5.5 ARV PÅ GRUNNLAG AV TESTAMENT

Livsdisposisjon (krever ikke testament) vs. dødsdisposisjon (krever testament)

Livsdisposisjoner er lovens betegnelse for gaver som oppfylles mens giveren lever. Livsdisposisjoner krever dermed ikke formkravene for testament for å være gyldige – ingen vitner eller lignende.

Dødsdisposisjoner er derimot gaver gitt på dødsleiet, eller gaver som er ment å oppfylles etter giverens død. Det er slike overføringer og gaver som må følge reglene for testament for å være gyldige. Det følger av al. § 40, 2. ledd, der det heter:

En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det

I rettspraksis blir det lagt stor vekt på om gaven hadde realitet for giver. Grensen mellom en livsdisposisjon og en dødsdisposisjon kan i praksis være vanskelig å trekke. Dette med realitet er avgjørende. Hvis gaven hadde realitet for giveren, foreligger det en livsdisposisjon. Hadde gaven ingen reell konsekvens for giveren, er det tale om en dødsdisposisjon, og det kreves testament.

Skillet er viktig, særlig på grunn av pliktdelsarven: La oss si at Håkon har to barn, Runar og Anja. Håkon har ikke noen plikt til å etterlate seg noe arv til noen – heller ikke til barna. Håkon må derfor ikke sørge for at Runar og Anja arver noe. Han er i sin fulle rett til å gi en stor gave til Minerva.

Det er nettopp her konflikter kan oppstå. Hvis Håkon har satt inn pengene, la oss si kr 2 000 000, på kontoen til Minerva, er saken grei: Gaven hadde realitet for Håkon. Kontoen hans minsket med kr 2 000 000 mens han levde, og det er klar tale om en livsdisposisjon som Runar og Anja må respektere.

Men hva hvis Håkon derimot skrev en mail til Minerva med løfte om å sette pengene på deres konto som gave, men presiserte at han ville beholde pengene så lenge han trengte litt ekstra selv. Håkon dør brått like etter, uten at pengene er overført til Minerva. Dødsboet etter Håkon skal gjøres opp. Runar og Anja krever sin arv, og de hevder at Minerva ikke skal ha noe som helst, til tross for gaven.

Hvordan skal dette løses? Etter al. § 40, 2. ledd må gaver som skal oppfylles etter døden, tilfredsstille formene til et testament. Gaven var gitt med et visst forbehold og hadde klart nok ingen realitet for Håkon – pengene sto jo på hans konto da han døde, og de var der fordi han trengte dem selv. Gaven er en dødsdisposisjon, som krever testament. Brevet fra Håkon oppfyller ikke formkravene til testament – blant annet mangler vitner – gaven er ugyldig.

193 | 5 arverett

Alle har rett til å gi gaver mens de er i live. Men gaver gitt på dødsleiet eller som er ment å oppfylles etter arvelaters død, må følge reglene for testament for å være gyldige.

Oppgaver

1. Lise Lund er 85 år gammel. Hun bor fortsatt i huset der hun har bodd mesteparten av livet sitt. Hennes nærmeste arvinger er en nevø og en niese, barna til hennes avdøde søster. I nabohuset bor det en dame som heter Berit. Berit og Lise har god kontakt selv om Berit er mange år yngre enn Lise. Lise sier til Berit at hun skal få huset når hun selv dør, slik at datteren til Berit kan flytte inn der og bli nabo med moren sin. Når Lise dør et år senere, mener Berit at hun har rett til å overta huset til Lise ettersom hun fikk dette i gave. Nevøen og niesen til Lise protesterer fordi de mener dette er en dødsdisposisjon som må gjøres i testaments form for å være gyldig. Berit er uenig.

Løs tvisten.

194 | 5 arverett

2. Kjell er 75 år gammel. Han gir bort hytta si på fjellet til naboen Berit fordi han synes det er slitsomt med vedlikehold, og fordi han ikke orker å reise dit selv lenger. To år senere dør Kjell brått i en bilulykke. Sønnen til Kjell,

Trond, mener at gaven fra Kjell til Berit må gjøres om. Han hevder dette var en dødsdisposisjon på grunn av farens høye alder da han ga bort hytta. Naboen Berit protesterer og mener at hytta er hennes.

Løs tvisten.

TILBAKEKALL OG ENDRING AV TESTAMENT

Et testament kan kalles tilbake eller endres, jf. al. § 47. Tilbakekalling og endring kan skje ved en egen skriftlig erklæring fra testator som oppfyller vilkårene til et testament, jf. al. § 48, 1. ledd. Noen skriver testament én gang i livet og endrer det aldri. Andre endrer testamentet sitt flere ganger, alt ettersom livssituasjonen og synet på arv og fordeling endrer seg. Her viser vi eksempler på tilbakekall av testament (1) og endring (2): • Eksempel 1. «Jeg erklærer at mitt testament, datert 4. januar 2021, ikke skal gjelde.» To vitner undertegner. • Eksempel 2. «Jeg erklærer at i mitt testament, datert 4. januar 2021, skal det gjøres den endringen at Amnesty International ikke skal arve kr 400 000, men i stedet skal arve kr 800 000.» To vitner undertegner.

Tilbakekalling kan også skje ved at testator streker over det eller river det i stykker på en slik måte at det er klart at det ikke lenger skal gjelde. Dette følger av al. § 48, 2. ledd.

En person kan ha flere testamenter. Da gjelder alle. Dette fremgår av al. § 58, bokstav e). Emil sier for eksempel i et testament fra 2018 at «min kjære nabo Beth Egeland skal arve alle mine bøker», og i et testament fra 2020 at «min kjære venn Shaista Kahn skal arve alle mine travhester». Når Emil dør, får både Beth og Shaista sin arv.

Men hva hvis testamentene strider mot hverandre i ordlyd? Da går nyere testamenter foran, jf. al. § 58, bokstav e), nesten som lex posterior-prinsippet som du husker fra metodelæren, se side 64. Så hvis Emil i 2018-testamentet sier at «min kjære nabo Beth Egeland skal arve alle mine bøker», men i 2020-testamentet sier at «min kjære venn Shaista Kahn skal arve alle mine travhester og alle mine bøker», arver Shaista alt, og Beth arver ingenting.

195 | 5 arverett Al. § 47

Et testament kan kalles tilbake eller endres

Al. § 58, bokstav e

En kan ha flere testamenter, da gjelder alle

Nyere testamenter går foran ved motstrid