Livsarvingene – arveklasse 1

livsarvinger etter besteforeldrene enn deres barnebarn har likevel ikke arverett etter loven.

La oss si at Anette dør. Hun hadde ingen barn. Foreldrene er døde. Hun har ingen søsken. Farmor og farfar lever, men morfar og mormor er døde. Morfar og mormor hadde en sønn, Roald, som er død. Roald har tre barn. Anette etterlater seg 12 millioner. Arven fordeles slik:

Anette ✝

Farmor, arver kr 3 000 000 Farfar, arver kr 3 000 000

Fetter, arver kr 2 000 000 Mormor ✝

Onkel Roald ✝

Kusine, arver kr 2 000 000 Morfar ✝

Kusine, arver kr 2 000 000

Det er ikke flere arveklasser. Fjernere slektninger enn barnebarn til besteforeldre – det vil si fettere og kusiner – har ikke arverett. Lovgiver har ansett at de er for fjerne til å ta arv. Tremenninger, for eksempel, arver derfor ikke. Dette følger av al. § 6, 1. ledd, 2. pkt.:

Fjernere livsarvinger etter besteforeldrene enn deres barnebarn har […] ikke arverett etter loven.

Oppgaver

Nora dør. Hun er ugift og har ingen barn. Begrunn rettslig hvordan arven etter Nora fordeles i disse tilfellene: a) Foreldrene til Nora er døde. Hun har ingen søsken. Farfaren hennes og mormoren hennes lever. b)Foreldrene til Nora er døde. Hun har ingen søsken. Farfaren hennes lever. Det gjør også tanten hennes Laura, som er søsteren til moren til Nora. c) Foreldrene til Nora er døde. Hun har ingen søsken. Både besteforeldre, foreldre, tanter og onkler er døde. Hun etterlater seg en fetter på morssiden og to kusiner på farssiden.

171 | 5 arverett Al. § 6, 1. ledd, 2. pkt.

Fjernere slektninger enn barnebarn til besteforeldre har ikke arverett

d)Foreldrene til Nora er døde. Hun har ingen søsken. Både besteforeldre, foreldre, tanter og onkler er døde. Hun hadde en fetter, men han er død. Han etterlot seg en sønn som fortsatt lever. 2. Martin er 98 år gammel og bor på aldershjem. Både foreldrene og hans to søstre er døde. Martin er barnløs og har aldri vært gift. Han har en yngre fetter, Lars, som ofte kommer på besøk på aldershjemmet. Lars er sønnen til Martins avdøde onkel Kjell. Når Martin dør, mener Lars at han skal arve alt etter fetteren, ettersom han verken etterlot seg foreldre, søsken, nevøer eller nieser eller egne barn.

Er dette riktig? Begrunn svaret ditt.

Arveloven sikrer arv til gjenlevende ektefelle

Al. § 8

Ektefellen får en fjerdedel hvis den avdøde har barn

5.3 Arv på grunnlag av ekteskap

Prinsippet er at arv skal tilfalle den som sto den døde nær. Da er det naturlig at ektefellen arver. Arveloven sikrer at den gjenlevende ektefellen – altså enken eller enkemannen – får arv etter avdøde Vår lovgivning gjør ingen forskjell på om ekteskapet er inngått mellom to personer av ulikt kjønn eller av samme kjønn, jf. ekteskapsloven § 1. Hvor mye den gjenlevende ektefellen får, avhenger av om den døde etterlot seg barn (eller andre nære slektninger) eller ikke.

La oss først se hvordan arven skal fordeles når den som døde, hadde både ektefelle og barn.

AVDØDE ETTERLATER SEG BARN

Når avdøde var gift og hadde barn, reguleres arven av al. § 8:

Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren […].

Bestemmelsen innebærer at enken eller enkemannen får en fjerdedel av det den døde etterlater seg, hvis den døde har barn.

Husker du eksemplet fra side 165 med Klara som etterlot seg barna Nils og Hege? I det tilfellet arvet barna alt etter Klara, som døde ugift. Hvis vi endrer litt på tilfellet, og sier at Klara var gift med Yanis, blir arven fordelt

172 | 5 arverett

til Nils og Hege etter al. § 4, men på en slik måte at al. § 8 gjør et «innhugg» i arven til barna, slik at også Yanis får sin del. Loven tar altså hensyn til begge «parter» som står den avdøde nær. Det leder normalt til en rimelig fordeling: Ektefellen får en fjerdedel, samtidig som barna er sikret ved at de får tre fjerdedeler.

La oss si at Klara etterlater seg 4 millioner. Arven etter henne fordeles slik:

Yanis, gjenlevende ektefelle, arver ¼, kr 1 000 000

Klara ✝, mor og ektefelle

Nils, sønn (arver kr 1 500 000)

Hege, datter (arver kr 1 500 000)

Om Yanis er faren til Nils og Hege, eller om de har en annen far, spiller ingen rolle her. Nils og Hege skal ha sin morsarv, og Yanis skal ha sin arv etter Klara fordi han var gift med henne da hun døde.

Her har vi sagt at arven fordeles med en fjerdedel på gjenlevende ektefelle og tre fjerdedeler på barna. Det er riktig, men hvis vi leser al. § 8, 1. ledd nøye, ser vi at det ikke står «barn», men «livsarvinger», altså arvinger i første arveklasse, som jo omfatter barnebarn (og oldebarn). Hvis derfor Klara ikke hadde barn i live da hun døde, men la oss si seks barnebarn, ville Yanis fått sin fjerdedel, og de seks barnebarna ville delt de tre fjerdedelene mellom seg. Sagt på en annen måte: Av arven på kr 4 000 000 ville Yanis (også her) fått kr 1 000 000. De seks barnebarna ville fått kr 3 000 000 på deling, altså kr 500 000 på hvert av dem.

Spesielt tilfelle: Avdøde etterlater seg barn som ennå ikke er født

La oss si at Nour og Ibrahim er gift. De har en datter, Maryam. Nour er gravid med Ibrahim, og de venter et barn, Maryams bror eller søster.

Ibrahim dør før barnet blir født. Vi har sett ovenfor at Nour, jf. al. § 8, har rett til en fjerdedel av arven. Skal Maryam da ha resten, altså tre fjerdedeler? Eller skal det ufødte barnet også arve?

Dette spørsmålet er løst i al. § 66, 2. ledd. Bestemmelsen lyder:

Rett til arv etter loven eller testament har bare den som lever ved arvelaterens død, og den som ved arvelaterens død er unnfanget og senere fødes levende.

173 | 5 arverett Al. § 66, 2. ledd

Barn som er unnfanget, har arverett

Al. § 9, 1. ledd

Arvinger i andre arveklasse må dele halvparten med gjenlevende ektefelle Det innebærer at et barn som er i mors liv, også har arverett. Maryams ufødte søsken er «unnfanget». Dette ufødte barnet har derfor «rett til arv» etter Ibrahim på lik linje med Nour. La oss si at Ibrahim etterlater seg kr 24 000 000. Arven etter ham blir da fordelt slik:

Nour, gjenlevende ektefelle, arver ¼, kr 6 000 000

Ibrahim ✝, far og ektefelle

Maryam, datter, arver kr 9 000 000 x, ufødt sønn eller datter, arver kr 9 000 000

Hvis ikke al. § 66, 2. ledd hadde presisert at også den som er unnfanget, har arverett, ville Maryam arve kr 18 000 000, og søskenet, når han eller hun senere ble født, ville ikke ha arvet noe etter Ibrahim. Men det er jo ingen grunn til å forskjellsbehandle Ibrahims to barn (selv om det ene ikke er født når Ibrahim dør). Loven sørger altså for likebehandling av arvingene også i tilfeller som dette.

AVDØDE ETTERLATER SEG FORELDRE

I al. § 9, 1. ledd heter det:

Ektefellen har rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere […].

Som vi nettopp har sett, har lovgiver villet at livsarvinger, normalt barna, skal arve tre fjerdedeler når den døde etterlater seg ektefelle. Hvis den døde, som var gift, ikke hadde arvinger i første arveklasse, men kun arvinger i andre arveklasse, har man vurdert at tre fjerdedeler til slekten er for mye: Arvingene i andre arveklasse må nøye seg med halvparten. Den andre halvparten tilfaller gjenlevende ektefelle.

Hvis derfor Klara i eksemplet på side 173, som er gift med Yanis, ikke har barna Nils og Hege når hun dør, men i stedet foreldrene Jakob og Olea, vil arven – 4 millioner – etter al. § 9, 1. ledd fordeles med 2 millioner på Yanis og 1 million til hver av foreldrene Jakob og Olea.

Er Jakob og Olea døde, men datteren deres Cecilie – som da er søsteren til Klara – lever, er det Cecilie som arver de to millionene. Det heter nemlig at foreldrene «eller deres etterkommere» skal ha halvparten.

174 | 5 arverett