FORELDRE

Rettspraksis

Rt. 2013 s. 565 Det kan altså hentes inn DNA-materiale fra de involverte. Hvis moren for eksempel har vært seksuelt sammen med tre menn i den perioden da hun ble gravid (som etter medisinske standarder er mellom 240 og 320 dager før barnet ble født), og det er tvil om farskapet, kan DNA hentes inn fra alle disse tre.

Et spesielt tilfelle har vi i farskapssaker hvor en av kandidatene for farskap er død. Henter man inn DNA fra den døde? Høyesterett har to ganger svart ja på dette spørsmålet.

RETTSPRAKSIS: DNA FRA DØDE I FORBINDELSE MED FARSKAP • Den ene saken (Rt. 2013 s. 565) gjaldt genmateriale som var lagret i en biobank. Materialet, sa Høyesterett, kunne hentes ut fra biobanken og brukes i en farskapssak (som hadde betydning for arveretten mv.).

Resultatet var kanskje litt overraskende, fordi Høyesterett noen år før, i Rt. 2006 s. 90, i den såkalte NOKAS-saken (som gjaldt et svært alvorlig ran der en politimann ble drept), uttalte at utlevering av en død persons biologiske materiale fra en biobank ikke kunne skje.

Prejudikatet (vi husker begrepet fra metodelæren, se side 48) i Rt. 2006 s. 90 ble altså fraveket i Rt. 2013 s. 565.

• I den andre saken, Rt. 2014 s. 585, var det en avdød mann som kunne være faren. Han var kistegravlagt (ikke kremert), og DNA kunne hentes fra graven.

Behovet for en sikker og riktig avgjørelse i farskapssaker var mer tungtveiende enn hensynet til gravfreden – vel å merke når en avklaring ikke kan skje på noen annen måte.

Refleksjon

Hva tenker du om å hente biologisk materiale fra en død person for å løse juridiske tvister i dag? Bør det være en forskjell mellom biologisk materiale som er lagret i en biobank, og å hente for eksempel DNA fra en grav?

Gjennom reglene vi nå har sett på, vil altså barnet få en far på en av tre måter:

i. gjennom pater est-regelen ii. ved erklæring iii. ved dom

138 | 4 familierett – barn og foreldre