JUSSEN OG SAMFUNNET

du likevel gjør det, kan du straffes. Hvis du har dyr på gården din, plikter du etter loven å sørge for god dyrevelferd. Rettsreglene gir altså normer for hvordan vi skal opptre.

Det andre formålet er at rettsregler gir løsning på juridiske konflikter. Hvis du har kjøpt en bil og den har mange og vesentlige feil, kan du da kreve pengene tilbake? Hvis naboen graver og ødelegger et vannrør og det fører til at kjelleren din blir full av vann og tingene dine blir ødelagt, kan du kreve erstatning? Rettsreglene gir oss svar når en rettslig tvist må løses.

Noen rettsregler gir rettigheter, andre plikter. Noen stiller opp forbud, andre gir påbud. Og den rettsregelen som gir en rettighet til én, er gjerne en plikt for den andre: I Norge har alle barn rett til å motta undervisning. Denne retten er speilet av en plikt for det offentlige om å stille opp med skoler. Hvis du betaler skatt, har du rett til å klage hvis du mener du må betale mer enn du skal. Da har forvaltningen en plikt til å behandle din klage. (Om du får medhold, er en annen sak.) Vi har rett til å stemme ved valg. I dette ligger også at myndighetene har en plikt til å arrangere valg. Hvis du har kjøpt en bil med vesentlige mangler, har du rett til å heve kjøpet. Bilselgeren har da plikt til å tilbakebetale kjøpesummen til deg og ta tilbake bilen – for å ta noen grunnleggende eksempler.

Det vanlige er at rettsregler kan håndheves. Det vil si at staten (domstolene, politiet eller andre myndigheter) kan sette makt bak reglene og tvinge igjennom at de blir fulgt. Ofte er det en eller annen sanksjon forbundet med å bryte en rettsregel, for eksempel bot eller fengselsstraff for å overtre en strafferettslig rettsregel, eller plikt til å gå ut av bilen og å la den stå hvis kjøretøyet ikke er i samsvar med rettsreglene om trafikksikkerhet. Derfor er rettsreglene bindende.

Rettsreglene gjelder normalt generelt, det vil si at de retter seg mot alle medlemmene av samfunnet. Det er i samfunnets interesse som helhet at rettsreglene blir fulgt.

Rettsregler kommer normalt til uttrykk i lovverket, og rettsreglene er derfor skriftlige. Lovverket er en samlebetegnelse for lovregler fra mange ulike kilder.

De viktigste er

• Grunnloven fra 1814, som på mange måter er vår viktigste lov • lover, dvs. «vanlige» lover vedtatt av Stortinget, også kalt formelle lover • forskrifter, som er rettsregler utformet av regjeringen eller de ulike departementene, for eksempel Kunnskapsdepartementet • vedtekter, som for eksempel politiet vedtar

17 | 1 jussen og samfunnet Rettsreglene normerer adferd

Rettsreglene gir løsninger på juridiske konflikter

Håndheving og sanksjon

Lovverket: skriftlige lovregler fra ulike kilder

Dommer: en viktig kilde til rettsregler

Gjeldende rett: alltid utgangspunktet for juridiske saker

Skikk og bruk-regler • internasjonale avtaler eller traktater (eller konvensjoner), som er regler som ulike land har inngått om et bestemt tema (for eksempel Svalbardtraktaten)

Vi finner også rettsregler som blir til gjennom avgjørelser. Det er nemlig mange dommer (spesielt dommer fra Høyesterett) og forvaltningsavgjørelser som inneholder bindende formuleringer som vi ser på som rettsregler.

Rettsregler er ikke konstante. Over tid vil oppfatningene om hva som er rett og galt, endre seg, og da vil politikerne endre lovverket. Men juristene jobber i konkrete saker alltid med hvordan rettsreglene er, ikke hvordan de var eller hvordan de bør være i fremtiden. Det er gjeldende rett vi skal ta utgangspunkt i når vi skal løse en juridisk tvist.

Skikk- og bruk-regler

Skikk og bruk-regler er sosiale normer som gjelder i hverdagslige situasjoner. Vi handler i samsvar med regler for skikk og bruk – eller rett og slett god folkeskikk – når vi møter opp på kafeen som avtalt, demper stemmen når vi kommer inn på et museum, eller svarer høflig om noen spør oss om veien.

Skikk og bruk-regler er gjerne uskrevne. Det er ingen som formelt håndhever reglene, og det å bryte dem har derfor ikke noen annen konsekvens enn reaksjoner fra omverdenen. Disse kan imidlertid være ubehagelige nok: Man risikerer kritikk fra omgivelsene, og i verste fall utestengelse fra sosiale sammenhenger, hvis man velger å handle uten å ta hensyn til regler for takt og tone.

Mens lovene normalt gjelder for alle i samfunnet, kan skikk og bruk-regler være ulike, avhengig av miljø, geografi og aldersgruppe. Det som ungdom i Harstad mener er god skikk og bruk for å hilse på hverandre, kan være annerledes enn blant pensjonister i Sandnes. Begge grupper har likevel sine skikk og bruk-regler. Som lovene endrer også skikk og bruk-reglene seg over tid. Det er imidlertid ikke Stortinget som endrer disse reglene. I stedet endres reglene for sosial adferd på en «uformell» måte gjennom at befolkningen gradvis og over tid forandrer syn på hva som er sosialt akseptabel adferd.

Etiske / moralske regler

Et viktig begrep vi møter når vi diskuterer spørsmål som har med rett og rettferdighet å gjøre, er etikk. Vår etikk (eller vår moral, begrepene brukes ofte om hverandre) er våre individuelle grunnholdninger til hva som er rett og hva som er galt.

18 | 1 jussen og samfunnet