Det økonomiske oppgjøret ved avslutning av samboerskap

4.1 Innledning

I dette kapitlet ser vi på rettsregler som har med barn å gjøre.

Vi møter prinsippet om barnets beste, som er fastslått i internasjonale konvensjoner og i nasjonale lover. Prinsippet innebærer at barn har rett til å bli spesielt tatt hensyn til nettopp fordi de er barn. Barn er selvstendige individer og har derfor rett til ikke å bli identifisert med sine foreldre. For barn er likevel forholdet til foreldrene helt fundamentalt, og i dette kapitlet skal vi derfor se på rettsregler som dreier seg om relasjonen mellom barn og foreldre. Barn har rett til gradvis å bestemme stadig mer i eget liv. Økonomi er her et stikkord, men retten til selvbestemmelse gjelder også på andre områder. Situasjonen for barn ved samlivsbrudd er et viktig tema. Vi går gjennom reglene om foreldreansvar og samværsrett når foreldrene går fra hverandre.

Vi starter med FNs barnekonvensjon (pkt. 4.2), før vi ser på det norske lovverket (pkt. 4.3). I pkt. 4.4 skal vi ta et lite historisk tilbakeblikk. I pkt. 4.5 kommer vi inn på spørsmål om foreldreskap. Pkt. 4.6 handler om hvilket ansvar foreldrene har overfor sine barn. Spørsmål om barnefordeling tar vi for oss i pkt. 4.7, mens unge og økonomi er temaet i pkt. 4.8.

4.2 FNs barnekonvensjon

En konvensjon er som tidligere nevnt (se side 18) en internasjonal avtale med regler som ulike land har inngått om et bestemt tema. FNs barnekonvensjon fra 1989 (som Norge sluttet seg til i 1991) gir barn og unge under 18 år (art. 1) internasjonale rettigheter. Konvensjonen bygger på at barn er selvstendige individer, med særskilte behov og rettigheter. Den norske barneloven, som vi skal se på senere i dette kapitlet, antas å være i overensstemmelse med konvensjonen.

Konvensjonen er et viktig internasjonalt dokument med tanke på å sikre barns rettigheter og levekår. FNs barnekomité følger opp at medlemslandene følger konvensjonen i henhold til deres forpliktelser, lager rapporter om status og forbedringsområder i landene og påtaler brudd.

Norge har ikke tatt noen forbehold og har akseptert hele konvensjonen. FNs barnekonvensjon går foran norsk rett. Bestemmelsene i konvensjoner

127 | 4 familierett – barn og foreldre Konvensjon: internasjonal avtale med regler som ulike land har inngått om et bestemt tema

FNs barnekonvensjon (1989) gir rettigheter til barn og unge

FNs barnekonvensjon går foran norsk rett

Menneskerettighetsloven (lov av 21. mai 1999)

Prinsippet om barnets beste

FNs barnekonvensjon art. 3

Konvensjonens seks hovedområder og protokoller som er oppgitt i den norske menneskerettighetsloven (lov av 21. mai 1999) § 2, skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Dette er slått fast i § 3:

Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

FNs barnekonvensjon er nevnt i lovens § 2, og barn og unge har derfor de rettighetene som fremgår av den, selv om norske regler skulle gi et svakere vern.

Barnekonvensjonen fastslår et prinsipp om barnets beste, jf. art. 3:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Ikke bare barnekonvensjonen, men også norsk rett bygger på et prinsipp om «barnets beste». Vi møter prinsippet i barneloven. Det er derfor neppe grunn til å tro at norske, interne lovregler er i strid med konvensjonen. Men skulle en lovkollisjon oppstå, løses den altså i favør av menneskerettighetsreglene.

Konvensjonen har seks hovedområder: 1. Barns rett til ikke-diskriminering: Alle barn har de samme rettighetene uansett hvem de er og hvor de kommer fra. 2. Barns rett til liv og helse: Alle barn har rett til et liv der grunnleggende behov for mat, drikke, husly og helsetjenester er dekket. 3. Barns rett til skolegang og utvikling: Alle barn har rett til å gå på skole og å få mulighet til å utvikle seg intellektuelt. 4. Barns rett til omsorg og trygghet: Alle barn har rett til å motta omsorg i trygge omgivelser. De skal beskyttes mot krig, vold, seksuelt misbruk, narkotika og fysisk eller psykisk mishandling og forsømmelse. 5. Barns rett til medvirkning: Alle barn har rett til å få informasjon i saker som gjelder dem, og å si sin mening som skal vektlegges. 6. Barnets beste: I alle avgjørelser som gjelder barn, skal man ta hensyn til hva som er best for barnet.

Den norske regjeringen har laget en forkortet utgave av konvensjonen, som vi gjengir her.

128 | 4 familierett – barn og foreldre

FNs konvensjon om barnets rettigheter (forkortet utgave)

1. ALDER 18 ÅR. Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten. 2. INGEN DISKRIMINERING. Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. 3. TIL BARNETS BESTE. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 4. STATENS ANSVAR. Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. 5. FORELDREANSVARET. Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettigheter. 6. RETT TIL LIV. Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. 7. NAVN OG STATSBORGERSKAP. Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det

er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. 8. IDENTITET. Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet, skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse. 9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN. Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. 10. GJENFORENE FAMILIEN. Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre. 11. ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKE-

HOLD. Staten skal bekjempe at barn blir tatt ulovlig ut av et land eller hindret fra å vende tilbake, og skal inngå avtaler med andre land for å få til dette. 12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. 13. FÅ OG GI INFORMASJON. Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. 14. TANKE, SAMVITTIGHETS OG RELIGI-

ONSFRIHET. Barnet har rett til tanke, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål.

FNs hovedkvarter i New York. FNs barnekonvensjon gjelder foran norsk lov i saker som angår barn og unge.

129 | 4 familierett – barn og foreldre

15. ORGANISASJONSFRIHET. Barnet har rett til organisasjons- og forsamlingsfrihet. 16. RETT TIL PRIVATLIV. Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme. 19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK. Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. 24. HELSE. Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. 27. LEVESTANDARD. Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte. 28. UTDANNING. Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn. 29. MÅLET MED UTDANNING. Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen og for barnets egen og andres kultur. 31. LEK OG FRITID. Barnet har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv. 32. BARNEARBEID. Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid og mot å utføre arbeid som kan svekke utdannings- eller utviklingsmulighetene. 33. NARKOTIKA. Barnet har rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsetting og produksjon av narkotiske stoffer. 34. SEKSUELL UTNYTTING. Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. 41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE. Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjonen. 42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN

SKAL SPRES. Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne.

130 | 4 familierett – barn og foreldre