er det videre en rimelig regel som handler om de tingene barna bruker. En av ektefellene vil gjerne formelt ha eiendomsretten over ting

92 | 3 familierett – samliv og skilsmisse