FAMILIERETT – BARN OG FORELDRE

Oppgaver

1. Hva er en konvensjon? 2. I menneskerettighetsloven § 3 står det at «ved motstrid» skal blant annet bestemmelsene i FNs barnekonvensjon gå foran bestemmelsene i annen lovgivning. Hva betyr dette? 3. Les prinsippet om barnets beste, artikkel 3 i FNs barnekonvensjon i den forkortede utgaven som er gjengitt på side 129 (3. TIL BARNETS BESTE). a) Forklar med dine egne ord hva dette betyr. b)Kan du komme på noen eksempler hvor det må tas hensyn til dette? c) Tror du man alltid er enig om hva som er «barnets beste»? Kan du komme på noen eksempler der det kan være uenighet om dette? 4. Hvilke seks hovedområder inneholder FNs barnekonvensjon?

4.3 Lovverket

Barnekonvensjonen står foran norsk lov. Det er bestemt i menneskerettighetsloven, som vi nettopp har sett. Dette er meget tydelig signal om at barns grunnleggende rettigheter skal stå juridisk sterkt. Prinsippet om barnets beste råder.

Stortinget har understreket dette ytterligere ved at Grunnloven i 2014 fikk inn en ny bestemmelse (Grl. § 104) som lyder:

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

131 | 4 familierett – barn og foreldre Grl. § 104

Barns grunnleggende rettigheter og prinsippet om barnets beste

De viktigste lovene i familieretten

BARNELOVEN (LOV OM BARN OG FORELDRE) (LOV AV 4. AUGUST 1981), FORKORTET BL.

Barneloven gir regler om foreldreskap (altså om hvem som har rollen som forelder til et barn), foreldreansvaret, plikten til å sørge for omsorg for barnet og om retten til samvær hvis foreldrene ikke bor sammen.

VERGEMÅLSLOVEN (LOV AV 26. MARS 2010), FORKORTET VGML.

En del personer har begrenset adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller råde helt over sine midler. Dette gjelder personer som ikke er myndige (altså dem som er under 18 år), og andre som av ulike helsemessige grunner ikke har full rettslig handleevne. De har i stedet en verge (som for unge mennesker normalt er foreldrene). Reglene om slike spørsmål finnes i vergemålsloven.

Å løfte barns rettigheter, inkludert prinsippet om barnets beste, inn i Grunnloven gir stor tyngde og kraft til budskapet om at barns interesser og behov skal være styrende. Likevel: Mange av de spørsmålene vi normalt møter i livet vårt på dette området, finner ikke svar på i barnekonvensjonen eller Grunnloven. Da er det i fremste rekke barneloven og vergemålsloven vi må gå til.

4.4 Litt historikk – gifte og ugifte foreldre

Tidligere var det juridisk forskjell på barn som var født utenfor ekteskap, og barn som var født av foreldre som var gift, altså i ekteskap.

Barn utenfor ekteskap hadde i utgangspunktet ingen arverett etter faren. Barna sto rettslig sett bare i forbindelse med moren og slekten til moren. Faren kunne «ta inn» barnet i sin slekt og gjøre det til sin arving – hvis han ville. Da måtte faren gjennom en erklæring offentliggjøre på tinget at barnet var hans.

132 | 4 familierett – barn og foreldre