Ikke fri rådighet over felles innbo – el. § 33 Ikke fri rådighet over ting i sameie – el.

Innskrenkende tolkning

Ektepakt

El. § 50 Merk at det ikke står «vanlig» i lovteksten under alternativet om leie av bolig (alt. 4 i boksen). Men sammenhengen forteller oss at denne begrensningen også gjelder for boligen. De tre andre sitasjonene har alle «vanlig» knyttet til seg, og det ville harmonere dårlig om en ektefelle kunne leie en hvilken som helst bolig og samtidig forplikte den andre. Det må altså være en alminnelig, vanlig bolig som er lovens tanke. Vi gjør en innskrenkende tolkning (se side 58): Det står «leie av felles bolig», men vi tar ikke loven helt på ordet – vi forstår ut fra reelle hensyn og hensynet til harmoni i loven at det menes «leie av felles vanlig bolig».

Oppgaver

1. Hvilken bestemmelse i ekteskapsloven er det som sier at ektefeller i noen tilfeller kan inngå avtaler på vegne av begge ektefeller? 2. Hvorfor er el. § 41 et unntak fra el. § 40? 3. Laila og Rolf er gift. Rolf må til legen fordi han har fått akutt vondt i det ene øret. Han ber legen om å sende regningen til Laila. Kan Laila nekte å betale? 4. Laila melder datteren deres, Susanna, på SFO. Det koster ca. kr 3000 i måneden. Rolf mener at han ikke er forpliktet til å være med på å betale for SFO ettersom det ikke var han som meldte på Susanne. Må Rolf være med på å betale?

EKTEPAKT

Ektefellene er selvstendige individer og kan inngå avtaler med hvem som helst – også hverandre. Lovgiveren har likevel ønsket at store og uvanlige gaver dem imellom – for eksempel en hytte – må skje ved ektepakt. El. § 50 lyder slik:

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige [...].

Ektepakt er en spesiell avtaletype. Ektepakten må oppfylle formkrav for å være gyldig, blant annet må ektepakten bevitnes av to vitner (jf. el. § 54). Formkravene er de samme som kravene til et testament (jf. arveloven § 49). Hvorfor er det krav om ektepakt ved gaver? Dette er gjort av hensyn til kreditorene: Hvis den ene ektefellen er i økonomisk trøbbel, er kreditorene interessert i eiendelene hans eller hennes. På den måten kan de få dekning

98 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

for sine krav. Da er det fristende for den ektefellen som har problemer, å overføre – gi bort – verdiene til den andre ektefellen.

Hvis formreglene er fulgt, er gaven gyldig mellom ektefellene. Hvis mannen, for eksempel, angrer seg og sier at han likevel ikke ville gi hytta si til kona, hjelper det ikke – er ektepakten satt opp på riktig måte, er han bundet.

Men for at ektepakten skal være bindende også for kreditorene, må ektepakten i tillegg tinglyses. Dette følger av el. § 55. Tinglysing er en spesiell registrering, som skjer i et eget register – Ektepaktregisteret – i Brønnøysund.

EKTEPAKT

Jeg, Roar Iversen, gir herved hytta «Robekk» i Tromsø kommune til min kone, Anne Helseth. Hytta skal være hennes særeie.

Lillevik, 8. august 2021

Roar Iversen Anne Helseth

Peder Ås Marte Kirkerud

Oppgaver

1. I hvilken bestemmelse i ekteskapsloven står det hva en ektepakt er?

Hva er en ektepakt? 2. Mona kjøper en stor båt som hun vil gi i gave til ektemannen Marius.

Hva må Mona og Marius gjøre for at gaven skal bli gyldig? 3. Mona kjøper en hytte for penger hun har tjent. Hun gir hytta i gave til sin ektemann Marius. De oppretter en ektepakt, men ektepakten blir ikke tinglyst. En uke senere angrer Mona på gaven og vil ha tilbake hytta.

Hun sier til Marius at hun har rett til dette fordi ektepakten ikke er tinglyst. Har Mona rett? Begrunn svaret ditt.

Krav om ektepakt ved gaver av hensyn til kreditorene

Tinglysing av ektepakten må til for at den også skal være bindende for kreditorene