Formkrav til testament

Al. § 57

Testators subjektive mening og uttrykksmåte skal ligge til grunn Oppgaver

1. Hvilken bestemmelse i arveloven regulerer hvordan testamenter skal tilbakekalles eller endres? 2. Marit har opprettet et testament der det står at venninnen hennes

Cecilie skal arve kr 100 000 når hun dør. De to venninnene blir uvenner, og Marit sier til Cecilie at hun ikke skal arve penger etter henne likevel.

Dette forteller Marit også til søsteren sin Mona, som er hennes nærmeste arving etter loven ettersom foreldrene deres er døde. Samme kveld blir Marit drept i en bilulykke. Cecilie mener at hun har rett til å arve kr 100 000 fordi dette står i testamentet. Mona mener at dette ikke skal gjelde ettersom Marit sa klart fra at Cecilie ikke skulle arve likevel. 3. Samme som over – men Marit har satt et stort svart kryss over hele testamentet før hun dør.

Fordel arven etter Marit i de to eksemplene og begrunn svarene rettslig.

TOLKNING AV TESTAMENT

Al. § 57 inneholder en viktig regel, som lyder slik:

Testamentet skal tolkes i samsvar med det testator mente.

Hvis det oppstår tvil om hva teksten i et testament betyr, skal man altså legge til grunn det som «testator mente». Det er ikke ordenes normale betydning etter alminnelig språkbruk (som ved tolkning av lover) som er styrende ved tolkningen. I stedet er det testators subjektive mening og uttrykksmåte som skal legges til grunn. En subjektiv tolkning har direkte sammenheng med testasjonsfriheten: Vi ønsker at arven skal fordeles nøyaktig slik testator har ønsket – det er hans eller hennes vilje som skal oppfylles.

Normalt vil en testator bruke språket på en måte som sammenfaller med alle andres, og da er det ikke noe problem med tolkningen. Hvis onkel William i testamentet sier at hytta «Skogly» og de to hestene «Castor» og «Pollux» skal arves av niesen Helle, er det det som gjelder. Greit nok.

Men hvis testator alltid har kalt vinkjelleren sin for «Biblioteket», for å ta et velkjent eksempel, er det slik at ordet «Biblioteket» i testamentet skal tolkes som vinkjelleren – det er jo det «testator mente». La oss si at Ofelia har skrevet i testamentet: «Biblioteket skal gå til min gode venninne Alma,

196 | 5 arverett

hun vet å sette pris på det som er der.» Kan familien til Ofelia nøye seg med å gi Alma (de verdiløse) bøkene som faktisk er i Ofelias bibliotek, og beholde (den verdifulle) vinkjelleren selv? Det ville jo ha oppfylt testamentet etter ordlyden, strengt tatt. Nei, testamentet skal tolkes slik Ofelia «mente». Alma arver derfor hele vinkjelleren.

Oppgaver

1. Hvilke bestemmelser i arveloven sier noe om hvordan testamenter skal tolkes? 2. Hva betyr det at det er testators subjektive mening og uttrykksmåte som skal legges til grunn ved tolkning av testamenter? Lag et eksempel på dette. 3. Ola laget et testament der det sto at kameraten hans Petter skal arve kr 100 000 når han dør. Testamentet følger formkravene til testamenter.

Petter dør før Ola. Når Ola dør, mener barna til Petter at de skal arve kr 100 000 etter Ola fordi det sto i testamentet at faren deres skulle arve.

Olas slektsarvinger protesterer på dette.

Løs tvisten.

197 | 5 arverett Hvem arver «biblioteket»?

4. Ola laget et testament der det sto at ektefellen hans, Stine, skal arve så mye som mulig etter ham. Dette gjorde han fordi de to ikke hadde barn, og fordi han ville at Stine skulle arve alt. Årene går, og Stine og Ola blir etter hvert skilt. 20 år senere dør Ola. Når arven etter Ola skal fordeles, dukker testamentet opp. Stine mener at hun skal arve Ola ettersom dette står i testamentet. Olas slektsarvinger protesterer.

Løs tvisten. 5. Lag et eksempel der du bruker regelen i § 58, 1. ledd, bokstav a.

Al. § 50

Innskrenker testasjonsretten av hensyn til livsarvingene

PLIKTIG ARV TIL BARNA (LIVSARVINGENES PLIKTDELSARV)

Vi har sett at testator kan gjøre «innhugg» i arven til ektefellen (hvis testatorektefellen sier fra), men at retten til en del av arven, til en minstearv (4G eller 6G), ikke kan rokkes ved, jf. al. § 8 og § 9.

Det er også en slik pliktarv, eller pliktdelsarv som er lovens uttrykk, til barna til testator, som vi allerede har nevnt. La oss se litt nærmere på dette. Al. § 50 lyder slik:

To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.

Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament hvis det er særskilt hjemmel for dette i lov eller livsarvingene samtykker

Denne regelen innebærer en innskrenkning av den frie testasjonsretten. Formålet er å beskytte livsarvingene, i praksis barna, slik at de ikke kan bli gjort arveløse.

Pliktdelen er i utgangspunktet to tredjedeler av det arvelateren etterlater seg. Hvis Kristin etterlater seg kr 2 100 000 ved dødsfallet og hun har livsarvinger, la oss si to barn, er kr 1 400 000 (altså «to tredeler») forbeholdt disse barna. Det gir kr 700 000 på hver, som de minst skal arve.

Arven på kr 700 000 til hver av barna (i dette tilfellet) kan arvelateren ikke «rå over» i testament, jf. al. § 50, 2. ledd, med mindre det er særskilt

198 | 5 arverett

²⁄₃

Pliktdelsarv ¹⁄₃

«Fri» del som arvelateren kan rå over i testament

lovhjemmel for det eller barna samtykker. Hvis arvelateren, her: Kristin, har opprettet et testament som gjør at hver av barna bare arver for eksempel kr 500 000, er pliktdelen krenket: Barna får bare kr 1 000 000 av kr 2 100 000, som jo er mindre enn to tredjedeler. Testamentet er da ugyldig så langt det er i strid med pliktdelen.

Men: Etter § 50, 1. ledd, 2. pkt. er pliktdelen likevel «aldri større» enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Hva innebærer dette i praksis? La oss si at Terje, som ikke er gift, etterlater seg barna Oda, Elsa og Kai. Terje er velstående og etterlater seg kr 15 000 000. Hvis Terje ikke har satt opp testament, arver de kr 5 000 000 hver, jf. al. § 4. Det er greit. Men hvis Terje har satt opp et testament som sier at Oda skal arve kr 2 000 000, Nina kr 2 000 000 og Kai kr 3 000 000 og resten, kr 8 000 000, til sportsklubben Friluft, er det lov? Ja. • For det første er det lov å dele ut arv med forskjellig beløp til barna – det er ingen regler mot det. Det kan høres rart ut, og de aller fleste vil at barna skal arve likt. Men forskjellsbehandlingen som Terje har gjort i testamentet, er helt lovlig. • For det andre er pliktdelen «aldri større» enn 15G. Derfor er pliktdelen etter Terje kr 1 520 265 (per 2021), og den er ikke krenket. Alle barna har jo fått mer enn det i testamentet.

Ulike beløp til barna?

De fleste lar barna arve samme beløp. Men det kan være gode grunner til å la barn arve ulikt gjennom testament: De kan være i forskjellig situasjon økonomisk og i forskjellige livsfaser.

La oss si at Oda og Elsa – i eksemplet ovenfor – har klart seg veldig bra, men at Kai, som dessuten er småbarnsfar med trillinger på fire år, sliter økonomisk. Kai får mer i testamentet – det er naturlig. Terje har også lov til å gi så mye som han gir til Friluft, selv om det er uvanlig å tilgodese andre med så store beløp når man har så nær familie.

199 | 5 arverett Livsarvingenes pliktdelsarv er aldri større enn 15G

EKSEMPEL PÅ TESTAMENT

TESTAMENT

Jeg, Marte Kirkerud, som har to barn og er ugift, bestemmer følgende som min siste vilje:

Min sønn Mikkel skal ha fritidseiendommen «Sjøberget».

Min datter Guro skal ha min bolig i Bergmannsgata.

Redningsselskapet skal ha kr 500 000. Min venninne Kristiane skal arve maleriet «Soloppgang». Mitt barnebarn Sofia skal arve mine smykker.

Resten skal deles likt mellom mine barn.

Jeg ønsker å bli bisatt fra Brekken kirke og å bli gravlagt på familiegravstedet der..

Marte Kirkerud

Røros, 28. februar 2021

Undertegnede vitner, som er til stede sammen, og som er godtatt av Marte Kirkerud som testamentsvitner, bekrefter at Marte Kirkerud i vårt nærvær uttalte at dette dokumentet inneholder hennes testament som hun samtidig underskrev. Etter hennes ønske underskriver vi samtidig testamentet som testamentsvitner. Etter vår oppfatning er Marte Kirkerud ved full sans og samling. Vi er ikke inhabile som testamentsvitner.

Navn: Else Bø Navn: Miriam Meek Adresse: Rådhusgata 9, 2288 Lillevik Adresse: Havnegata 43, 3222 Storevik Fødselsdato: 10. mai 1991 Fødselsdato: 14. september 1990 Yrke: Musiker Yrke: Lege

Underskrift, vitne 1:

Else Bø Underskrift, vitne 2:

Miriam Meek

200 | 5 arverett