Skifte av felleseie – skjevdeling

eksempel at kona har en verdifull familiehytte som sitt særeie, mens mannen har særeie i et verdifullt maleri. Resten er felleseie. Hovedregelen om likedeling ved skilsmisse passer ikke alle, og loven sørger for at ektefellene kan gjennomføre en ordning som passer for dem, dersom ekteskapet skulle gå i oppløsning.

Som vi har sett, avtales særeie ved inngåelse av ektepakt. Men særeie i enkelte eiendeler kan også oppstå ved at en annen enn ektefellene selv, nemlig en giver eller en som har opprettet testament, har bestemt at noe skal være særeie, se el. § 48. La oss si at Ole og Jacobine er gift og har felleseie. Onkelen til Ole har opprettet et testament. Der står det: «Min nevø Ole skal arve min eiendom «Sandvigen», og den skal være hans særeie.» Onkelen til Ole dør, og Ole arver eiendommen. Det ender med skilsmisse for Ole og Jacobine. Selv om de har felleseie, vil akkurat eiendommen «Sandvigen» være Oles særeie og holdes utenfor delingen. Alt annet som Ole og Jacobine har, deles på to etter hovedregelen i el. § 58.

Hvordan skjer et skifteoppgjør når to ektefeller har særeie? Vi har allerede antydet det: Særeie deles ikke, men tas ut av den ektefellen som har tingen i særeie. Enklest er det når begge ektefellene har fullstendig særeie for absolutt alt de eier. De skiller seg, og det skjer overhodet ikke noe skifteoppgjør dem imellom. Hver ektefelle tar med seg sitt.

Hvis det er avtalt delvis særeie, skjer skiftet på den måten at særeiemidlene holdes utenfor, mens de formuesgodene som er i felleseie, deles etter likedelingsregelen i el. § 58 på vanlig måte. Noen av eiendelene er altså ute av bildet på skiftet, mens andre likedeles.

Hvordan er det med gjeld som er knyttet til noe som er i særeie? Vi husker at gjeld forbundet med skjevdelingsmidler normalt ikke kan tas med inn til fordeling mellom ektefellene, jf. el. § 58, 3. ledd, bokstav b. Av ordlyden i den bestemmelsen fremgår det at det samme gjelder for gjeld som er knyttet til særeie – slik gjeld skal derfor som hovedregel ikke tas med inn i regnestykket. Hvis Olea har særeie i sin rådyre Porsche og har en gjeld på kr 500 000 på den, kan hun ta ut bilen uten å dele med Leif. Men hun må også dekke de kr 500 000 selv.

Oppgaver

1. Hva betyr særeie, og i hvilken bestemmelse i ekteskapsloven finner vi definisjonen av særeie? 2. Maiken og Ali er gift, men skal skilles. Ali har kjøpt en leilighet som nå er verdt kr 2 000 000, for penger han har tjent mens de har vært gift.

117 | 3 familierett – samliv og skilsmisse Særeie kan oppstå ved at en giver eller testator har bestemt det

Skifteoppgjør ved særeie: kun ved delvis særeie

Gjeld knyttet til særeie skal som hovedregel ikke medregnes i delingen

Maiken har spart penger hun har tjent mens de har vært gift, totalt kr 100 000. Hun har også en bil som hun har kjøpt for lønnsinntekten sin, den er verdt kr 50 000.

Fordel verdiene i følgende situasjoner: a) Maiken og Ali har ikke bestemt noe om formuesordning. b)Maiken og Ali har laget en ektepakt der det står at alt de eier og senere erverver, skal være særeie. 3. Martin og Jonas er gift, men skal skilles. Jonas fikk en hytte i gave av bestefaren sin for noen år siden. Bestefaren bestemte at hytta skulle være Jonas sitt særeie. Hytta er nå verdt kr 1 000 000. Martin og Jonas har ikke avtalt noe om formuesordning. De eier boligen sammen, den er verdt kr 2 000 000. Alt innboet i huset er det Martin som har kjøpt, til en total verdi av kr 50 000.

Fordel verdiene etter ekteskapslovens regler.

Fordeling av verdier vs. fordeling av konkrete eiendeler – naturalutlegg

De reglene vi har gått igjennom hittil, viser hvordan verdiene skal fordeles når de to ektefellene skal skilles: Vi har sett på det verdimessige oppgjøret. Reglene er ment å sikre en riktig fordeling i kroner og øre. Elise og Frida, for eksempel, som eide en bolig til kr 6 000 000 sammen, «får» begge med seg kr 3 000 000 av denne boligen i oppgjøret.

I forbindelse med et skifteoppgjør kunne man tenke seg at alle tingene – boligen, bilen, hytta osv. – ble solgt. Deretter fordelte ektefellene pengesummen ut fra det hver ektefelle hadde krav på. Ektefellene hadde da fått de verdiene hver enkelt skulle ha.

Men det er ikke lovens løsning. Selv om hver ektefelle til slutt skal ha riktig verdi i kroner og øre, skjer oppgjøret ved at tingene fordeles mellom ektefellene: Ektefellene får «betaling» på denne måten.

Og da reiser spørsmålet seg: Hvem skal beholde hver enkelt, konkret ting – boligen, bilen, hytta osv.? En ektefelle vil jo gjerne beholde ting og eiendom som han eller hun har et forhold til. En rett til å beholde en bestemt eiendel kalles i juridisk språkbruk en rett til naturalutlegg.

Regelen står i el. § 66:

118 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

§ 66. Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen [...], har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene.

Vi har sett at hver ektefelle eier sine ting selv om de er gift. Dette eierskapet viser seg når det gjelder retten til naturalutlegg: Ektefellen har rett til «å beholde eiendeler» som ektefellen eier «fullt ut eller for det vesentlige».

Å eie en ting «fullt ut» er selvsagt at man eier 100 %, tingen er i eneeie. Eier den ene ektefellen boligen «fullt ut» og den andre bilen «fullt ut», tar den ene med seg boligen og den andre med seg bilen som naturalutlegg. Men hva ligger i uttrykket «for det vesentlige»?

I forarbeidene til el. § 66 og i juridisk teori er det lagt til grunn at rundt 75 % eierskap eller mer tilfredsstiller at man er eier «for det vesentlige». Hvis derfor boligen er i sameie der den ene ektefellen eier 75 % (og den andre 25 %), vil den ektefellen som eier boligen med 75 %, normalt få boligen som naturalutlegg.

Eksempel: Grete og Tore er gift og har felleseie. Grete eier boligen fullt ut, og den er verdt kr 6 000 000. De eier en hytte til kr 1 000 000. Tore eier 80 % av denne hytta, mens Grete eier 20 % av den. Hver har de kr 1 000 000 i kontanter. De har ikke gjeld.

Hvordan blir oppgjøret, og hvem har rett til naturalutlegg for boligen og hytta?

Gretes bruttoformue Verdi Tores bruttoformue

Eiendeler Boligen (100 %) Hytta (20 %) Kontanter

Gjeld Gretes gjeld Eiendeler 6 000 000 Boligen (0 %) 200 000 Hytta (80 %) 1 000 000 Kontanter

Gjeld 0 Tores gjeld

Gretes nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld) 7 200 000 Tores nettoformue (eiendeler fratrukket gjeld) 1 800 000

Samlet nettoformue, som deles på to: 9 000 000 På hver 4 500 000 Verdi

0

800 000

1 000 000

0

4 500 000

119 | 3 familierett – samliv og skilsmisse Naturalutlegg

El. § 66

«For det vesentlige» = 75 % eller mer

El. § 70

Ektefellen må betale den andre differansen hvis naturalytelsen overstiger det han eller hun har krav på etter deling I dette tilfellet er det verdimessige oppgjøret slik at Grete og Tore skal ha kr 4 500 000 hver. Vi kan se det slik at kr 4 500 000 på hver skal være «sluttsummen» i oppgjøret.

Fordi Grete eier boligen «fullt ut», er det hun som har rett til å beholde den som naturalutlegg. Hun får derfor boligen. Og fordi Tore eier hytta «for det vesentlige» (her: 80 %), får han beholde den.

Men det oppstår et problem: Når Grete beholder boligen får hun kr 6 000 000, mens Tore bare får kr 1 000 000 for sitt naturalutlegg, hytta.

Grete får mer enn det hun har krav på etter delingen. Hva skjer da? Regelen er enkel: Ektefellen må betale den andre forskjellen i kroner og øre, jf. el. § 70:

§ 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende.

I skiftet mellom Grete og Tore skal hver ha kr 4 500 000 i verdier. Når Grete tar over boligen, har hun allerede fått kr 6 000 000. Tore har bare fått kr 1 000 000, nemlig hytta. Det gjenstår kr 3 500 000 til Tore.

Saken må da løses slik at Tore tar over alle kontantene, kr 2 000 000. Da er han oppe i kr 3 500 000. Men han mangler fremdeles kr 1 000 000 for å få riktig oppgjør.

Disse pengene må Grete låne i banken eller skaffe på annen måte. Hun må «betale den andre ektefellen det overskytende», som i dette tilfellet er kr 1 000 000. Når hun har gjort det, har begge fått det de skal ha i verdier, nemlig kr 4 500 000. Det kan derfor være økonomisk «tøft» å ta over en eiendel som naturalutlegg; man må betale ut den andre ektefellen. Det er imidlertid heller ingen plikt å beholde en eiendel som naturalinnlegg, jf. el. § 71.

Oppgaver

1. Hvilket kapittel i ekteskapsloven gjelder ektefellenes rett til å beholde de enkelte eiendeler ved skilsmissen? 2. Hva er forskjellen på fordeling av verdier og fordeling av eiendeler, og hvorfor må vi gjøre begge deler når noen skal skilles? 3. Hva er hovedregelen for fordeling av eiendeler ved skilsmissen, og hva går denne regelen ut på?

120 | 3 familierett – samliv og skilsmisse