Besteforeldrene og deres livsarvinger – arveklasse 3

Minstearven er 6G dersom avdøde ikke har livsarvinger

En ektefelle kan fordele arven til andre ved testament

Gjenværende ektefelle skal ha blitt opplyst om testamentet len har «uansett rett til en minstearv», det vil si uansett om avdøde hadde barn eller ikke. Det innebærer at hvis arven er mindre enn kr 405 404, skal hele arven deles ut til ektefellen, og barna får ingenting.

Når avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, men foreldre og andre i andre arveklasse, er regelen at minstearven er «seks ganger folketrygdens grunnbeløp», det vil si kr 608 106, se al. § 9, 1. ledd. Også her går minstearven foran arven til slektningene.

Ektefellen har rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

REDUKSJON AV EKTEFELLENS ARV PÅ GRUNN AV TESTAMENT

Det hender at en ektefelle ønsker at arven som den andre ektefellen skal ha etter loven – altså en fjerdedel, halve eller hele arven – helt eller delvis i stedet skal gå til andre, for eksempel en veldedig organisasjon som Dyrebeskyttelsen. Utgangspunktet er at en ektefelle kan bestemme at den gjenlevende ektefellen ikke skal få noe i arv.

La oss si at Harald sier i sitt testament: «Min kone Lise sitter godt i det og klarer seg. Jeg bestemmer derfor at arven hun skulle ha etter meg, i stedet skal tilfalle Dyrebeskyttelsen.» Må Lise finne seg i dette? Ja, men bare dersom hun «har fått kunnskap om» dette testamentet før Harald døde, jf. al. § 10, 1. ledd, 1. punktum.

Harald må altså si fra til Lise om det han har satt opp i testamentet. Det skal ikke komme som noen overraskelse på den gjenlevende ektefellen at det ikke kommer noen arv. Hvis ektefellen ikke har sørget for at den gjenlevende har kunnskap om testamentet, er det ugyldig. Da vil den vanlige arveretten til ektefellen gjelde fullt ut – i vårt eksempel: Lise får sin arv, og Dyrebeskyttelsen får ikke noe.

Det kan være vanskelig å avgjøre om den gjenlevende ektefellen i et slikt tilfelle har fått «kunnskap om» testamentet. Det er derfor lurt å få dette skriftliggjort. For eksempel kunne Lise fra eksemplet ovenfor gitt en erklæring om at hun har fått kunnskap om Haralds testament som sier at arven tilfaller Dyrebeskyttelsen. I noen tilfeller kan det imidlertid være tilnærmet umulig å få varslet ektefellen, for eksempel på grunn av akutt sykdom. I slike tilfeller er testamentet uansett gyldig. Lovgiver har nemlig tatt høyde for

176 | 5 arverett

dette og lagt inn et unntak: Plikten til å varsle: «[…] gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet.», jf. al. § 10, 1. ledd, 2. punktum.

Merk at en ektefelle ikke under noen omstendighet kan frata den andre ektefellen minstearven: Det følger av al. § 10, 2. ledd:

Et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet kan ikke fratas ektefellen ved testament.

La oss si at Harald etterlater seg kr 250 000 totalt. Hvis Harald har opprettet et testament der Dyrebeskyttelsen skal ha alt, og gir Lise kunnskap om dette, er testamentet uten virkning for Dyrebeskyttelsen: Kr 250 000 er under minstearven («seks ganger folketrygdens grunnbeløp»), og Lise arver hele summen. Lovgiver har villet beskytte gjenlevende ektefelle.

EKTEFELLENE ER SEPARERTE

Vil en gjenlevende tidligere ektefelle som er skilt fra avdøde, arve noe? Dette er det regler om i al. § 11, og svaret er nei. Dersom en som før var gift, men nå er skilt, dør, da arver den tidligere ektefellen ingenting. Den tidligere ektefellen er ikke «ektefellen» – det hjelper ikke å ha vært ektefellen til den døde. Fellesskapet som ekteskapet utgjør, er over. Derfor har ikke den som er igjen, noen arverett.

De reglene vi har sett på til nå, er grunnreglene om arv på bakgrunn av ekteskap. Men det er ytterligere to viktige forhold å være oppmerksom på når det gjelder ektefeller og arv, nemlig ektefelleskifte og uskifte.

DELING AV EKTEFELLENS FORMUE – EKTEFELLESKIFTE

La oss for et øyeblikk gå tilbake til familieretten. Vi husker fra familieretten at felleseiet, boet, skal deles når ektefellene skiller seg. Det skjer et ektefelleskifte. Hovedreglene om dette står i ekteskapsloven (el.) § 58.

Etter el. §§ 76 og 77 skal det også skje et ektefelleskifte når noen dør, og reglene for delingen av boet ved skilsmisse gjelder også for deling av boet ved dødsfall.

Dette betyr at når en ektefelle dør, så skal det først skje et skifteoppgjør. Her tar man inn felleseie, fratrekk for gjeld, skjevdeling og særeie – alt etter som hva som er aktuelt i dette ekteskapet. Når formuen er delt, vil man sitte

177 | 5 arverett Al. § 10, 2. ledd

Den avdøde kan ikke frata gjenlevende ektefelle minstearven

Skilte og separerte mister arveretten fra hverandre.

Ektefelleskifte av felleseiet (boet) gjelder også ved dødsfall