ARVERETT

LIVSARVINGENE – ARVEKLASSE 1

Barna er arvelaterens nærmeste slekt og arver først. Dette følger av al. § 4:

De nærmeste slektsarvingene er arvelaterens livsarvinger. Arven deles likt mellom arvelaterens barn […]. Hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren.

Hvordan fungerer dette i praksis? Klara har sønnen Nils og datteren Hege. Når Klara dør, følger det av al. § 4 at det er Nils og Hege, arvelaterens «barn», som arver. De er «livsarvingene» til Klara, og de får like stor del av arven – arven «deles likt».

Klara ✝, mor

Nils, sønn arver 50 % Hege, datter arver 50 %

Med «barn» skal vi også forstå adoptivbarn. Adoptivbarn arver på lik linje som biologiske barn, se al. § 7. Dette følger også av adopsjonsloven (lov av 16. juni 2017) § 24.

Barna arver Klara, moren sin, med like deler. Det gjør ingen forskjell om Nils og Hege er helsøsken eller halvsøsken. Om Nils og Hege har samme far eller forskjellig far, spiller altså ingen rolle. Om barna er født i eller utenfor ekteskap, har heller ingen betydning.

Livsarvinger er ikke bare barna til arvelateren, det følger av al. § 2, 2. ledd. Også barna til barna er livsarvinger. Det betyr at alle slektninger i rett nedstigende linje — barn og barnebarn (og i prinsippet oldebarn) — er livsarvinger. Dette har betydning når et barn har dødd før arvelateren. Eksempel: Syver er 80 år. Han dør. Han hadde én datter, Vigdis, som allerede er død. Vigdis hadde to barn, Trygve og Mona. De er barnebarna til Syver. Når Syver dør, er det Trygve og Mona som er livsarvingene hans. Har Trygve og Mona arverett? Ja, arven hopper ikke over til klasse 2 i et slikt tilfelle. Trygve og Mona arver alt etter ham, og de får like stor del. Dette følger av al. § 4, 2. ledd «Hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren.» Hvis Vigdis hadde levd, ville hun ha arvet alt.

165 | 5 arverett Arveloven § 4

Livsarvingene arver likt

Alle slektninger i rett nedstigende linje

Representasjonsprinsippet: Dersom en livsarving dør, kommer livsarvingens barn inn i stedet

Hvem fortjener det største stykket av «arvekaka»? Syver ✝, bestefar

Vigdis ✝, datter – død for lenge siden

Trygve, barnebarn til Syver, arver 50 % Mona, barnebarn til Syver, arver 50 %

Men hvordan er det hvis arvelateren hadde flere barn og ett eller flere av dem er døde? Dette løses av representasjonsprinsippet. Det går rett og slett ut på at dersom en livsarving er død, kommer barna til denne livsarvingen inn i stedet og arver som den døde moren eller faren hadde gjort. Vi tenker på det slik at hvert barn av avdøde er en familiegren. Alle grenene arver det

166 | 5 arverett