Ektepakt

Oppgaver

1. I el. § 19 står det beskrevet tre ulike måter et ekteskap kan oppløses på.

Hvilke tre måter er dette? 2. I hvilke situasjoner er oppløsning av ekteskap etter el. § 24 aktuelt? (Slå opp i loven og finn ut.) 3. Monica og John er gift og ønsker å bli skilt så fort som mulig. Hvordan vil du råde dem til å gå frem? Begrunn svaret ditt. 4. Line og Andreij er gift. Line vil skilles. Hun flytter ut av leiligheten som de har delt, og krever separasjon. Etter at de har bodd fra hverandre et halvt år, brekker Line det ene benet i en skiulykke. Hun trenger hjelp til det meste og flytter for en periode inn igjen hos Andreij.

Etter at hun har blitt bra i benet igjen, så fortsetter de å bo sammen i leiligheten. Ett år etter at Line fikk innvilget separasjon, sier hun at nå vil hun skilles fordi de har vært separert i ett år, slik det kreves i ekteskapsloven. Andreij mener at dette ikke er mulig. Hva mener du?

Begrunn svaret ditt. 5. Janne og Lisa er gift. Uten forvarsel flytter Janne til New York. Lisa blir kjempelei seg og spør Janne om hvorfor hun har flyttet. Janne nekter å forklare hvorfor hun flyttet. To år senere krever hun skilsmisse.

Lisa sier at dette ikke er aktuelt. For det første har hun krav på en begrunnelse for hvorfor Janne vil skilles, dessuten må Janne søke om separasjon før hun kan kreve skilsmisse, sier Lisa. Hvem har rett?

Begrunn svaret ditt. 6. Marius og Frida har vært samboere i over 20 år. En dag sier Frida at hun vil flytte fra Marius fordi hun har truffet en annen. Marius mener at det må være en regel om separasjonstid akkurat som for ekteskap etter et såpass langt samboerskap. Hva gjelder her? Begrunn svaret ditt.

DET ØKONOMISKE OPPGJØRET VED SKILSMISSE

Når vi skal se på det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller, tar vi utgangspunkt i eiendomsretten og formuesordningen i ekteskapet.

104 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Avtalefrihet ved skifteoppgjør

Det er viktig å presisere at de to ektefellene har avtalefrihet når det gjelder skifteoppgjør, se el. § 65:

§ 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.

Ektefellene kan altså fordele formuen i forbindelse med skilsmissen som de vil.

I det følgende skal vi forutsette at de ikke kommer frem til noen avtale, og derfor at det er reglene i ekteskapsloven som legges til grunn for skiftet.

Reglene i loven er jo der nettopp for å gi en løsning der ektefellene ikke er enige. Da forteller loven hvordan det økonomiske oppgjøret skal skje.

FELLESEIE. SÆREIE. ENEEIE. SAMEIE

I dette kapitlet (og andre steder i boka) bruker vi fire begreper som alle ender med -eie. La oss sammenfatte hva som ligger i dem.

ENEEIE: Eiendomsretten til en ting ligger 100 % hos én person. Ylva eier en seilbåt alene – den er hennes eneeie. Eneeie kan gjelde både ting og fast eiendom. Eneeie er en eierposisjon som gjelder i og utenfor ekteskap og i og utenfor samboerskap. Eneeie har i prinsippet ingenting med ekteskap eller samboerskap å gjøre. Det er imidlertid vanlig i et ekteskap eller samboerskap at ting eller fast eiendom ligger i eneeie hos én av partene. Ylva, for eksempel, kan ha eneeie i seilbåten selv om hun er gift med Sverre.

SAMEIE: Eiendomsretten til en ting ligger fordelt mellom to eller flere personer. Brøken, eller eierprosenten, kan være forskjellig. En hytte kan for eksempel være eid av tre personer: Frank med 25 %, Tuva med 25 % og Dina med 50 %. Det er en smakssak om man heller vil uttrykke dette med brøker: Frank ¼, Tuva ¼ og Dina ½. Sameie kan gjelde både ting og fast eiendom. Å være sameier er å ha en eierposisjon som er en del av det totale eierskapet i tingen. Sameie har i prinsippet ingenting med ekteskap eller samboerskap å gjøre, men det er vanlig at ting eller fast eiendom ligger i sameie mellom ektefeller og samboere, særlig større ting som en bolig, en hytte eller en bil. Øyvind og Anna, som er gift, kan for eksempel være sameiere i boligen de bor i, med Øyvind som sameier med 65 % og Anna med 35 %.

105 | 3 familierett – samliv og skilsmisse Eneeie: Eiendomsretten ligger 100 % hos én person

Sameie: Eiendomsretten ligger fordelt mellom to eller flere personer

Felleseie: en formuesordning i ekteskapet

Særeie: en formuesordning i ekteskapet

Ektefellene deler felleseiet likt

El. § 58

Tre unntak

Bruttoformue: formuen før gjelden er trukket fra

Nettoformue: det som gjenstår når gjelden er trukket fra

Ektefellene deler samlet nettoformue i to like deler FELLESEIE: Felleseie er en formuesordning i ekteskapet. Felleseie er ikke noe aktuelt begrep mellom samboere. Når to ektefeller har felleseie, som er ekteskapslovens normale ordning, skal ting og fast eiendom som hovedregel deles likt ved en skilsmisse. Dette gjelder uansett hvem av ektefellene som har eneeie (for ting eller fast eiendom i eneeie), og uansett hvem som eier hvilken brøk (for ting og fast eiendom som er i sameie).

SÆREIE: Særeie er en formuesordning i ekteskapet. Særeie er ikke noe aktuelt begrep mellom samboere. Når to ektefeller har særeie, som må være avtalt i ektepakt eller bestemt av en giver eller arvelater, skal tingen eller den faste eiendommen som er i særeie, holdes utenfor delingen. Tingen eller den faste eiendommen skal derfor ikke deles på to, men tilfaller den ene ektefellen som har særeie i eiendelen.

Den vanlige formuesordningen mellom ektefeller som gjelder hvis ikke noe annet er avtalt, kalles felleseie. Hovedregelen er i prinsippet at ektefellene deler felleseiet likt mellom seg ved en skilsmisse. El. § 58 lyder:

§ 58. Likedeling og gjeldsfradrag. Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld [...] (felleseie).

Det er tre unntak fra regelen om at ektefellene deler likt ved en skilsmisse:

1. Skjevdeling 2. Enkelte spesielle unntaksregler 3. Særeie

Vi skal komme tilbake til disse unntakene. La oss først se på et skifte som følger hovedregelen om likedeling. Likedelingen i el. § 58 er lovens utgangspunkt fordi ektefellene normalt har gjort en felles innsats for å skape verdier underveis i samlivet. Da er det naturlig at fellesverdier deles likt ved bruddet.

For at vi skal komme frem til hvilken fellesformue som skal likedeles, ser vi at det først må gjøres «fradrag for gjeld».

Vi må derfor tenke oss at hver av ektefellene har hver sin bruttoformue. Dette er alt ektefellen eier og all gjelden ektefellen har – altså formuen før gjelden er trukket fra.

Når felleseiet skal skiftes, skal altså gjelden trekkes fra hver av bruttoformuene. Når begge ektefellene har trukket fra gjelden, står de igjen med hver sin nettoformue. Det er disse to nettoformuene som legges sammen, og som deles på to.

Hver ektefelle mottar nøyaktig en halvpart av den samlede nettoformuen.

106 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

En ektefelle kan kreve at et skifte blir gjennomført først når Statsforvalteren har gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, jf. el. § 57, 1. ledd, bokstav a.

Men hvilke eiendeler og hvilken gjeld skal tas med på skiftet? Det er eiendelene og gjelden som ektefellene hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til Statsforvalteren (eller det de hadde på det tidspunktet da partene flyttet fra hverandre, hvis det skjedde før begjæringen ble sendt). Dette er skjæringstidspunktet, jf. el. § 60, 1. ledd, bokstav a.

Skjæringstidspunktet er viktig: Hvis for eksempel kona får en stor bonus på jobben dagen etter skjæringstidspunktet, trenger hun ikke ta med bonusen i sin formue, men kan holde dette beløpet utenfor delingen.

Skifte av felleseie – «vanlig» skifte

Et eksempel på et vanlig skifte: Solveig og Petter er gift og har felleseie. De skal skilles. De eier en bolig til kr 4 000 000 og en hytte til kr 1 500 000 sammen. De har tatt opp felles lån for å skaffe boligen og hytta. Dette er de to bruttoformuene og nettoformuene deres på skjæringstidspunktet:

Solveigs bruttoformue Verdi Petters bruttoformue Verdi

Eiendeler Eiendeler Halvparten av boligen 2 000 000 Halvparten av boligen 2 000 000 Halvparten av hytta 750 000 Halvparten av hytta 750 000 Solveigs bil 250 000 Petters bil 100 000 Solveigs bankinnskudd 900 000 Petters bankinnskudd 350 000 Solveigs aksjer 150 000 Petters aksjer 50 000 Solveigs halvpart av innbo 250 000 Petters halvpart av innbo 250 000 Gjeld Gjeld Solveigs gjeld på boligen –400 000 Petters gjeld på boligen –400 000 Solveigs gjeld på hytta –300 000 Petters gjeld på hytta –300 000

Solveigs nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld) 3 600 000 Petters nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld)

Samlet nettoformue, som deles på to: 6 400 000 På hver 3 200 000 2 800 000

3 200 000

Selv om Solveig hadde litt større nettoformue (kr 3 600 000) enn Petter (kr 2 800 000), er det slik, jf. el. § 58, at nettoformuene legges sammen og deles på to. Her blir nettoformuen kr 6 400 000, som gir kr 3 200 000 på

107 | 3 familierett – samliv og skilsmisse Skjæringstidspunktet: bestemmer hva som skal med i skiftet

Eksempel på vanlig skifte

Nettoformuene legges sammen og deles på to